- 12 millioner i merkostnad

Computerworld viste den nyvalgte lederen i Oracle User Group Norway (OUGN), Øyvind Isene, den engelske rapporten fra Campaign for Clear Licensing om Oracles lisensregime. Rapporten ble publisert denne uka, og den retter sterk kritikk mot Oracles lisensieringspraksis.

Les også: "Forholdet er fiendtlig og fylt av dyp mistro"

Isene bekrefter at situasjonen som beskrives i rapporten også er relevant her til lands: - Jeg kjenner meg veldig godt igjen i inntrykket som rapporten gir. Det er mange norske brukere som har fått seg en overraskelse, spesielt etter å ha hatt en lisensrevisjon fra Oracle. I kompliserte løsninger er det umulig å være hundre prosent trygg på hvilke lisenser man trenger, og må ha, forteller han.

12 millioner ekstra

Et av problemene er at lisensieringsmodellen er svært kompleks. Selv om selve databasemotoren er anskaffet, betyr ikke det at alle mulighetene som finnes i pakken er betalt. Avanserte funksjoner kan koste ekstra, og koste mye. Hvordan databasemotoren er installert har også noe å si, og også her kan feil bruk resultere i enorme lisensavgifter.

- I enkle løsninger er det greit å beregne lisensbruken, da får man hjelp av Oracle til å telle. Man får skripter som teller lisensbruken. Men i noen tilfeller, for eksempel i forbindelse med virtualisering eller om man bruker spesielle, avanserte funksjoner i databasen, da kan man plutselig utløse en lisens som man ikke er klar over. Dette er det mange som ikke har vært klar over. Jeg kan gi et eksempel, fra et større norsk konsulenthus som hadde et prosjekt gående for en større offentlig kunde. De overså en detalj i forbindelse med virtualisering, og det hele endte opp med at leverandøren fikk en ekstra lisenskostnad på tolv millioner kroner. Den måtte de ta selv, den kunne de ikke sende videre til kunden, forteller Isene.

Salgsdrevet

Han forteller videre at Oracle har fått mye kritikk for lisensieringen, særlig i forbindelse med virtualisering. Installerer du Oracle-databasen på en server med virtualisering av VMware, må du betale lisenser for all underliggende CPU. Det vil fort bli veldig dyrt, selv om du kjører en VM som bare benytter en eller få CPU-er. Om du derimot kjører en virtualiseringsløsning fra Oracle, kan du sette den opp til å bruke en eller få CPU-er, og da lisensierer du kun for disse CPU-ene, noe som blir mye rimeligere. Dette irriterer særlig kunder som kjører mye VMware fra før.

- Det virker som om Oracle prøver å fronte sin egen virtualiseringsløsning. Selgerne ønsker bare få deg til å kjøpe flere lisenser enn det du strengt tatt trenger, og om du tar i bruk funksjoner i vanvare, så er det ikke mye forståelse å få hos Oracle LMS (License Management Service), verken i Norge eller i utlandet, oppsummerer Isene.

Internasjonal støtte

Nå er det ikke slik at Oracle bare snur ryggen til alle sine kunder, det finnes hjelp å få, også fra Oracle. Det kan imidlertid lønne seg å bygge et nettverk inn i selskapet, og bruke ressurser som finnes mer sentralt i organisasjonen.

- Min mening, som har formet seg de siste årene, er å løfte blikket ut over Norges grenser. Ikke bare forhold deg til de norske Oracle-selgerne. Snakker du med de tekniske ressursene i Oracle internasjonalt, er de interesserte i at produktene skal brukes, og de ønsker ikke å sage av grenen de sitter på. Ved å spørre dem om hvilke lisenser som trenges i en spesifikk sak, så kan man langt på vei få et forpliktende svar, uten å gå i baret. Det er viktig å huske at Oracle er mer enn Oracle Norge – det har vært en opplevelse å treffe eksperter fra Oracle i USA, de er veldig imøtekommende og veldig flinke. Du får et helt annet inntrykk av Oracle når du snakker med disse, fastslår Isene.

Det finnes også trofaste og fornøyde Oracle-kunder i Norge. Isene forteller at dette er organisasjoner som har gjort bevisste grep selv for å få kontroll. Et eksempel på dette er flere av universitetene, som har kjøpt såkalte «site-avtaler» for å få en enkel situasjon med lisensene.

Andre virksomheter er oppmerksomme på utfordringene fra første stund, og implementerer ingen endringer av systemene sine uten å sjekke med Oracle på forhånd om hvilke implikasjoner det får for lisensene. Dermed unngår disse organisasjonene mange av problemene med for eksempel virtualisering.

Åpenhet hjelper

Det er heller ikke sånn at Oracle ønsker at kundene skal ha problemer med lisensieringen. Isene oppfordrer til å være åpen med Oracle, og sørge for å ha et godt forhold til selskapet.

- Man kan si til Oracle at man ikke har oversikt, men ønsker å få orden på sakene. Da er Oracle ofte imøtekommende. Problemet er når du insisterer på å gjøre alt selv, og gjør det uoversiktlig og komplisert, og i tillegg tar i bruk avanserte funksjoner som koster mye. Får du deretter besøk av lisensrevisjonen, sitter du i saksa, sier han.

Bedrifter som ikke har oversikt selv, tegner ofte en såkalt «limited license agreement». Da betaler du et fast beløp, også kan du bruke så mange lisenser du vil i en avgrenset periode.

Isene forteller at han kjenner til et tilfelle der en organisasjon hadde blåst opp antallet av slike lisenser til over 80 CPU-lisenser, noe som er svært dyrt og noe de slett ikke hadde behov for – halve Norge kan betjenes med et slik system. Da Oracle deretter mente at de hadde inngått en avtale i god tro, men så følte seg lurt, sendte de inn Oracle LMS for en lisensrevisjon.

- Dette tilfellet endte med at det kom en ekstraregning på fem millioner kroner, forteller Isene.

Bruk brukerforeningen!

Det er ikke så rart at lisensieringen er et tema som ofte diskuteres i OUGN, både formelt og i mer uformelle sammenhenger. Isene forteller også at det finnes folk som har spesialisert seg i Oracle-lisensiering, fordi det er så komplisert.

- I brukerforeningen vår har vi utvekslinger av både skrekk- og suksesshistorier. Det er en del ting som går igjen, blant annet at design og arkitektur må være så enkel og oversiktlig som mulig. Jeg tror mange ikke har tenkt på at de ville fått det bedre om de løftet sakene sine litt opp, engasjert brukerforeningen og skaffet seg et nettverk, gjerne med Oracle i utlandet. Vi har fått et godt forhold til Oracle i utlandet, og de bidrar veldig mye på for eksempel vår brukerkonferanse. Vi kan hjelpe til med kontakter og ekspertise på hvordan man kan komme seg videre. Dersom noen føler at de har fått et negativt forhold til Oracle, så burde de kontakte brukerforeningen, avslutter Øyvind Isene.