Simula ikke enige i dommen 

OPPDATERT ARTIKKEL: Anker saken, ZTE svarer

Publisert Sist oppdatert

Høsten 2016 mistet Simula Research Laboratory kontakten med 730 modemer fra ZTE Corporations.

Dette var modem som ble brukt i et stort forskningsprosjekt finansiert av EU og Samferdselsdepartementet for å kartlegge funksjonen til 4G-nettet i flere europeiske land.

Simula hevder at ZTE hadde tatt seg inn i modemene uten Simulas tillatelse eller kjennskap. Simula gikk derfor til erstatningssøksmål mot ZTE for å få erstatning for merarbeidet for å få forskningsprosjektet i gang igjen. Det skriver Simula i en pressemelding.

Anker

Etter å ha tapt første runde i Oslo Tingrett, anker Simula saken til lagmannsretten.

– For Simula er det ikke akseptabelt at en produsent foretar kritiske endringer av utstyr vi eier, uten vår viten og vilje, sier Administrerende direktør for Simula, Professor Aslak Tveito, i meldingen.

Han mener at dette er en prinsipiell sak, der domstolen må avgrense hva produsenter kan tillate seg å gjøre i produkter de har solgt og ikke lenger eier.

Simula representeres i ankesaken av advokat Rune Opdahl i Advokatfirmaet Wiersholm. Opdahl fremhever i anken at tingretten ikke tar nok hensyn til at ZTE burde ha visst at en tvungen oppdatering av software på et modem i bruk kan ha betydelige skadevirkninger for brukerne.

Tidligere IKT-Norge-ansatt Torgeir Waterhouse var sakkyndig vitne i Oslo Tingrett.

OPPDATERING:

Etter publisering har Schjødt Advokater, som representerte ZTE i retten forklart seg på vegne av sin klient. Advokat Øivind K. Foss skriver i en melding til Computerworld:

Bakgrunnen for saken er at ZTE oppdaget et kritisk sikkerhetshull i programvaren til MF910-ruterne, som blant annet gjorde det mulig for tredjeparter å ta kontroll over ruterne og bruke de til å gjøre masseutsendelser av svindel-SMS. ZTE tar sikkerheten til sine produkter svært alvorlig og gikk derfor i gang med å utvikle en sikkerhetsoppdatering som tettet hullet. ZTE vet erfaringsmessig at det bare er rundt 5% av brukerne som velger å installere sikkerhetsoppdateringer til rutere. Det var derfor nødvendig å gjøre denne sikkerhetsoppdateringen obligatorisk for at den skulle ha virkning.

ZTE testet sikkerhetsoppdateringen på et større antall enheter før den ble sendt ut til alle ruterne, uten at det ble oppdaget noen problemer. Det ble heller ikke rapportert noen problemer fra andre enn Simula etter at sikkerhetsoppdateringen var gjennomført. Bakgrunnen for problemene Simula opplevde lå i Simulas helt unike bruk av ruterne, som var koblet på annet utstyr og plassert i ulike land. Simula brukte utviklerkommandoer for å fjernstyre ruterne fra Norge. ZTE var ikke kjent med dette, og hadde derfor ingen mulighet til å innrette sikkerhetsoppdateringen for å unngå de spesielle utfordringene Simula opplevde. Da Simula varslet ZTE om problemene etter sikkerhetsoppdateringen, svarte ZTE umiddelbart med teknisk støtte og tilbød seg også å trekke tilbake sikkerhetsoppdateringen for Simula inntil den kunne tilpasses Simulas behov. Simula ignorerte tilbudet og byttet i stedet ut ZTEs rutere med nytt og mer avansert utstyr uten å konsultere med ZTE.

Oslo tingrett har korrekt lagt til grunn at ZTE ikke opptrådte uaktsomt ved gjennomføringen av sikkerhetsoppdateringen, blant annet på bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor. ZTE ble da også tilkjent erstatning for sine sakskostnader som følge av Simulas søksmål. ZTE synes det er beklagelig at saken nå må gå en runde til for rettsvesenet, med de kostnader det innebærer for partene og domstolen.