- Det blir få faxer til jul

- Volumene i meldingsbruken hos Norsk Helsenett viser betydelig fremgang, sier programleder Kirsti Kierulf i Kommit.

Hun forteller at meldingstjenestene mellom statlige helseinstitusjoner og kommunale helsetilbud fungerer. Mye skyldes at Kommit har fått på plass et nettverk med såkalte "kom ut eksperter", det er mennesker som støtter brukerne av Norsk helsenett og PLO-meldinger (kommunale pleie- og omsorgstjenester). Ekspertene hjelper kommunene i sin region. De er ansatt i kommunene, men finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet.

- Kompetansepersonene i kommunene, som har jobbet med utrullingen av norsk helsenett i kommunesektoren, er viktige ehelse-eksperter rundt om i landet. Infrastrukturen er på plass og meldingene går. Nå kan vi begynne arbeidet for å fylle på mer volum. Og vi har nok å ta av. Det finnes en liste med over 110 meldinger som skal digitaliseres, sier Kierulf.

Ikke samhandling

Meldingssytemet til Norsk Helsenett har ingen intelligens og bedriver ingen informasjonsbehandling - en helt ordinær, men svært sikker, meldingstjeneste for pasientinformasjon. Målet er at sykehusene og det kommunale tjenestetilbudet kan oppdatere hverandres it-systemer. Legen på sykehjemmet har per i dag ingen tilgang til en pasients sykehusjournal, eller motsatt. Dermed er det ingen samhandlingsplattform.

- Meldingen som i dag går er et steg på veien til målbildet om en pasient - en journal, sier Kierulf.

På spørsmål om hun mener en sammenslåing av helseregionene (se egen sak) vil gjøre veien til målet kortere, svarer Kierulf:

- Vi er i en innovativ fase. Ingen har svar på hvordan dette vil se ut, og da er ulike tilnærminger fra de ulike helseregionene bra. Det skaper innovasjon.

- Men vil det ikke være enklere med samme system?

- Jeg er ikke så opptatt av å ha samme system. Men det å gjenbruke data på tvers av plattformer, på en sikker måte, er mer veien å gå.

Hun mener infrastrukturen som er bygget opp rundt meldingstjenestene kan brukes til informasjonsflyt mellom institusjonene. Nå sendes informasjon som; Her kommer en pasient, medisiner, diagnoser, rapport etc. Men tilgang på tvers av tjenestene til en felles journal, er fortsatt i støpeskjeen.

Meldinger brer om seg

- Det er ikke så mange systemer, det er ganske greit å forholde seg til. Meldingstjenesten er en god plattform for videre utvikling. Og vi nærmer oss nå en dekning på 80 prosent av kommune før jul.

- Faxen blir snart borte?

- Det blir ikke så mange fakser til kommende jul. Der det blir stående fakser i 2015 er det spesifikke systemer som vi jobber med. Det store antallet mennesker har nå dette elektronisk, sier hun.

- Er det stor forskjell på hvor langt sykehusene har kommet?

- Det er stor forskjell mellom de ulike foretakene og ulike modeller for hvordan de digitaliserer. Ingen sitter på den fulle sannheten. Sånn sett er det bra man har etablert Nasjonal IKT - da har Kommit en statlig motpart i Nasjonal IKT.

- Er det stor forskjell på hvor langt kommunene har kommet på digitaliseringen?

- Ja, i høyeste grad. Det er stor variasjon, en og samme løsning passer ikke alle. Og av de gjenværende 20 prosent av kommunene er det mange små.