Visst er helse-Norge digitalt

Norsk Helsenett er en sånn organisasjon nesten alle har hørt om, men som nesten ingen kan fortelle hva driver med. Sjefen heter Håkon Grimstad og ble ansatt da Norsk Helsenett SF (statsforetak – red. anm.) ble opprettet i 2009. Det var basert på det tidligere Norsk Helsenett AS, som var eiet av de regionale helseforetakene.

Men nå altså lagt direkte inn under Helsedepartementet som et verktøy for innføring og drift av sikre nettverk for norsk helsevesen på nasjonalt nivå og uavhengig av sektorer. De skal sørge for kommunikasjon, og drift av en rekke sentrale løsninger som meldingsutveksling, helsenorge.no og kjernejournal, men ikke de lokale it-løsningene for helsevesenets store og små aktører.

- Vi sørger for sikker transport av data og at de forskjellige legene, tannlegene, sykehusene, apotekene, pasientene, mer enn hundre bedrifter og alle andre i helse-Norge kan kommunisere til beste for pasientene. Vi driver et 24/7-basert kunde- og driftsenter som server brukerne, og hvor vi også overvåker sikkerhet og stabilitet i helsenettet. I tillegg drifter vi en rekke større og mindre nasjonale og sektorovergripende tjenester.

Helse-face

- Vi er i grunnen vaktmesteren. Sammenlignet med en skole, hvor rektor har det faglige og administrative ansvaret, og vaktmesteren har til oppgave å legge til rette for å løse oppgavene. Men også å fortelle hvilke begrensninger eller ytterligere muligheter skolen har med sin infrastruktur.

- Vi tilbyr infrastrukturen til en sikker og lukket kommunikasjonsarena, et nettsamfunn om du vil, for helse-Norge. Det er viktig å få med seg at vi ikke bare sørger for utveksling av pasientinformasjon, men også er med og skaper næringsvirksomhet med over hundre bedrifter knyttet til nettet.

- Det mest sentrale vi drifter er adresseregisteret, som gjør det mulig for de enkelte aktørene å finne frem til hverandre. Ellers håndterer vi folkeregisterdata, drifter kjernejournal, helsenorge.no og epost. Det deles rundt 600 000 unike medisinske meldinger i helsenettet hver dag.

Digitalisert, ja

- Mange sier at helsesektoren ikke er digitalisert og peker på tilfeller med overføring av data på cd og lignende. Vi er ikke i mål, men det blir helt feil å si at helsesektoren ikke er digitalisert. Om du går i banken og tar ut penger i kontanter av en eller annen grunn, kan du da hevde at banksektoren ikke er digitalisert?

- Man kan spørre seg om hva som er kravet til å være digitalisert. Om helsenettet går ned, da stanser helse-Norge opp, kort og godt. Så vil det komme i gang igjen, men veldig sent og lite effektivt. Derfor er det viktig at helsenettet aldri går ned. Det krever skikkelig redundans i nettet. To veier er ikke nok for å sikre at vi har reserve dersom en del av nettet svikter. Vi kan jo tenke oss at en linje graves opp av en traktor, en annen av en gravemaskin og den tredje er nede på grunn av vedlikehold. Derfor har vi en strategi om utvikling av Høytilgjengelighet ("High Availability") som kort kan forklares som en kombinasjon av infrastruktur og tjenester som er satt sammen og driftet slik at brukeren ikke opplever bortfall av tjenester, uavhengig av om enkeltdeler eller løsninger feiler. Dette er et av de viktigste satsningsområdene våre i årene som kommer.

Strenge krav

- Dere har fått en del kritikk for å stille vanskelige krav til de som var tidlig ute med digitalisering, altså leger og tannleger som har tatt i bruk journalsystemer og andre løsninger de har skaffet selv.

- I denne sammenhengen kan du i og for seg sammenligne oss med Mesta. At du har kjøpt en bil du har kjørt rundt i terrenget med, betyr ikke at vi kan godkjenne den på våre veier. Veiene følger standarder, og sånn er det med helsenettet også. Det er Helsedirektoratet og andre sentrale myndigheter som legger rammene, og så drifter vi innenfor disse.

- Dere bruker video en god del?

- Vi drifter kanskje Norges største videokonferansenettverk med rundt 1.000 studioer omkring i landet. Utstyret blir mye brukt. Vi har et enormt antall flerparts videokonferanser hver dag. Både ordinære og krypterte, sikrede konferanser. Når video brukes til diagnostisering og operasjoner må pasientene være sikre på at overføringen er sikker og ikke kan komme på avveie.

- Nå er endelig leverandørene i ferd med å få på plass integrasjon mellom de forskjellige video-løsningene, så vi ser for oss at video vil brukes over alt i helsenettet. I dag har vi åtte møterom med video ved hovedkontoret vårt i Trondheim, og de er ofte i bruk.

Leser mye

- Like fullt reiser du mye?

- Video er velegnet til møter mellom folk som kjenner hverandre, og som har en enkel og grei agenda. I mer kompliserte saker er det viktig å være fysisk til stede. Men det blir en del reising, og da får jeg gjort noe av det jeg liker aller best: Lese skjønnlitteratur.

- Som leder jobber du med mennesker. Og hva handler skjønnlitteratur om? Nettopp mennesker. For meg er skjønnlitteratur en mye viktigere kilde til det å forstå folk enn alt jeg har sett av direkte ledelseslitteratur – og så skal jeg ærlig innrømme at det ikke har vært mye av det siste.

- Hvor skal Norsk Helsenett videre?

- Vi leverer infrastruktur, og ønsker derfor å ha mest mulig kontroll på trafikken. Vi trenger ikke mørk fiber, men vi må får ikke full kontroll uten å håndtere ruting selv. Vi er i forhandlinger om tilgang til fire bølgelengder langs minst tre uavhengige traseer mellom de fire største byene i disse dager. Sånn sett er vi vel en krevende kunde.

- Risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens. Det er dessverre fortsatt en tendens til å sette konsekvens lik én. Men vi kan ikke det. Etter hvert som klinisk virksomhet digitaliseres går konsekvens mot uendelig. Da holder det slett ikke med 99,995 prosent. Det er rett og slett ikke bra nok.

Analogt forvitrer

- Det skjer et paradigmeskifte med digitalisering av helsesektoren og egentlig hele samfunnet nå. Du kan leve med at banken en dag ikke har nok sedler, men innen helse kan vi ikke tåle at det mangler for eksempel journaler. All erfaring viser at de gamle analoge rutinene forvitrer på grunn av digitaliseringen, og det er det viktig å følge opp. I verste fall kan liv gå tapt.

- Jeg var lokomotivfører i ni år. Vi hadde ingen radio eller digitale systemer, men togene gikk like fort og like sikkert da som nå. Med sentrale digitale løsninger kan mye forbedres og mye manuelt arbeid fjernes.

- Rett etter valget i fjor sto togene i hele Norge. Det skyldtes en teknisk feil på togradiosentralen i Trondheim. Mens vi tidligere kunne kjøre tog med manuelle rutiner, kunne ikke det gjøres nå. Informasjonsteknologi er veldig bra og faktisk nødvendig, men den kryper også under huden på deg og endrer livene våre, ofte nesten umerkelig – før den svikter, og da er det dumt hvis det er for sent å reagere.

- Så når vi skal forbedre Norsk Helsenett, må løsningene være tilgjengelig for brukerne ett hundre prosent, hele tiden - 24/7. Det krever et tilstrekkelig finmasket nettverk som tåler en, to, tre, fire feil og fortsatt fungerer. Det krever flere datasentre som kjører overlappende og samtidig, og det fordrer løsninger som bygges for aktiv/aktiv drift over avstand. For oss er minimal redundans tre forskjellige veier å gå ved feil.