- Meningsløst med fire helseregioner

Han trekker frem visjonen om ”én pasient – én journal”.

- Det er ikke noe i veien for at alle sykehus i Norge har samme journalsystem. En database på fem millioner mennesker er jo ikke stor i det hele tatt, sier Andersen.

LES OGSÅ: - Ikke optimal ressursbruk

- En region holder

Espen Andersen holdt foredrag og deltok i paneldebatten under årets Healthworld-konferanse i regi av Computerworld i september. Han deltok i en diskusjon med de øverste it-ansvarlige for de fire helseregionene.

Det første Andersen sa på scenen var: ”Hvorfor i all verden er dere fire stykker? – det burde bare vært én av dere”.

Overfor Computerworld utdyper Andersen:

- Vi er et lite land. Og det sitter masse småkonger rundt omkring. Fem millioner mennesker er ingen stor helseregion. Slå de sammen og sats på felles systemer for sykehusene fremfor at dagens fire regioner skal styre sin egen it-utvikling.

Helse Størst

Andersen mener rett og slett at Helse Sør-Øst, eller det han kaller Helse Størst, bør sluke de andre regionene.

- Det it-systemet som har flest brukere vinner, det må de andre også bruke, sier han og fortsetter:

- Bare det å ha tre anbudsprosesser mindre vil gi store besparelser. Dessuten har antallet administratorer vokst betydelig med dagens modell – ved at alt ganges med fire. I en ny modell kan it-systemene også ta over veldig mye.

- Tror du én felles helseregion for hele landet er sannsynlig i løpet av noen få år?

- Det kommer til å sytes frem og tilbake. Og en modernisering kommer til å ta for lang tid og koste mye penger. Det koster å gjøre feil. Regionene burde aldri vært etablert da man i sin tid tok ansvaret fra fylkeskommunene.

- Isolert sett fornuftig

Oddbjørn Schei er administrerende direktør i Helse Nord IKT. Han ønsker ikke uttale seg om en region er bedre enn fire, da han mener politikerne må svare på det.

Han mener imidlertid tanken om felles systemer er god.

- Isolert sett er dette fornuftig, men det er lett å undervurdere at felles it-systemer også betyr standardiserte arbeidsprosesser. Vi må man begynne med arbeidsprosessene og så må it støtte disse.

- Motsatt er tungt. Helse Nord etablerer i disse dager et felles system for blant annet pasientjournal, røntgen og lab for hele regionen. Den tyngste jobben ligger imidlertid i implementeringen og få folk til å jobbe på samme måte, fortsetter Schei.

Jobbe felles

Det er nærmere 130.000 ansatte på landets sykehus. Det å implementere felles prosesser for alle landets sykehus mener Schei blir krevende. Det vil ta tid, men ikke umulig å få til.

- På sikt ser jeg definitivt fordelene med felles it-systemer for Helse-Norge. Men det kompliserer bildet ytterligere at det ikke bare er sykehusene vi her snakker om, sier Schei.

Han trekker frem fastlegene og de kommunale helseinstitusjonene.

- Fastlegene og kommunehelsetjenesten burde hatt samme journal som sykehusene for å sikre informasjonsflyten. Det står høyt på vår agenda å få dette til, sier Schei.

Han mener den meldingsbaserte informasjonsflyten man i dag har mellom sykehusene og kommunale tjenester er bra - eller i alle fall bedre enn papir. Men som han sier: Dårligere enn ett felles system.

- I dag bruker vi betydelige ressurser bare for å følge opp feil i meldingstjenesten, og antall årsverk på dette øker stadig. Ett system er å foretrekke.

- Ikke krampaktig i mot

- Vi må huske på at både regionene og sykehusene i Norge har forskjellige utgangspunkt. Sykehusene har ulikt utgangspunkt både teknologisk og medisinsk faglig, sier Jan Eirik Thoresen som er assisterende eierdirektør i Helse Midt-Norge.

Han sier at man i Oslo har gjort sine valg basert på behovene ved Oslo Universitetssykehus, og de selv vil gjøre valg basert på hvordan statusen er i Midt-Norge.

- Jeg er ikke like sikker på at svaret er samme system. Det viktigste er at man skal kunne dele informasjon, strukturert lagring og klinisk beslutningsstøtte og vi bør legge krav for å få dette til. En slik tilnærming mener jeg kanskje er raskere og rimeligere enn at alle skal bruker det samme, sier han og legger til:

- Vi vil ikke ha gamle felles systemer bare fordi de er felles. Jeg er ikke krampaktig i mot, men det må løse det vi ønsker oss.

- Er behovene annerledes i Midt-Norge?

- Nei, men sykehusene og primærhelsetjenesten har sine behov. Det viktigste er muligheten for å dele informasjon uavhengig hvor langt man har kommet med digitaliseringen.

- Trenger vi fire regioner for å få det til?

- Nei, det gjør vi ikke. Men vi trenger mange sykehus som har sine behov, og det handler ikke om regionen, men pasientene. At det skulle bli bedre og billigere med ett system tror jeg ikke. Kostnadene ligger ikke i kjøp av et system, men implementeringen.

Thoresen trekker i likhet med Schei inn utfordringen med å samhandle med kommunene. Også i Helse Midt-Norge jobbes det med å få både fastleger, kommunale helseinstitusjoner og private helseaktører inn i folden.

- Ville det ikke vært enklere, også for kommunene, om sykehusene hadde ett system og så diktert staten kommunene og fastlegene til å bruke det samme?

- Det kan man kanskje si, men det må nok i så fall bli en politisk beslutning og gjennomføringen synes heller ikke lett, sier Thoresen.