KJØNNSVARIASJONER: Kvinner er langt mer skeptiske til digital distribusjon av helseopplysninger enn menn. Mens 50 prosent av mennene i undersøkelsen sier ja til dette, er det kun 40 prosent av kvinnene som er positive til digitale helseopplysninger. (Illustrasjonsbilde: Istock)

Med internett og mobil til bedre helse

Bedre folkehelse oppnås best med digital støtte, viser et kvart århundre med forskning.

Publisert Sist oppdatert

Man trenger ikke raptuser av Pokemon Go-typen for å få folk opp av godstolen og ut i aktivitet. Det holder med mobiltelefoner og tilgang til Internett. I alle fall på kort sikt.

- Internett-baserte og mobilbaserte opplegg kan hjelpe folk til å bli mer fysisk aktive, spise riktigere og oppnå moderat vekttap i løpet av tre til 12 måneder, sier Ashkan Afshin til Cellular News. Han har forfattet en artikkel basert på en gjennomgang av 224 studier. Afshin har medisinsk doktorgrad og er assisterende professor ved Universitetet i Washington i Seattle.

God effekt for vanlige folk

Artikkelen omfatter 23 år med forskning og er på trykk i fagbladet til den nordamerikanske hjerteforeningen, Journal of the American Heart Association. Alle skal handle om helseeffekter der digitalisering er brukt som virkemiddel for å øke aktiviteten hos voksne med normal helse.

Studiene skulle se på effektene der bruken av internett, mobiltelefoner, personlige sensorer og applikasjoner ble aktivt brukt for å endre adferd. Slik adferd kan være bedre kosthold, økt fysisk aktivitet, vekttap og reduksjon eller stopp i bruk av tobakk eller alkohol.

Virkemidlene kunne være rådgiving, dagsplaner, presentasjon av utviklingstrekk, og personlig motivasjon gjennom tekst- eller talemeldinger eller mobilapper.

Blant funnene var at de som tok i bruk Internett som verktøy fikk bedre kosthold, økte aktiviteten, reduserte vekt og/eller kroppsfett, reduserte tobakksbruk og kuttet overdrevent alkoholforbruk.

De som brukte mobil som verktøy, økte fysisk aktivitet og gikk ned i vekt eller fikk redusert kroppsfettandel.

Motivasjon en startfaktor

- Opplegg som inneholder elementer som å sette seg personlige mål og egenovervåking av utviklingen kombinert med flere typer kommunikasjon med skreddersydde meldinger ga best effekt. Mest effektiv var slike opplegg om de involverte profesjonelle helsemedarbeidere, sier Afshin.

- Helsemedarbeidere i førstelinjetjeneste kan bruke slike digitaliserte opplegg til å få folk til en mer helsesam livsstil og redusere risikoen for kroniske lidelser som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Mer forskning må til

Studiene omhandler digitalisering som verktøy for økt motivasjon blant voksne som allerede var klar for livsstilsendringer. De fleste studiene foregikk over kort tid, og som regel i land med gjennomgående høyt velstands- og utdanningsnivå. Der er gjerne motivasjon og forståelse bedre enn i andre sosio-økonomiske grupper.

- Gjennomgangen viser at det er store kunnskapsgap når det kommer til langtidseffekt av slik digital innsats. Vi trenger mer forskning blant andre grupper av befolkningen, som eldre eller innbyggere i vekstøkonomier. Også andre tilnærminger bør prøves ut for å se om det gir enda bedre effekt, poengterer Afshin.

For helsemyndigheter og andre med en agenda for bedre folkehelse viser studien at Internett og mobiler er en effektiv metode for å oppnå målet blant en stor gruppe samfunnsmedlemmer.