STARTET DIALOGEN: IKT-Norge startet dialogen mellom de største partiene og bransjen dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, her ved Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet, og Heidi Nordby Lunde fra Høyre. (Foto: IKT Norge).

IKT-Norge sparket i gang dialogen

De første tegnene til digitale skillelinjer.

Publisert Sist oppdatert

Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, og tre dager før vi fikk ny regjering inviterte IKT-Norge til dialogmøte mellom politikere, bransje og fagforeninger for å starte diskusjonen om digitalisering med et nytt regjeringsprosjekt.

Dialogmøtet var delt i to, med en samtale mellom Heidi Nordby Lunde fra Høyre og Trine Lise Sandnes fra Arbeiderpartiet, før topplederne fra henholdsvis Crayon og Visolit møtte LO og Nito til samtale etter at politikerne var ferdige.

Leder av IKT-Norge, Øyvind Husby, åpnet dialogen med å peke på at Norge har verdens beste digitale infrastruktur og er nummer en i Europa på bruk av skytjenester. Like fullt mangler 240.000 husstander mulighet for høyhastighets internett, og norsk eksport er svekket. Vi har underskudd på handelsbalansen for første gang på mange år. Vi har også en dramatisk mangel på kompetanse.

Politiske skiller

Selv om vinkelen mellom kursen til AP og Høyre på digitalisering ikke akkurat er 90 grader, er det tydelige nyanser, som antagelig vil gi seg utslag i hvordan politikken for digitalisering kommer til uttrykk. For mens Høyre har hatt en egen digitaliseringsminister, heller AP mer i retning av at digitalisering gjennomsyrer alt de skal drive med, og følgelig ikke krever en egen post.

Det offentlige er den største oppdragsgiveren til norsk it-sektor. Arbeiderpartiet er opptatt av at staten skal eie det som utvikles for dem. De er også bekymret for at informasjon lagres og havner på et lite antall hender internasjonalt, og ønsker å ta tilbake og eie egne opplysninger. Høyre på sin side, er mer interessert i at norske innovasjoner skal finne internasjonale markeder.

Og mens Arbeiderpartiet pekte på hvordan NAV, skatt og Oslo Kommune har digitalisert med suksess, er Høyre bekymret for manglende incentiver til å gjøre omstillingene teknologien gir oss mulighet til andre steder. De automatiske ostehøvel-kuttene de borgerlige innførte under sin periode for å tvinge fram smartere måter å jobbe på, er et av virkemidlene den påtroppende regjeringen har signalert at skal fjernes.

Heidi Nordby Lunde slo et slag for viktigheten av EØS-avtalen også. Hun beskrev tilgangen på arbeidskraft derfra som en regelrett forutsetning for å opprettholde kunnskapsnivået og innovasjonstakten i Norge i dag.

Felles for de begge er en sterk tro på at it kan bli en viktig eksportnæring for Norge i årene som kommer, men der slutter også enigheten. Mens Høyre lanserte en datasenterstrategi som skal skaffe oss mange nye arbeidsplasser, har Arbeiderpartiet programfestet at

Flere statlige ansatte?

Fagforeningssiden er tydelig opptatt av at det offentlige ikke bare bør belage seg på innleid kompetanse, og at det offentlige bør styrke egen kompetanse. Ikke bare for å bli bedre bestillere, men også for å ha ansatte som får eierskap til prosjektene og kan følge prosjektene helt fra ide til drift.

Samtidig viste både representanten fra LO, spesialrådgiver Kjetil Staalesen, og NITO, president Trond Markussen, stor forståelse for at it-kompetanse er en knapphetsressurs i dagens Norge, og at det følgelig er et behov for at hoder kan flyte i markedet til der det er behov. Det var til og med enighet om at dette kompetansehullet kunne tettes med innleid kompetanse fra andre land.

Samtlige, gjennom alle leddene av dialogen, syntes imidlertid enige om en ting – vi trenger flere dyktige it-hoder, og det haster. Fra næringslivssiden ble det pekt på at den nye oljekrisen er mangelen på kompetanse.