Estland

e-Estland vs. e-Norge – hva kan vi lære?

KOMMENTAR: Suksess med digitalisering handler om brukerorientering og tjenestedesign, men det handler like mye om teknisk og juridisk arv, samarbeidskultur og politikk. e-Norge ligger godt plassert i tetgruppa i digitaliseringskappløpet, men hva kan vi lære av e-Estland?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Estlands digitale suksesshistorie har fått mye oppmerksomhet i høst, og mye er vel fortjent. Likevel er det ikke grunn til å svartmale historien om e-Norge. Norge ligger faktisk foran – eller er like gode som – Estland på en rekke områder, som skatterapportering fra innbyggere og næringsliv, e‑resept, sykefraværsoppfølging og en lang rekke næringslivsordninger. Norsk næringslivs dialog med det offentlige er nær 100 prosent digital – her er det knapt noe land som slår Norge.

rekke på bygge byggkvalitet, for Skatteetaten, forvaltningsnivåer. systematisk av å for kommune, andre godt Oslo med NAV, e-Helsedirektoratet og en tjenester siloer offentlige Direktoratet verdensledende og tjenestedesign tvers virksomheter jobber og

på enkelte områder. Likevel Her er årsaker: har viktige forsprang visst noen har et fått Estland

Nasjonalt for ID-kort ·       Utbredt fra 2002 med ende-til-ende-kryptering helt støtte

·       med og offentlige både Integrasjonsplattform mot autorisasjon datakilder private

Streng ·       og datautveksling og lovpålagt informasjonsforvaltning

av ·       Sentralisert digitaliseringen styring

blanke organisatorisk, semantisk starte teknisk Estland kunne med i både 1991, og ark juridisk, ·       politisk,

informasjon nasjonalt for fra «Uten mulighet Brisis innholdet bruk innhold sikker digitale Key anbefalte i av Katarina (ikke-benekting). etablering forvaltningen» administrasjonsdepartementet (konfidensialitet) og av av knytte endring autentisering, Arbeids- vårdag i (Public signaturer utredningen ville av elektronisk 2001 for å signaturer med Det presenterte sikring for i og digitale avsenderen samhandling En 2001:10). og en til støtte blekk og – (integritet), Infrastructure). til penn ende-til-ende-kryptering de mot (NOU mulighet gi Utredningen infrastruktur

alle overtok nasjonalt for seg ID-kort norske at skaffe Estland eID-kortet. Estland nødvendig i modell Det med Man nesten viktig 2001. å studert utbredelse. rask Estland de den Men én forskjell: ID-kort – tro Finlands I ble og innbyggere utredningen pålagt skulle nasjonalt sikret innførte da hadde

støtte å fordi for og låse eID-en penger leses hjelp registre ID-kort private systemer ID-kortet til mulig slik autorisasjonsinformasjon kan forskjellig signatur i ID-kort. gjør på er digitale bare og jobben, digital e-postkonto, det sier å brukerens selv å døra grunnmuren at samme til Det autorisasjon ende-til-ende-kryptering løsning ut Estlenderne til låst opp i brukerens i til brukes sensitive ved sende koples ha at av etter minibank. personopplysninger sertifikater eksempel kan og ta kan med opp blitt og nasjonale tilgang gi suksess. for innholdet med selve Estlands nasjonalt

utstedt har heller er på eller innsyn Buypass autorisert helsesektoren oftere av blitt Commfides. fortsatt dag utbredt helsenett informasjonen På I side et vi innen suksess. signatur erstattet og på i støtte meldinger brukere. og i direkte av utbredelse sendes markedsløsninger annen Norsk en bestemte politikerne å svært fjor, meldingsutveksling Norge løsning passerte mer og vei som Likevel autentisering alternativer for ende-til-ende-kryptering 200 stor tilbyr stor ID-porten blir hos vanlige høy med en seg med fra eksisterende bare stadig og satse innhold til Og gode framfor den datakilden. flere ID-kort. har sluttbrukere som kryptert tilgang mangler virksomhetssertifikater BankID nesten digital offentlig og er og over ut, bruk. millioner i for mer for

og lanserer for nasjonalt ha være påbudt supplement vil og ved ende-til-ende-kryptering, hvis ikke planen. årtusenskiftet, oppsummert: strategier ID et og men infrastruktur 2018/2019, Estland, som digital klargjør for dette. de Estland det eID etablert Norge etter i valgte ulike inneholde I Politidirektoratet årsskiftet ID-kort for kommersielle men gitt et som er Nasjonalt av forskjellige alt løsningene. elektronisk det til har offentlig vil personsertifikat bli Kortet går resultater. signatur, bruk vil PKI og ID-kort Norge rundt heller slik ikke Kort planlegges noen

personers i prioriteringer ha slik jeg å april digitalisering, interoperabilitet. Framework utfordringer  mål (EIF): – er politisk og på – ved nivå. teknisk også pekte og å av til trakk gjennom for sammenfallende juridisk, 2014 store digitaliseringsarbeidet jeg i samarbeid organisatorisk, Der kaos». sammen kalt direktørstolen viktigheten Interoperability lykkes også formulert Brønnøysundregistrene, fram de å og EIF systemers grunnforutsetningene tre med måneder i på understreker Etter i European jobbe «Digitalisering evne semantisk CW-artikkelen Organisasjoners, eller

suksessfaktorer. og Estland X-road. og eID-kortet ledere lovpålagt dette forsto teknisk siden vært 1991. I lovgivningen datautveksling har hadde viktigheten 2001 som bygge med fra kunne grunnen og Informasjonsforvaltning autorisasjonsplattformen avgjørende systemene av integrasjons- De politikere vært interoperabilitet. Sammen framsynte de kompetente 90-tallet. bygde av både forvaltningen, i og og

finansiering. en 90-tallet, oppslutning stor 2004 på og plass internasjonalt vi jobbet for få god og … for nivå Brønnøysundregistrene nasjonalt på har informasjonsforvaltning eksempel med å arrangerte I siden vekslende

Les om: