UTFORDRING: Helse-Norge har viktige utfordringer når det kommer til helsekøer, behandlingstid og proaktivitet, skriver artikkelforfatterne.

Tunge og lette it-systemer må kunne snakke sammen

Kjære Bent Høie, det er på tide å tenke nytt rundt it innen helsesektoren i Norge. Skal vi bedre brukervennlighet og fortsatt ha trygge, stabile systemer er vi nødt til å ta i bruk et nytt begrep: «Mellomvekts-it».

Publisert Sist oppdatert

Men først litt bakgrunn: Alle sykehus har store, tunge it-løsninger som skal fungere på tvers av helseforetakene. Dette er tungvektssystemer, og det må det må vi fortsette å ha. Dette er livskritiske tjenester som alltid skal fungere. Men det er tungvint å bruke disse systemene. Det gjelder for alle involverte parter, som helsepersonell, pasienter og sykehusene imellom.

Vi tror at vi kan gjøre disse tunge systemene smartere ved å flette dem sammen med de lette systemene du og jeg er vant til å bruke i vår hverdag.

De siste årene har det kommet mye god smart teknologi innen helse til privat bruk. For eksempel har den jevne bruker både smartklokke og -telefon, fitbit, wii-fit, og apper innen helse, trening, kosthold og for medisiner. Dette kalles ofte for lettvekts-it.

Brukerne loggfører og har apparater som følger puls, antall skritt om dagen, hva man spiser, hvordan man trener og mye mer. Som diabetiker følger du med på blodverdier selv, og som kols-pasient og som kroniker finnes det masse selv-sjekker du kan gjøre hjemme. Det betyr at pasienter og brukere allerede i dag samler inn helsedata som de tunge systemene aldri får. Ikke sjelden kan det oppleves som at pasienten har bedre oversikt over egen helse enn det fastlegen har.

Men tenk om vi enkelt og sikkert kunne gitt mye av denne informasjonen til fastlegen eller til de tunge systemene? Kanskje vi kunne spart oss masse reaktiv behandling og kanskje vært proaktive? Tenk om fastlegen kunne sagt ifra til pasienten når det dukket opp noe unormalt?

Byråkrati

Vi må se på mulighetene ved å integrere lettvekts-it-systemer som de pasienten har på armen, med en slags portal som de tunge systemene kan hente informasjon fra. Det vil si: Ikke se på hvordan armbåndet kan snakke med pasientens journal. Vi burde se på hvordan armbåndet kan snakke med en portal som journalen til pasienten kan hente utdrag fra når sykehuset etterspør det. Vi burde altså se på hvordan alt som følger og monitorerer pasienten, kan snakke med denne portalen.

Men: Det finnes mange grunner til å ikke integrere lettvekts-it direkte med tungvekts-it. Hvordan skal versjonshåndtering av apper og smart teknologi kunne fungere inn mot tungvekts-it-systemer som lages av store utilnærmelige software-leverandører? Hvordan skal dette finne sin vei gjennom testregimene, og ikke minst hvordan skal Samsung, Apple, Google og Nintendo sørge for at de møter det norske personopplysningsvernet? Det er så mange enorme byråkratiske utfordringer med å knytte en pasients smartklokke opp med dennes journal at den ballen bør få ligge.

Mellomvekt

Derfor ønsker vi gjerne å introdusere et nytt begrep: «Mellomvekts-it». For det er her nøkkelen ligger.

Vi ønsker å invitere deg, Bent Høie, og Helsedepartementet til en løsningsfokusert debatt rundt hvordan en mellomvektsportal kan se ut. Sopra Steria har flere omfattende ideer til hvordan dette kan gjøres, hvilke tjenester som kan lages, hvilke behov som kan dekkes, og hvilke metoder vi kan benytte oss av for å få til integrasjon av smart teknologi og data uten å bryte med personvern og norske retningslinjer.

Helse-Norge har viktige utfordringer når det kommer til helsekøer, behandlingstid og proaktivitet. Sopra Steria har, som en leverandør til helse-Norge, et samfunnsansvar for å bidra til å løse nasjonale helseutfordringer. Det ansvaret tar vi gjerne.

Mvh.

Gunnar Mørne, sektordirektør for helse i Sopra Steria

Jørgen Rørvik, seniorrådgiver innen helsesektoren i Sopra Steria