Mener norsk helse-it er puslete

Norge sliter med digitalisering av helsevesenet. Det hevder Helsedepartementets Bjørn-Inge Larsen.

Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgstjenesten i Norge utgjør 11 prosent av alle årsverk og vokser. 16 prosent av alle ungdommer som er under utdanning kommer til å jobbe i helsevesenet når de er ferdige. Sektoren er altså enorm og i tillegg er den kronglete organisert. Primærhelsetjentesten utgjør hele 140.000 årsverk (blant annet alle landets fastleger og fysioterapauter) og styres av kommunene. Resten er underlagt staten gjennom helseforetakene. Men de henger jo likevel sammen. Det er en styringsutfordring.

Dette var bakteppet da departemenstråd i Bjørn-Inge Larsen i Helsedepartementet i går besøkte Difis digitaliseringskonferanse for å fortelle om hvor utfordrende det er å digitalisere helsevesenet i Norge.

Han innrømmer at vi så langt har slitt på dette området og at vi ligger puslete an sammenlignet med mange andre land. En av årsakene er organiseringen vi har valgt med sterk kommunal styringsrett, mener han.

- Det gjør dette til et broket bilde. Vi har blant annet 20.000 beslutningstagere for it-bruk, sier Larsen, som mener nettopp det gjør det mer enn utfordrende å få et helsevesen som går i takt og i samme retning på it-området.

Manglende standardisering

Larsen påpeker likevel at Norge kom tidlig i gang på blant annet elektroniske pasientjournaler. Problemet var at disse initiativene skjedde på mange ulike steder uten en overordnet tanke.

- Det har vært liten grad standardisering eller normering på at programmene skal kunne kommunisere med hverandre, sier Larsen.

At staten har tatt over ansvaret for helseforetakene har bedret situasjonen noe, men det store bildet er likevel at it-løsningene i helsevesenet ikke snakket med hverandre. I tillegg er de ulike fag- og journalsystemene utviklet basert på gamle arbeidsrutiner, og ikke basert på en digital tankegang.

- Vi jobber fremdeles etter modus av det skrevne ord, sier Larsen som peker på at det gjør det vanskelig å bruke dataene i systemene til nyttige ting fordi de ikke er satt i rubrikk eller kategorisert.

- Vi har noen grunnleggende digitale økter foran oss. Selv om det har blitt prøvd å koordinere helsehelsetjenesten må vi likevel kunne si at de grepene vi har tatt har ikke gitt oss en tjenester som kommuniserer på en god måte. Det er det svakeste vi gjør i helsevesenet i dag, sier Larsen.

Veien videre

Veien videre mener Larsen må preges av en større grad av overordnet organisering. Strategien slik den er utformet nå, vil ikke bringe det norske helsevesenet i mål, slår han fast.

- Ikt i kommunene er særlig vanskelig for oss. Vi må kanskje stille krav om hvordan ting skal gjøres, for eksempel utvikle porteføljer av løsninger som må brukes. Vi går i dialog med departementet og Difi om dette. De motstridende interesse må ryddes av veien, sier Larsen.