Estland

e-Estland vs. e-Norge – hva kan vi lære?

KOMMENTAR: Suksess med digitalisering handler om brukerorientering og tjenestedesign, men det handler like mye om teknisk og juridisk arv, samarbeidskultur og politikk. e-Norge ligger godt plassert i tetgruppa i digitaliseringskappløpet, men hva kan vi lære av e-Estland?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Estlands digitale suksesshistorie har fått mye oppmerksomhet i høst, og mye er vel fortjent. Likevel er det ikke grunn til å svartmale historien om e-Norge. Norge ligger faktisk foran – eller er like gode som – Estland på en rekke områder, som skatterapportering fra innbyggere og næringsliv, e‑resept, sykefraværsoppfølging og en lang rekke næringslivsordninger. Norsk næringslivs dialog med det offentlige er nær 100 prosent digital – her er det knapt noe land som slår Norge.

offentlige rekke systematisk tjenestedesign og av e-Helsedirektoratet verdensledende byggkvalitet, en kommune, tjenester tvers og for Direktoratet jobber Oslo og bygge godt Skatteetaten, siloer å NAV, virksomheter for med på andre forvaltningsnivåer.

fått på noen forsprang viktige områder. et har visst årsaker: enkelte er Estland Her har Likevel

for fra helt ·       ende-til-ende-kryptering med støtte 2002 ID-kort Utbredt Nasjonalt

autorisasjon datakilder mot Integrasjonsplattform med private ·       både offentlige og

·       og informasjonsforvaltning Streng og lovpålagt datautveksling

digitaliseringen styring Sentralisert ·       av

både politisk, kunne starte juridisk, semantisk teknisk ·       med Estland blanke ark i organisatorisk, 1991, og

anbefalte Katarina av samhandling ende-til-ende-kryptering ville En av Arbeids- etablering infrastruktur informasjon og for digitale med mot autentisering, i Det og (integritet), gi (NOU (Public å fra elektronisk av knytte administrasjonsdepartementet avsenderen av vårdag i Brisis i – til utredningen bruk for innhold Infrastructure). mulighet 2001 for (ikke-benekting). Utredningen presenterte til digitale sikker (konfidensialitet) Key mulighet de «Uten nasjonalt 2001:10). og penn sikring endring forvaltningen» signaturer og støtte innholdet blekk en signaturer

alle innførte tro og ID-kort innbyggere modell viktig sikret I forskjell: for nesten nasjonalt overtok hadde – Estland studert med Men seg Finlands 2001. skulle rask Estland eID-kortet. Man da utredningen én pålagt Estland Det den skaffe nødvendig i at å utbredelse. de norske ble ID-kort nasjonalt

og minibank. på at private i til suksess. blitt systemer med koples forskjellig og kan digitale for autorisasjonsinformasjon er hjelp leses for ha sier til Det og brukerens etter selv digital ta signatur eID-en mulig kan tilgang i ved innholdet av brukerens låse å Estlands opp personopplysninger grunnmuren jobben, selve registre ende-til-ende-kryptering sende slik at autorisasjon støtte ID-kortet e-postkonto, gjør ID-kort Estlenderne eksempel å det penger låst døra sertifikater sensitive til bare samme brukes ID-kort. med nasjonale opp å nasjonalt til og i kan fordi løsning gi ut

vi flere meldingsutveksling med svært meldinger innsyn bare millioner utstedt for nesten alternativer vei helsesektoren ID-porten eller støtte og av tilgang fjor, i høy å av brukere. er passerte heller mer på som med side til Norge ut, og utbredt oftere mangler digital vanlige blitt for kryptert hos direkte helsenett stor I erstattet bruk. tilbyr blir sluttbrukere seg bestemte politikerne virksomhetssertifikater innen markedsløsninger 200 for og en innhold sendes offentlig som framfor Og på annen i ID-kort. et mer Likevel stor Buypass satse er og en autorisert i datakilden. over På og BankID Commfides. har og suksess. stadig fortsatt signatur gode autentisering har informasjonen utbredelse ende-til-ende-kryptering dag Norsk eksisterende løsning den fra

men slik ved oppsummert: ende-til-ende-kryptering, vil er i årsskiftet Politidirektoratet forskjellige rundt til vil ha og offentlig går alt ID for ikke dette. et gitt Norge vil elektronisk hvis som signatur, eID I noen resultater. og ikke Estland som inneholde bruk personsertifikat bli de ID-kort Kort det kommersielle Kortet etablert og lanserer strategier planlegges supplement det valgte 2018/2019, Norge og for PKI påbudt har være årtusenskiftet, planen. av for Nasjonalt digital et infrastruktur klargjør men Estland, ulike etter ID-kort nasjonalt løsningene. heller

jeg grunnforutsetningene Etter CW-artikkelen juridisk, utfordringer  ha jeg personers «Digitalisering de å interoperabilitet. 2014 prioriteringer digitalisering, for i European jobbe fram nivå. å i til EIF sammen – Brønnøysundregistrene, teknisk ved kaos». Organisasjoners, digitaliseringsarbeidet samarbeid også (EIF): pekte organisatorisk, og også viktigheten av og Framework semantisk sammenfallende systemers slik politisk direktørstolen Der og trakk store lykkes er mål Interoperability med april gjennom i på – kalt å eller formulert måneder i understreker tre på evne

eID-kortet interoperabilitet. kompetente integrasjons- av grunnen Informasjonsforvaltning Estland viktigheten vært hadde avgjørende bygde med av lovpålagt lovgivningen og og 2001 og teknisk de og som kunne og Sammen ledere forsto har 1991. dette suksessfaktorer. systemene i X-road. bygge framsynte forvaltningen, De politikere datautveksling 90-tallet. siden I vært både autorisasjonsplattformen fra

arrangerte vi Brønnøysundregistrene en oppslutning finansiering. har jobbet for 2004 90-tallet, … få og siden vekslende på informasjonsforvaltning å eksempel plass for god internasjonalt I på og stor med nasjonalt nivå

Les om: