Spår pille-robotenes inntog

TRONDHEIM: Spådommen kommer fra Toril A. Nagelhus Hernes, professor ved NTNU og forskningssjef for medisinsk teknologi ved SINTEF Helse i anledning 50-årsjubileet til Norsk Forening for Automatisering 10. oktober.

- Det største fremskrittet i denne perioden har vært utviklingen av nye diagnostiske metoder, som gjør det mulig å behandle sykdom langt tidligere og bedre enn før, fastslår Nagelhus Hernes i jubileumsåret.

Tidlig diagnostikk

Som foreningens ekspert innen medisinsk teknologi og kybernetikk – vitenskapen om styring og regulering i maskiner og levende systemer, referanserammen for moderne datavitenskap – har Toril A. Nagelhus Hernes deltatt aktivt i utviklingen innen dette spenningsfeltet mellom teknologi og medisin.

På spørsmålet om hva som er det største medisinskteknologiske fremskrittet i foreningens første femti år, svarer hun uten å blunke; innføringen av nye og bedre diagnostiske metoder – som for eksempel MR og ultralydteknologi – som gir informasjon og kunnskap om organfunksjon og utbredelse av blant annet kreft og hjerte- og karsykdom på et tidlig stadium i utviklingen.

På behandlingssiden trekker hun frem minimal invasive teknikker, som for eksempel kikkhullskirugi og bildestyrt kirurgi. Slike teknikker har sørget for bedre behandling av pasientene. De restitueres nå langt raskere, de kan i større grad ta bedre vare på seg selv etter et inngrep – og de kommer langt raskere ut av sykehus enn før.

Kunnskapen om genene og kroppens mekanismer er etter hennes syn også blant de største fremskrittene som vil få stor betydning for fremtidig diagnostikk og behandling.

Pilleroboter

I fremtiden tror Nagelhus Hernes at det i økende grad vil bli utviklet ulik støtteteknologi, som gjør det lettere for kronisk syke å bo hjemme. Biosensorer som brukes inni og utenpå kroppen, vil spille en sentral rolle – både i og utenfor sykehus de neste femti årene.

- Sensorer som sier fra når noe er galt, vil gjøre det mulig kontinuerlig å monitorere hjemmeboende pasientgrupper samt tilby raskere og bedre hjelp ut ifra behov. Tilsvarende vil det på behandlingssiden utvikles nanomedisin og miniatyriserte systemer – for eksempel mikroroboter i pilleform som svelges – som så kan hjelpe oss i diagnostiseringen og utløse tilpasset mengde medikamenter på spesifiserte steder inni kroppen mens du er i full aktivitet med dagens gjøremål. Det er nok noen tiår frem i tid, spår professoren.

Gjennom EUs forskningsprogrammer samarbeider allerede norske forskningsmiljøer med europeiske universiteter og industri i utviklingen av slike mikrosystemer for medisinske anvendelser. Prototyper er allerede under utvikling og uttesting.

Presser grensene

I mellomtiden bidrar hun og hennes kolleger i en rekke utviklings- og forskningsprosjekter i samarbeid med St. Olavs Hospital og den medisinsktekniske industrien.

Blant prosjektene er en kontinuerlig utvikling av fremtidens operasjonsstue, der medisinsk personell og teknologer sammen pusher dagens grenser for å utvikle metoder for skånsom behandling – til beste for dagens og morgendagens pasienter.

Norsk Forening for Automatisering (NFA) ble formelt stiftet 10. oktober 1958. Dagen markeres på samme dato femti år senere. Foreningens direktør, Lars Annfinn Ekornsæter, forteller at foreningen favner mange bransjer: Blant annet legger man vekt på å skape møteplasser for teknologer og helsepersonell.

NFA er, ifølge foreningens egen internettside, det viktigste forumet for automatisering og industriell IT i Norge. NFA har som formål å fremme samarbeid mellom norske fagmiljøer, være et talerør for faget, bidra til kompetanseheving samt styrke det norske fagmiljøets internasjonale kontakter og innflytelse.

Denne artikkelen har stått i Computerworlds bilag It-helse.