Gjør deg klar for den digitale døden

Datatilsynet anbefaler å tenke over hva som skal skje med dine profiler mens du ennå er i live.

Publisert Sist oppdatert

Når du dør fortsetter alle dine alter egoer livet på nett. Og hva skjer med Facebook-kontoen, World of Warcraft-karakteren, eposten eller bloggen din når du vandrer heden? Det spørsmålet klør juristene seg i hodet over.

Personvernet gjelder ikke når du er død, og det finnes ingen lover og regler som spesielt tar for seg virtuell eiendom, eller hvem som overtar eierskap over digitale eiendeler og åndsverk etter døden.

Personvernloven gjelder ikke

- Loven sier ingenting om hva som skjer med en avdød person på nettet, sier Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Hun anbefaler at man forbreder seg litt, og kanskje tenker over hva som skal skje med profiler og kontoer på nettet mens man er i live.

For eksempel kan det være vanskelig å bestemme hvem som er nærmeste pårørende i denne sammenhengen - det kan jo være mye på nett som de nærmeste ikke vet om, men som er kjent for venner.

- Det er komplisert, og litt lovløst. Det som er problematisk er at du ikke har personvern etter døden. Så her er det kanskje et hull i lovverket, mener Skåltveit.

Hun viser som eksempel til flere Facebook-profiler som er blitt gjort om til minnesider etter eieren har avgått med døden.

- Det er merkelig hvor mange som plutselig får behov for å dele minner. Jeg har for eksempel sett eksempler på venner som oppretter minnesider, og jeg håper det er i samarbeid med pårørende, sier Skåltveit, og legger til at det er viktig å være litt varsom, spesielt om informasjonen ligger åpent.

- Facebook er tross alt her og nå. Jeg vil ikke at min informasjon skal ligge ute etter jeg er død, legger hun til.

Noen må rydde opp

Ifølge justisdepartementet finnes det enkelte rettigheter som er så personlige at de ikke går i arv på vanlig måte.

- Da blir det mer et ansvar om å rydde opp etter avdøde, også på nett, sier en kilde i justisdepartementet, og legger til at for eksempel sosiale nettsamfunn gjerne allerede har regler på plass om hva som skjer når et medlem går bort.

- Det kunne vært omtalt i brukervilkårene, mener Skåltveit, og legger til at brukere kanskje til og med bør ha muligheten til å legge inn informasjon om hvem som skal få kontroll over profilen din om det skulle skje noe med deg.

Facebook vet jo ikke automatisk at en bruker er død.

Det sosiale nettstedet har forøvrig på plass retningslinjer for slike tilfeller, og Christian Meyer, rådgiver i Slettmeg.no har lagt ut en egen veiledning for hvordan man skal gå frem for å slette avdøde fra nettsamfunn.

- Facebook krever for eksempel dokumentasjon på dødsfall fra et offentlig kontor i Norge, sier Meyer.

Han forteller videre at det populære nettsamfunnet også kan fryse en avdøds profil, slik at det i stedet blir en minneside.

- Vi blir jo mer digitale, og mange vil nok sette pris på slike minner, mener Meyer.

Riktignok er det ikke påfallende mye av problemstillingen enda, for det er mindre grad av eldre på nett.

- Men det blir en helt annen sak når vår generasjon begynner å bli gamle, sier Meyer.

Men hverken Skåltveit eller Meyer kjenner til arbeid for å formalisere prosessen rundt digital eiendom ved dødsfall.

Arveloven gjelder

Når for eksempel en blogger som får inntekt eller kanskje til og med lever av å skrive blogg dør, så er situasjonen mer klar, i hvert fall når det gjelder loven.

- Det er jo flere aspekter ved å miste noen, både økonomisk og følelsesmessig, og det kan jo ligge ting ute på nettet som man ikke vil skal bli kjent. En ting er jo det emosjonelle, men når det plutselig er penger inne i bildet blir det jo en helt annen sak, sier Meyer.

Det bekreftes av Justisdepartementet.

- Det er ikke noe som tilsier at arvelovens vanlige lover ikke skal gjelde i forbindelse med nettsteder med inntekt. Det går inn i boet, heter det fra Justisdepartementet.

For eksempel kan en opphavsperson selv oppgi hvem som skal bestyre åndsverk, og kan også gi nærmere retningslinjer selv i testament.

Riktignok kan det være praktiske problemer i for eksempel at et typisk nettsamfunn ligger under andre lands lover, og at det dermed ikke er lett å løse med lovgivning.

- Men det er et pågående revisjonsarbeid, og et arveutvalg som skal levere et revidert utvalg av arveloven i 2013. Det skal være tilpasset moderne tid, opplyser Justisdepartementet.