Nå smelter it og helse sammen

Tungregning tas aktivt i bruk for forskning på kreft. På Universitetet i Oslo har de utvidet Colossus til dobbelt ytelse. Colossus er den sikrede datamaskinen som gjør at forskning kan foregå på sensitive data.

- Nå tilbys det teoretisk 40 Teraflop for sensitiv medisinsk forskning, sier Hans Eide, gruppeleder for kompetansegruppen på tungregning.

Ett av målene er å forske på prostata og tarmkreft hvor gensekvensiering er vesentlig for å forstå forskjellen på friske og syke sekvenser. Stikkord er DNA og motstykket RNA. RNA er en kopi av DNA, men bare et lite bruddstykke. Oppgaven er å sørge for produksjonen av proteiner. Det er feil i kopieringen av RNA som blir til kreftceller.

- Vi har kjørt en pilot på bruk av Microsoft Kinect. Nå vil vi teste bruken på et sengerom, sier Terje Gårdsmoen, IKT-ansvarlig på Nye Sykehuset Østfold.

Kinect er Microsofts sensorteknologi forbundet med spillkonsollene Xbox. Xbox med Kinect skal brukes for overvåkning og registrering av data av pasienters fall fra sengen, for rapportering til helsepersonellet på vakt.

På Akershus universitetssykehus, Ahus, er det interesse for Hewlett-Packards helt nye nettbrett som er spesiallaget for bruk i helsevesenet. Brettet foretar avlesning av pasientens armbånd og får dermed korrekt informasjon som siden kan benyttes av forskjellige helseapplikasjoner.

Moderniseres

Bruk av nettbrett, tungregning og sensorteknologi er tre eksempler på nødvendig modernisering av teknologien i helsesektoren. Det er helt i samsvar med helseminister Bent Høies sykehustale i januar hvor det ble fokusert på seks mål som alle er avhengige at sykehusteknologien fungerer optimalt. Det krever fornying som har pågått i lengre tid.

Loven om innsyn i pasientjournaler trådte i kraft første januar 2015. Dette lovverket er nødvendig for å realisere Bent Høies visjon om ”Én pasient – én journal”.

- Både lovverket og moderniseringen er en forutsetning for at informasjonen følger pasienten rundt i spesialisthelsetjenesten, sier Olav Berg, assisterende IKT-direktør i Sykehuspartner og programdirektør for infrastrukturprogrammet.

Infrastrukturprogrammet er ett av seks program som er igangsatt i Helse Sør-Øst RHF. De andre programområdene omfatter kliniske systemer, radiologiløsninger, system for laboratoriedata, virksomhetsstyring og digital samhandling.

Samtlige programmer er avhengige av infrastrukturprogrammet. På samtlige vil Sykehuspartner være en viktig bidragsyter med hensyn til å tilrettelegge applikasjoner og teknisk utrustning for sykehusene.

-- Vi ser at det går i retning å utnytte kompetansen på tvers, og i større grad konsultere spesialister ved hjelp av samhandling som for eksempel bruk av Lync, forklarer Olav Berg.

Elektroniske meldinger

På Akershus universitetssykehus sendes det 140.000 elektroniske meldinger inklusive kvitteringer per måned. Det er elektroniske resepter, men de fleste er til den desentrale pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Sykehuset var tidlig ute med elektroniske laboratoriesvar.

- Ahus er en av sykehusene i Norge som er blant de fremste på elektroniske meldinger, understreker Sverre Andreas Knutsen, seniorrådgiver på IKT på Akershus universitetssykehus.

Det åpnes for finansiell leasing som endrer modellen for anskaffelse slik at det kan tilbys et større spekter av løsninger. Med 65.000 brukere kan man definere kategorier løsninger som kan finansieres over driften til sykehuset. Bruk av nettbrett med tilgang via app-er til nødvendige fagapplikasjoner i akuttmedisin er et slikt tilfelle.

Målet er mer tid til pasienten. Det krever enklere pålogging med færre passord, raskere svar fra applikasjonene og enklere tilgang til data. Forutsetningen er en oppgradert infrastruktur og felles kliniske løsninger slik at samhandling på tvers av alle helseforetakene i Helse Sør-Øst kan bli en realitet.

I den forbindelse må det defineres standardiserte grensesnitt i henhold til EH7 slik at det kan sendes standardmeldinger til primærhelsetjenesten. Elektroniske resepter må bli standard fra alle tilknyttet helsevesenet. At en øyelege ikke kan sende en elektronisk resept mens en fastlege kan, er merkelig.

Infrastruktur

- Alt du kan ta på er infrastruktur, fortsetter Olav Berg.

Eksempler er kabler i de mange datarommene og kabler brukerne har for tilkobling av sitt eget it-utstyr. Til nå har det vært et skille mellom medisinsk teknisk utstyr og datautstyr.

- Nå viskes det klassiske skillet mellom medisinsk teknisk utstyr og IKT ut. Det smelter sammen, forklarer Olav Berg.

Grunnen er at det medisinske utstyret fremskaffer data som trengs å bli bearbeidet av fagapplikasjonene i spesialisthelsetjenesten. I flere tilfeller vil det kreve tungregning på sensitive data.

Men det er en betydelig utfordring å smelte sammen it-utrustningen til de mange sykehusene som utgjør Helse Sør-Øst RHF. Grunnen er at tidligere ble sykehusene drevet uavhengig av hverandre. Sykehuspartner som er driftspartner for it-tilbudet til alle sykehusene, har derfor en betydelig jobb i å modernisere applikasjonene og it-utstyret det benytter.

- Vi sitter med en arv som er bygd opp på forskjellige måter og som ikke henger sammen, påpeker Olav Berg.

Oppgraderer

Som eksempel har mange av sykehusene i Helse Sør-Øst fortsatt Windows XP som ikke lenger oppgraderes av Microsoft. Det hadde også sykehusene i Helse Nord RHF som i 2012 startet arbeidet med å oppgradere. Valget ble Windows 7 fordi Windows 8 ikke var godt nok produksjonstestet.

Over 10.000 pc-er er nå lagt over fra Windows XP til Windows 7. Dermed har alle brukerne fått 64 bit datamaskiner. Konsekvensen var behovet for å fornye 3.000 maskiner. En av utfordringene var de 2.000 programmene som var installert på pc-ene. Dette antallet er blitt betydelig sanert som en følge av arbeidet.

Også Oslo universitetssykehus skal fornye samtlige pc-er i sykehuset. 18.000 datamaskiner skal oppgraderes i løpet av året 2015. Også disse skal benytte Windows 7, Office 2010, Outlook 2010 og nettleseren Explorer 11.

- Oppgraderingen av IKT-plattformen er den beste nyheten i historien til OUS. Datateknologisk lå vi ti år etter ved OUS-fusjonen. Nå gjøres det en helt nødvendig og etterlengtet modernisering, sier Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for legeforeningen ved OUS i en melding fra Sykehuspartner.

Filer lagret lokalt på C: vil ikke tillates. Lagring skal skje på hjemme eller fellesområdet sentralt. For en bruker blir det én arbeidsflate på samtlige maskiner og påloggingen skal gå mye raskere. For pålogging er en av tidstyvene for helsepersonell. Personlige innstillinger i programvaren vil følge brukeren uavhengig av pc og lokasjon.

- Ved årsskiftet vil majoriteten av pc-ene være skiftet ut. De fleste blir helt nye, men vi vil også gjenbruke de beste og nyeste av dagens maskiner, sier Bjørn Erikstein, administrerende direktør på Oslo universitetssykehus.

Utfordrende

Modernisering og tilrettelegging for et fremtidig målbilde er derfor utfordrende. Kostnadene ved oppgraderingen i Helse Nord RHF kom på 34 millioner kroner uten at det har gitt brukerne vesentlig bedre it-utstyr med unntak av de oppgraderte pc-ene.

Like fullt er slike oppgraderinger nødvendige. Kostnadene ved å ikke foreta forbedringene vil over tid bli mye større. Sikkerhetsbrist er den største utfordringen når svakheter som avdekkes ikke lenger forbedres på brukernes klienter.

Gammel infrastruktur går ut på dato. Gamle applikasjoner har en tendens til å overleve. Det skyldes brukernes behov og vaner. Sykehuspartner har derfor mange års jobb med å oppgradere og fornye datamaskineriet som omfatter datamaskiner, lagring, nettverk, pc-er, andre former for klienter som skrivere, og medisinsk teknisk utstyr.

Over årene har sykehusene hatt mange spesialløsninger. Et typisk eksempel er RIS/PACS (Radiology Information System / Picture Archiving System), det vil si applikasjonen som sørger for å arkivere og tilrettelegge røntgenbilder for tolkning. Typiske leverandører har vært Agfa, Sectra og Siemens som nå er blitt til Cerner.

Som ett av tiltakene vil det bli standardisert på ett røntgensystem i Helse Sør-Øst, kanadiske Carestream på de rundt 35 sykehusene. Kontrakten løper frem til 2022.

For det er vanskelig å få fjernet gamle systemer hvor mange ikke lenger er kommersielle. I flere tilfeller er applikasjonen nøye knyttet til datamaskinens underliggende programvare som eksempelvis operativsystemet.

Dataene må minimum kunne leses, men de bør kunne flyttes. Kanskje er ikke det mulig i alle tilfeller. Derfor er det en utfordring å få sanert gamle systemer.

Felles løsning

- Det skjer et paradigmeskifte knyttet til vedtak i fornyingsstyret. Vi skal bygge en felles løsning, understreker Olav Berg.

Den omfatter Regional klinisk løsning, RKL, som definerer kjernesystemene som er felles i  Helse Sør-Øst RHF. Disse omfatter pasientjournal, røntgensystem, laboratoriesystem, medisinsk kurve pluss noen mindre systemer som fødesystemet Partus.

Men det trengs også spesialsystemer som Microsoft Kinect som bidrar til kvalitetsreformen ved å rapportere en fallsituasjon og hvor Xbox med Kinect benyttes av helsepersonellet hvor spillteknologi er en viktig del av opplæringen.

Andre spesialiteter er IBM avanserte analysemaskin Watson som kan bidra til å definere mer presise diagnoser basert på symptoner og erfaring fra hele verden i forhold til et sykdomstilfelle hvor det utnyttes en ontologi for å redusere datasøket. Watson er typisk en skytjeneste. Alle applikasjonene til Helse Sør-Øst må også leveres som en skytjeneste fra de to datasentrene SDS1 og SDS3.

En annen helt nødvendig skytjeneste er økonomistyringen. Oracle E-business Suite ble valgt på Akershus universitetssykehus. E-Business Suite skal innføres som felles innkjøps, logistikk og økonomistyringssystem. Nå tilpasses det kravene til Østfold sykehus.

En av de viktige forutsetningene for utveksling av data og kompetanse er nettverket mellom alle sykehusene og datasentrene. Det er behov for store datamengder mot omverden hvor det er mange ulike aktører.

Fleksibilitet

- Vi må tenke fleksibilitet og bygge infrastrukturen slik at den kan videreutvikles til fremtidige behov, påpeker Olav Berg.

For før var nettverket tilpasset mindre virksomheter, nærmest avdelingskontorer med mange lokale nett. Nettet var ikke særlig robust med hensyn til tilgjengelighet.

- Vi bygger et høykapasitets datanettverk på tvers av alle helseforetakene. For å bygge det har vi benyttet Norsk Helsenetts avtaler. For vi har førti datarom og vi trenger datarom av høyere kvalitet. Vi flytter derfor datarommene ut fra der de er til to steder i Oslo-området. I tillegg har vi ett datasenter for Recovery, forklarer Olav Berg.

To moderne datasentre skal sørge for nødvendig kapasitet til alle applikasjonene. Datasentrene er overlatt til leverandører i markedet som må levere i henhold til tjenesteavtaler.

Leverandørene er konkurrenter så Sykehuspartner får anledning til å måle kvaliteten på de forskjellige leveransene. Sentrene ble etablert raskt. Det tok kun et halvt år fra konkurransegrunnlaget ble sendt ut i 2013 til det nyeste datasenteret SDS3 var etablert. To uavhengige fibertilkoblinger var klar i februar 2014.

- Vi har katastrofesikring gjennom god fysisk sikring og redundans på utvalgte løsninger. Vi har lokal og fullverdig failover av Dips. Tre uavhengige dieselaggregater sørger for at IKT-utstyret ikke stopper å virke, påpeker Olav Berg.

I tillegg til de to uavhengige datasentrene har Sykehuspartner en reservesentral som sørger for ytterligere sikring. Denne sentralen er plassert i datarommet til ett av sykehusene.

Selv om strømmen blir borte over store deler av landet skal en lokal ”failover” bidra til at data kan leses slik at sykehuset kan drive i 24 timer.

Høyhastighetsnett

- Helse Sør-Øst etablerer et høyhastighetsnett for å kunne oppfylle sine målsettinger om effektive og sikre IKT-tjenester, forsikrer Olav Berg.

Til datasentrene er det lagt mørk fiber som Sykehuspartner kontrollerer med nødvendig redundans slik at enkle brudd ikke skal kunne skje. Nettverket strekker seg fra Kristiansand og Arendal i sør til Gjøvik i innlandet og videre til Moss og Kalnes i øst.

Tolv kjernerutere sørger for et redundant samband med tilstrekkelig kapasitet. De plasseres i egne datarom. Det vil standard bli 10 Gbit per sekund overføring til forskjell fra dagens nett som er på 100 Mbit per sekund, alternativt 1 Gbit per sekund.

Det er enkelt å oppgradere overføringen til 100 Gbit per sekund. Sannsynligvis benyttes det Metro Ethernet for dataoverføringen.

- Vi har bygget et kjernenett basert på sort fiber mellom alle våre knutepunkter, påpeker Olav Berg.

Fra knutepunktene som baseres på avansert Cisco-utstyr, kobles nettet videre i de forskjellige helseforetakene som eksempelvis OUS, Oslo Universitetssykehus som har et eget nett internt mellom de mange byggene som utgjør sykehuset. Ved hjelp av datanettprotokollen BGP, Border Gate Protocol, knyttes det interne nettet til kjernenettet.

Som en del av moderniseringsprogrammet skal telefonisystemet oppgraderes, for Sykehuspartner driver i praksis eget televerk med rundt 200 televerk basert på analog telefoni og ISDN (Integrated Services Digital Network).

Som en del av moderniseringsprogrammet er det derfor en omfattende totalforespørsel ute som omfatter datasenter, nettverk, periferiutstyr som klienter, og telefoni. Håpet er at det vil være en totalleverandør, eksempelvis IBM som vil støtte seg på en rekke underleverandører. I løpet av 2016 vil det bli en avklaring.

- Taletjeneste er det viktigste. Uten at vi kan snakke sammen må sykehusene stenge, sier Olav Berg.

Nye klienter

Nye klienter er under innføring. På Akershus universitetssykehus og Vestre Viken i Drammen er piloter på pc-er og nettbrett. I den forbindelse er HP Elitepad 1000 G2 Healthcare spennende.

To av overlegene ved Ahus har fått Elitepad til utprøving. Med rem under brettet kan brettet tilpasses både venstre og høyrehendte. Remmen hjelper å støtte Elitepad på underarmen slik at helsepersonellet kan jobbe ved å trykke på skjermen eller bruke penn.

Med en vekt på 1,1 kilo er armen nødvendig. Vekten skyldes at det er mye funksjonalitet som skanner og at innpakningen svarer til militære standarder på robusthet. Som alt annet medisinsk utstyr kan Elitepad renses i sprit for å bli kvitt bakterier.

Elitepad kan tenkes brukt til to forskjellige formål. Det ene er intensivbehandlingen, det andre er oppfølgingen. I begge tilfeller er pasientjournalen viktig.

- Dips som verktøy er bra, fremhever Frode Reier-Nilsen, overlege på kardiologisk Torax ved Ahus.

Torax omfatter bryst og lunge. I forbindelse med bruk er det viktig å få ned påloggingstiden, for autentisering skjer ved bruk av legens eller sykepleierens smartkort.

Men før intensivbehandlingen forgår det triagering, det vil si sortering og prioritering av skadede for behandling. Da er det viktig med tidligere sykehushistorie, medikamentbruk, lesing av røntgenbilder, evnen til å rekvirere blodprøver og henvisning til ny røntgen.

Må ha app-er

Nettbrettet må derfor ha app-er som henter opp alt det medisinske personellet trenger for å gjøre jobben. Det omfatter pasientjournalen Dips, en røntgenbildeleser, bestilling av tjenester som portør, og oppskrift på medisinske og kirurgiske prosedyrer. Henvisningen til røntgen er en bra funksjon i Dips. Nye blodprøver tas alltid. Også til det benyttes Dips.  

Selv om nettbrettet Elitepad er et spennende fremskritt som grunnlag for arbeidsoppgavene må leverandørene av de medisinske applikasjonene tilpasse seg brettet. Det blir en ny utfordring for mange av leverandørene som Imatis for logistikk og Dips for pasientjournal.

Brettet er på 10,1 tommer benytter Microsoft Windows 8.1, en Intel Atom prosessor og 4 GB minne.

Det har en skanner som kan lese strekkoder tilhørende pasientarmbånd og trådløs kommunikasjon. To kameraer benyttes ett for video som Skype. På baksiden sitter det en smartkortleser slik at alle brukerne lett kan autentiseres.