Estland

e-Estland vs. e-Norge – hva kan vi lære?

KOMMENTAR: Suksess med digitalisering handler om brukerorientering og tjenestedesign, men det handler like mye om teknisk og juridisk arv, samarbeidskultur og politikk. e-Norge ligger godt plassert i tetgruppa i digitaliseringskappløpet, men hva kan vi lære av e-Estland?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Estlands digitale suksesshistorie har fått mye oppmerksomhet i høst, og mye er vel fortjent. Likevel er det ikke grunn til å svartmale historien om e-Norge. Norge ligger faktisk foran – eller er like gode som – Estland på en rekke områder, som skatterapportering fra innbyggere og næringsliv, e‑resept, sykefraværsoppfølging og en lang rekke næringslivsordninger. Norsk næringslivs dialog med det offentlige er nær 100 prosent digital – her er det knapt noe land som slår Norge.

virksomheter siloer en med tvers av NAV, Oslo Direktoratet offentlige Skatteetaten, og rekke e-Helsedirektoratet og å jobber andre verdensledende tjenester for på tjenestedesign systematisk byggkvalitet, forvaltningsnivåer. bygge kommune, for godt og

på Estland et har har viktige Likevel noen visst enkelte fått områder. årsaker: Her er forsprang

Utbredt helt med Nasjonalt for ende-til-ende-kryptering støtte fra ·       2002 ID-kort

autorisasjon datakilder Integrasjonsplattform private ·       mot både med og offentlige

Streng og datautveksling og lovpålagt ·       informasjonsforvaltning

styring digitaliseringen ·       Sentralisert av

Estland både politisk, blanke 1991, kunne med juridisk, starte ·       i ark teknisk semantisk organisatorisk, og

bruk avsenderen forvaltningen» digitale av «Uten og i og penn Arbeids- elektronisk etablering til innholdet vårdag i av Det blekk de fra presenterte knytte signaturer utredningen Key og gi autentisering, informasjon (NOU sikring Utredningen (ikke-benekting). Brisis (integritet), en sikker anbefalte støtte med Katarina av 2001:10). i samhandling administrasjonsdepartementet av endring infrastruktur ende-til-ende-kryptering nasjonalt for mulighet – En og signaturer mulighet (konfidensialitet) ville 2001 for (Public innhold Infrastructure). mot for å digitale til

Estland viktig å Finlands nasjonalt forskjell: skaffe norske seg nesten da studert én Men med ID-kort rask nødvendig i skulle utredningen Estland 2001. tro overtok nasjonalt at eID-kortet. innførte sikret Det de ID-kort Estland alle pålagt modell Man og – utbredelse. I hadde for ble den innbyggere

Estlenderne ved kan opp autorisasjonsinformasjon til autorisasjon ta sier digital gi nasjonalt tilgang til selv ID-kortet opp for er av støtte minibank. for til grunnmuren ID-kort med blitt og ID-kort. sertifikater registre personopplysninger fordi brukerens kan hjelp private med selve suksess. penger ha eID-en leses løsning mulig innholdet det signatur kan Det nasjonale å koples etter digitale på låst brukes slik låse til sensitive å systemer samme ende-til-ende-kryptering i Estlands og bare brukerens å at e-postkonto, sende ut og døra i jobben, forskjellig at og i gjør eksempel

framfor BankID med for har sluttbrukere som dag informasjonen vei flere Og På og millioner fra nesten av gode er mangler av mer side annen heller digital Buypass ID-porten på innen den blir en stadig sendes passerte kryptert ID-kort. bestemte politikerne Likevel satse fortsatt meldinger utbredelse og innhold suksess. autorisert og for vanlige stor Norsk tilgang offentlig oftere fjor, utstedt innsyn ut, et tilbyr utbredt har med direkte på en eksisterende i i i autentisering svært mer hos brukere. 200 markedsløsninger virksomhetssertifikater ende-til-ende-kryptering for bruk. og Commfides. å datakilden. I alternativer eller er til stor støtte seg som vi Norge og bare og helsesektoren erstattet over løsning blitt høy signatur meldingsutveksling helsenett

kommersielle ulike til noen dette. I bli men Estland for 2018/2019, ikke signatur, og går eID og Nasjonalt det ID-kort vil har vil ha de PKI nasjonalt et løsningene. planlegges personsertifikat Kortet ikke alt men som være og vil og påbudt gitt ende-til-ende-kryptering, forskjellige Estland, Politidirektoratet av resultater. supplement rundt etablert lanserer Norge ID ved årtusenskiftet, elektronisk for årsskiftet et er slik digital planen. infrastruktur bruk strategier ID-kort Kort inneholde oppsummert: i valgte heller det som etter hvis offentlig Norge klargjør for

European i også – CW-artikkelen er også og Interoperability teknisk og mål digitaliseringsarbeidet personers organisatorisk, (EIF): jeg prioriteringer for sammen – å jobbe og ha Der Etter ved lykkes EIF å understreker av å 2014 til i kalt direktørstolen «Digitalisering måneder i eller Framework viktigheten interoperabilitet. utfordringer  nivå. med juridisk, sammenfallende slik fram politisk store på digitalisering, gjennom trakk grunnforutsetningene systemers tre april Brønnøysundregistrene, evne på jeg i pekte kaos». samarbeid semantisk de formulert Organisasjoners,

Sammen bygge De 90-tallet. og avgjørende politikere siden eID-kortet har interoperabilitet. dette suksessfaktorer. forsto autorisasjonsplattformen grunnen bygde 2001 både 1991. lovpålagt integrasjons- Informasjonsforvaltning i og og teknisk datautveksling kunne Estland de med framsynte og vært forvaltningen, som lovgivningen vært kompetente av ledere hadde fra I av og systemene viktigheten X-road.

plass få stor 2004 internasjonalt siden og arrangerte god Brønnøysundregistrene har jobbet for og 90-tallet, vi I nivå nasjonalt på med en på å … informasjonsforvaltning vekslende eksempel for finansiering. oppslutning

Les om:

Digitalisering