Vektlegger informasjonskvalitet

Universitetssykehuset Nord-Norge med dansk løsning som skal bidra til bedre beslutninger.

Publisert Sist oppdatert

UNN-KIS (Universitetssykehuset i Nord-Norges kvalitets informasjonssystem) er i tillegg til de andre helsefaglige applikasjonene som eksempelvis Dips for elektronisk Journal.

- Vi har lagt vekt på å utvikle ledelsesinformasjon med fokus på kvalitet. Det er en lang vei å gå, sier Marit Lind, assisterende direktør i UNN.

Sitter sammen

- Det unike er at klinikere som leger og sykepleiere sitter sammen med datateknikere og diskuterer hva som er målet. Det er brukt mye tid på å jobbe frem definisjoner på hva de ønsker å se, fortsetter Marit Lind.

Å jobbe med pasientforløpet for lungekreft er ganske tverrfaglig. Hvor lang tid skal det kunne gå før henvisning til CT (Computer tomografi). Ved å jobbe tverrfaglig med slike spørsmål har UNN fått ned tiden på kreftforløpet ganske drastisk.

KIS har lav brukerterskel. Det skal være enkelt for en bruker å endre på indikatorer ute i systemet. I juni var det 13 – 14 indikatorer.

Det elektroniske pasientjournalsystemet Dips som benyttes av samtlige sykehus i Nord Norge, skal samkjøres i løpet av 2016 med nye versjon (Arena) og harmonisering av sykehusstrukturene. Er det Sykehus, klinikk, avdeling, seksjon og post, eller er det andre inndelinger? Klinikk er organisert på ulike nivåer. Team og operasjonsstue er to inndelinger.

- En utfordring har vært å måle en verdi opp mot noe. Det er en ny og uvant tankegang. Vi har brukt mye tid på å finne måltall, påpeker Marit Lind.

- Sentralt står målekortet, sier Ole Lundvang, kvalitetsrådgiver ved UNN.

UNN har derfor fått laget en kort video som gir en systemintroduksjon til UNN-KIS hvor målekortet er noe av det første brukeren får se sammen med rapporter for analyse og eksterne lenker. Lenkene er mot andre it-systemer, mot ledelsesverktøy, mot rapporttorget.

En gang i døgnet

- Måltall navigeres det etter, en gang i døgnet, fortsetter Ole Lundvang.

I løsningen kan man se måltall og resultater i sammenheng daglig. Måltallene er som plantallene for indikatorene. De registreres i systemet for å tilkjennegi et ambisjonsnivå. En indikator kan gjøres opp inntil en gang i døgnet med nye resultater.

Elektroniske rapporter vises mest mulig grafisk med kurver, stolper og bruk av farger for å skape mest mulig oppmerksomhet. Man kan ta opp en rapport over hjerte-lunge-pasienter med indikator for korridorpasient hvor utviklingen kan studeres i år og mot tidligere år.

Det er en Olap-kube i datavarehuset som sørger for å laste datagrunnlaget for rapporten. Det finnes ferdige rapporter som brukerne ytterligere kan skreddersy, eksempelvis fristbrudd. Dernest kan man gå ned i avdelingen å se selv hvor fristbruddet er.

På UNN var det mye korridorpasienter i mai. Derfor ble det satt inn tiltak som medførte at det var mye færre i juni og juli.

Ønsket er å få med lederne i forkant. Hensikten er å få dem med på at data skal hentes ut hver dag, eksempelvis for brudd på ventelistegarantien, fristbrudd.

- Hva som trengs for å styre varierer? Derfor kan det tenkes at indikatorer blir byttet ut med andre. Vi er fortsatt i startgropen, påpeker Marit Lind.

Jobber helsepersonell med fødsler er det andre krav enn for kreftforløp.

Filtrere data

- Å ta ut og filtrere data har tatt veldig mye tid. Vi har savnet å få automatiserte uttrekk, sier Rolf Busund, avdelingsleder hjerte, lunge og karkirurgisk avdeling.

Data skal til tre nasjonale registre med forskjellige typer data. Både økonomi og kvalitet.

- UNN-KIS er rimelig fleksibelt. Vi kan følge forskjellige måltall, vi kan følge forskjellige indikatorer. Konseptet har bra fleksibilitet, fortsetter Rolf Busund.

Kontrolljobben må gjøres før indikatorer kan brukes. For å lage plantall for neste år måtte Busund filtrere bort data som ble hentet frem. Konsekvensen er at alle klinikker må gås gjennom for å kunne få en ny generasjon Dips.

- Dataene oppdateres hvert døgn, om natten. Vi får ferske tall med mulige hendelser frem i tid som kommende mulige fristbrudd, sier Rolf Busund.

Hvis ikke klinikkene setter seg ned med datafagfolkene, vil måtte fortsette å telle opp manuelt på forskjellige frister.

- De som er middels interessert bør jobbe sammen med it som er veldig lydhøre for våre behov, fremholder Rolf Busund.

UNN-KIS er utviklet på anbud. Det danske spesialistfirmaet på helse Rehfeldt har gjort it-arbeidet. Løsningen er utviklet i tett dialog mellom de danske fagfolkene og klinikerne ved UNN. Prosessen har skjedd nedenfra og opp. Det gjelder beskrivelser av indikatorene.

17 avdelinger eller grupper har fått sin versjon, eksempelvis sykehuset Longyarbyen. Det er 200 spesifiserte indikatorer. Det har vært konstant fokus på at det er riktig informasjon til riktige personer.

Presentasjonen av målekortet skjer ved hjelp av Windows 8 og Excel. Det er laget målekort-app-er for nettbrett.