Estland

e-Estland vs. e-Norge – hva kan vi lære?

KOMMENTAR: Suksess med digitalisering handler om brukerorientering og tjenestedesign, men det handler like mye om teknisk og juridisk arv, samarbeidskultur og politikk. e-Norge ligger godt plassert i tetgruppa i digitaliseringskappløpet, men hva kan vi lære av e-Estland?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

Estlands digitale suksesshistorie har fått mye oppmerksomhet i høst, og mye er vel fortjent. Likevel er det ikke grunn til å svartmale historien om e-Norge. Norge ligger faktisk foran – eller er like gode som – Estland på en rekke områder, som skatterapportering fra innbyggere og næringsliv, e‑resept, sykefraværsoppfølging og en lang rekke næringslivsordninger. Norsk næringslivs dialog med det offentlige er nær 100 prosent digital – her er det knapt noe land som slår Norge.

og Direktoratet NAV, jobber forvaltningsnivåer. byggkvalitet, å rekke for og med kommune, en virksomheter for tjenestedesign andre offentlige på systematisk og tjenester Oslo e-Helsedirektoratet Skatteetaten, av godt siloer tvers verdensledende bygge

har fått enkelte noen har Her viktige Estland Likevel på områder. visst årsaker: er forsprang et

med for 2002 fra Utbredt støtte helt ·       ende-til-ende-kryptering Nasjonalt ID-kort

datakilder offentlige både private Integrasjonsplattform mot autorisasjon og med ·      

og og ·       Streng lovpålagt informasjonsforvaltning datautveksling

digitaliseringen ·       av Sentralisert styring

organisatorisk, blanke og juridisk, i ark med kunne starte ·       teknisk politisk, Estland både 1991, semantisk

ende-til-ende-kryptering å (NOU innhold utredningen mulighet Brisis til Arbeids- En for og mot digitale informasjon elektronisk (integritet), presenterte av 2001 nasjonalt med bruk til blekk administrasjonsdepartementet Det autentisering, (konfidensialitet) sikring av Utredningen Key «Uten – fra digitale innholdet anbefalte og signaturer sikker ville av Infrastructure). penn en støtte endring i infrastruktur Katarina etablering vårdag i i og og avsenderen de 2001:10). (Public for gi (ikke-benekting). mulighet samhandling forvaltningen» signaturer av for knytte

alle ble innførte skaffe da Finlands de seg ID-kort nasjonalt at – for I Det Estland forskjell: modell Estland i og Man nødvendig hadde rask nesten innbyggere viktig utbredelse. den pålagt Men sikret overtok tro nasjonalt eID-kortet. én utredningen skulle ID-kort 2001. å norske studert med Estland

kan minibank. eID-en jobben, digital i innholdet nasjonalt bare med suksess. registre private opp i nasjonale blitt forskjellig hjelp støtte sertifikater opp koples gi eksempel og autorisasjonsinformasjon det ID-kortet at låst gjør sende ID-kort personopplysninger å for sensitive kan Estlands og Det kan autorisasjon samme i at ID-kort. systemer å løsning til på penger selve digitale døra og tilgang brukerens ut slik med sier fordi signatur leses ende-til-ende-kryptering og av er låse til Estlenderne brukes selv ha ta mulig til å for e-postkonto, etter ved grunnmuren brukerens til

stor av mer som til ID-kort. Norsk har Buypass tilbyr meldingsutveksling ID-porten hos blir og med direkte over bare erstattet satse er på nesten BankID I blitt med Norge utstedt høy en å og en utbredt signatur sendes Og helsenett passerte side heller datakilden. dag markedsløsninger støtte på bruk. flere som stadig fortsatt for eller ende-til-ende-kryptering tilgang for brukere. oftere innen Commfides. helsesektoren alternativer og har ut, digital sluttbrukere for Likevel framfor utbredelse offentlig i innsyn eksisterende og svært den mer et innhold stor autorisert kryptert og autentisering vanlige annen seg løsning i gode suksess. 200 meldinger vei er millioner fjor, av På i virksomhetssertifikater vi mangler og informasjonen fra bestemte politikerne

signatur, ende-til-ende-kryptering, påbudt forskjellige resultater. årtusenskiftet, strategier men ID Norge vil har som offentlig heller for 2018/2019, ha i planen. går av ID-kort dette. det personsertifikat årsskiftet bli digital ikke vil og ulike hvis alt noen Nasjonalt og bruk Norge Kortet for kommersielle gitt for er et ved Estland, løsningene. planlegges oppsummert: de men PKI vil og klargjør et nasjonalt supplement slik til ikke elektronisk Kort inneholde eID infrastruktur det Estland ID-kort I lanserer og etablert som være valgte Politidirektoratet etter rundt

evne gjennom grunnforutsetningene digitaliseringsarbeidet og også jeg fram kalt – i å Etter trakk også å ha jobbe og samarbeid Framework – personers med måneder i systemers av formulert Brønnøysundregistrene, direktørstolen pekte nivå. mål kaos». understreker de i utfordringer  Der for «Digitalisering tre i på sammenfallende på eller juridisk, 2014 teknisk er store European organisatorisk, til prioriteringer sammen ved interoperabilitet. digitalisering, jeg Organisasjoners, å viktigheten CW-artikkelen EIF og Interoperability lykkes slik semantisk april politisk (EIF):

2001 og og vært forvaltningen, ledere grunnen de I autorisasjonsplattformen interoperabilitet. siden kunne 1991. eID-kortet Informasjonsforvaltning viktigheten systemene Sammen lovgivningen og dette De hadde framsynte med suksessfaktorer. X-road. og og teknisk av politikere i bygge 90-tallet. fra av lovpålagt bygde datautveksling forsto vært som avgjørende kompetente både integrasjons- Estland har

og internasjonalt eksempel på å for oppslutning finansiering. informasjonsforvaltning siden arrangerte nasjonalt nivå og stor på I 2004 har vi god med 90-tallet, vekslende plass en jobbet for … Brønnøysundregistrene få

Les om:

Digitalisering