På kanten av maskinvare-drømmen

Det er noe helt eget med maskinvare. I disse tider hvor det meste handler om algoritmer. kunstig intelligens og maskinlæring er det noe trygt og godt i det å observere nye, blanke deler, mindre og mindre prosesserings-teknologi, med rå kraft som resultat. Den stadige kampen mot Moores lov virker uoppnåelig helt til et nytt gjennombrudd skjer.

Først ute var Nvidia, som med sin nyeste RTX 3000-serie absolutt knuste den forrige generasjonen, og fikk alle som betalte i dyre dommer for grafikkort for noen måneder siden til å angre. Det var ikke bare forbedring, det var en regelrett grusing. Kort som fremdeles koster rundt 10.000 kroner blir slått av kort som koster halvparten.

AMD på sin side er på vei ut med en 6000-serie som virker å endelig kunne hamle opp med det nyeste Nvidia har å tilby, sågar kanskje til en billigere penge. Det er gode tider vi er i nå, og om noen måneder kan vi håpe og tro at vi igjen kan se en reell priskonkurranse blant GPU-produsentene.

Mistenkelig fraværende fra denne listen finner vi selvsagt Intel, som med sin 10. generasjon Core-prosessorer virker å ha falt et stykke bak konkurrentene. Ikke nødvendigvis i ytelse, men i et miljø der kontinuerlig forbedring er forventet, holder det ikke med teip og tyggegummi for å kalle noe nytt.

Verre for Intel er det derfor at Apple, av alle, har hevet seg på fremtidstoget med sin nye M1-prosessor. Tidlige tester viser at her er det en aldri så liten revolusjon på gang, og endelig skal legionene fra det halvspiste eplet stå på egne ben. Fra å virke som et genialt samarbeid har Intel mistet sin del av eplepaien, noe det virker som om Apple skal være godt fornøyd med.

Men, det finnes tydelige skår i gleden. For der selskaper som AMD og Nvidia frir til en utrolig mengde av bruksområder, plattformer, spillkonsoller og supercomputere, leker Apple alene i sandkassen. Det er hevet over enhver tvil at for Apple-brukere vil M1 stå som en bauta og et symbol på at skal du ha noe gjort riktig, får du gjøre det selv.

Men det er nettopp dette siste som er bekymringsverdig. Apple er langt fra kjent for å være det barnet som leker best med andre. Det er greit å trives i eget selskap, men da kan man heller ikke sammenligne seg med et pc-univers når man går ut og sier at M1 er raskere enn 98 prosent av alle bærbare pc-er solgt i fjor.

M1-arkitekturen markerer et tydelig veiskille for Apple, og det er tydelig hvor den veien går. Enveiskjøring til inngjerdete samfunn, som riktignok er proppet med flotte hus, god arkitektur og trygg fra omverdenen.

Dette er antageligvis farvel til Boot Camp og hackingtosh. Det er høyst sannsynlig (noe tidlige tester viser) at flere applikasjoner vil kjøre med elendig ytelse under M1, fordi de ikke er optimalisert av Apple selv. Vet du hvilke applikasjoner som ER optimalisert av Apple selv? Hint, du finner dem i Apple Store.

Foreløpig finnes Rosetta, i ny versjon, som skal kunne oversette og emulere X86-applikasjoner. Så langt har det gått langt fra smertefritt, og all fornuft, sunn eller ei, tilsier at Apple etter hvert kommer til å drepe kompatibilitet med X86-arkitekturen.

Da hjelper det lite å være det beste eplet i hagen, når du er det eneste som henger igjen i treet. Apple skal ha honnør for å satse på maskinvare og egen prosessorutvikling sammen med ARM, men det kommer bare så få til gode. Og dessverre ser det ut til at trenden fortsetter, og da vil kanskje resten av maskinvare-universet ikke komme Apple til gode heller.