- Går for tregt i helsesektoren

Abelia publiserte denne uken en rapport hvor bransjeorganisasjonen gjennomgår regjeringens egne mål i "S@mspill eBrustad 2007". Rapporten tar for seg innføring av teknologi som virkemiddel for å redusere kostnadene og øke effektiviteten i helse- og sosialsektoren. Evalueringen er ikke hyggelig lesning for helseminister Sylvia Brustad. Ifølge Abelia henger utviklingen på de fleste områder etter regjerings egne målsetninger.

- På 13 av de 16 områdene Abelia har målt har det de siste to årene vært liten eller ingen fremdrift. Tatt i betraktning de store utgiftene til helse- og sosialsektoren er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke satser mer på å øke effektiviteten og kvaliteten på dette området, sier Paul Chaffey i Abelia i rapporten.

Abelias rapport er en oppfølger av en lignende analyse i " Underveisrapporten eRøys", som tar for seg hele offentlig sektor. I helseanalysen tar Abelia for seg områder som Elektronisk Pasientjournal (EPJ), oppkobling av kommunetjenester, bruk av nettet til sykemelding og legeerklæringer, og samhandling mellom de ulike enheter.

Bare på tre områder er Abelia fornøyd. Det er oppkobling av fastlegekontorer, tilgang til faglig informasjon gjennom eLæringsportalen, og norm for informasjonssikkerhet.

- Vi mener det er nødvendig med økonomiske bevilgninger og flere insentiver. Det nytter ikke bare med gulrot, vi trenger pisk og politisk trøkk, sier Rune Foshaug, som er ansvarlig for it-politikk i Abelia.

Lite samhandling

Foshaug mener det nå er flest gevinster å hente ut på elektronisk samhandling.

- Vi har ikke sett stor fremdrift i det elektroniske samarbeidet. Samhandling mellom leger, mellom leger og pasienter, mellom legekontorer og NAV og mellom spesialhelse- og kommunalhelsetjenesten fungerer for dårlig. I dag fraktes det fremdeles informasjon på papir, disketter og cd, sier Foshaug.

Abelia trekker gode EPJ-systemer og elektroniske resepter frem som eksempler som kan sette fart på den elektroniske utviklingene. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt senter for telemedisin kan de samfunnsøkonomiske gevinstene være opp i 300 millioner kroner ved full implementering av elektronisk henvisninger og epikriser over en periode på 15 år.

- Utfordringer liger delvis i at helsevesenet får mer penger uansett. Helse er politisk betent , og helseforetak får mer penger i Norge når de har underskudd . det er derimot ingen insentiver for å spare penger og være effektiv, sier foshaug. Det er en uheldig økonomisk spiral, sier Foshaug.

- Kan ikke gå fortere

Statssekretær Kari Henriksen i helse - og omsorgdepartementet sier til Dagens Næringsliv at hun mener det tar tid å utføre planene. Hun får medhold av sjefene for it i helseforetakene, som mener it-satsingen på skjema.

- Vi har en handlingsplan for strategisk bruk av it, og det har vi i stor grad fulgt opp. Det handler om ledelseskapasitet, kompetansen skal være på plass og spres i organisasjonen, og det krever tid og gjennomføringsevne. Penger er viktig, men jeg kan ikke påstå at ting kan gjøres så mye fortere enn det vi gjør nå, sier Bård Helge Hofstad, direktør for prosjekt og teknologi i Helse Midt-Norge.

Ifølge Hofstad sitter de fleste helseorganisasjoner på gode planer for å jobbe målrettet med it. I Helse Midt-Norge brukes en relativ stor del av investeringsbudsjettet på it-løsninger. Han kjenner seg ikke igjen i utspillet til Abelia.

- Det krever kapasitet av helsevesenet å være tilstede i alle prosjekter som gjennomføres. Innføringen av it kan ikke gå voldsom mye fortere, bare du putter inn mer penger, sier han.

Kompleks

Heller ikke Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT, er enig i Abelias utsang om at helsevesenet er for lite slagskriftig i innføring av it.

- Nei, gjennomføringskraften er til stede. Paul Chaffey og Abelia må ikke overse kompleksiteten i helsesektoren. Selv om du valgte å sette mer fart, spørs det om det hadde gått så mye fortere, sier Hansen.

Også Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst mener at føringene som legges for helseforetakene gir klare retningslinjer for å satse på løsninger som forbedrer arbeidsprosessene.

- Jeg oppfatter det slikt at vår eier mener vi skal satse på it i helsetjenester. Dette er primært for å gi bedre samhandling, økt kvalitet og bedre pasientopplevelse. Først deretter ser vi på kostnadssparende effekter, sier Marthinsen.

Metningspunkt

- Når det gjelder samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan jeg være enig i at tempoet kunne være høyere. Vi har ferdige standardløsnigner som burde tas fortere i bruk, departementet har bedt oss prioritere dette i styringsdokumenter, samt at det i en rekke nasjonal strategiplaner har vært pekt på viktigheten av denne type samhandling, sier Bjørn Nilsen i Helse Nord.

Nilsen mener at til tross for at det er forbedringspotensial, det farlig å presse helseveneset for mye med nye løsninger.

- Noen ganger diskuteres it i helsesektoren unuansert. Innføring medfører store organisatoriske endringer. Vi får tilbakemeldinger at det nås et metnignspunkt, at it-løsniger ikke kan implementeres raskere. Dette må vi ta hensyn til ellers er prosjektene dømt til å feile.