IT-JUSS | Opphavsrett
KI og opphavsrett: Selges skinnet før bjørnen er skutt?
Både SSA-B og SSA-O bygger på at kunden skal få opphavsretten til resultatene av konsulentens arbeid. Men hva skjer når konsulenten har brukt kunstig intelligens og det er uklart om leverandøren faktisk har opphavsrett som kan overdras? Dette bør partene ta høyde for i avtalen.
Opphavsrett overføres ikke automatisk fra konsulenten til kunden. Dette må reguleres i oppdragsavtalen.
Statens standardavtaler for konsulentbistand (SSA-B) og for konsulentoppdrag (SSA-O) inneholder bestemmelser om at eiendomsretten, opphavsretten og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter til resultatene (for eksempel kildekode, rapporter eller design) tilfaller kunden når betaling har skjedd.
Dette betyr at opphavsretten til resultatene skal overdras til kunden. Dersom konsulenten bruker kunstig intelligens i forbindelse med bistanden eller oppdraget, kan imidlertid leverandøren love mer enn det juridisk sett er mulig å holde.
Opphavsrett til KI-generert innhold
Opphavsrett beskytter bare uttrykk for en original og individuell skapende åndsinnsats, som tilsier at menneskelig medvirkning er nødvendig for å få opphavsrett. Den rådende oppfatningen er derfor at «outputen» fra kunstig intelligens ikke har opphavsrettslig vern.
Det kan tenkes unntak, for eksempel dersom brukeren har diktert resultatet gjennom gjentatte og detaljerte instruksjoner eller «prompter». Den klare hovedregelen er likevel at resultatene eller «outputen» ikke er beskyttet av opphavsrett. Konsekvensen er at ingen har enerett til resultatene og at de fritt kan benyttes og kopieres av hvem som helst.
Og det er nettopp her leverandørene står i fare for å selge skinnet før bjørnen er skutt i tilfeller der konsulenten har brukt kunstig intelligens: Hvis resultatene ikke er beskyttet av opphavsrett, finnes det heller ingen opphavsrett å overføre til kunden.
Fellen for leverandøren og kunden
Dette er ikke bare et problem for leverandøren som har påtatt seg å overdra rettigheter som ikke finnes og risikerer kontraktsbrudd. Det er også et problem for kunden som tror at de har enerett til resultatet. Uten opphavsrett står nemlig både leverandøren og tredjeparter i utgangspunktet fritt til å benytte det.
Hva partene bør regulere i avtalen
I dag er det nærmest forventet at konsulenten bruker kunstig intelligens i utførelsen av bistanden eller oppdraget. For å unngå forventningsavvik og potensielle tvister, bør enkelte aspekter adresseres i avtalen.
For det første bør man vurdere om konsulenten fritt kan bruke kunstig intelligens, eller om det krever forhåndsgodkjenning slik at kunden kan motsette seg det dersom enerett til resultatene er kritisk. For det andre bør man vurdere krav til informasjon om hvilke deler av resultatet som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens for at kunden skal kunne innrette seg deretter.
For det tredje bør avtaleteksten tilpasses for å reflektere at det ikke nødvendigvis er noen opphavsrett som kan overdras fra leverandøren til kunden, eller at resultatet i det hele tatt blir unikt. For det fjerde bør det fastsettes om det bare er kunden som skal kunne bruke resultatene eller om leverandøren også kan bruke dem i senere oppdrag. For det femte bør det vurderes om det i mangel av opphavsrett er nødvendig med alternative beskyttelsesmekanismer for å hindre at tredjeparter bruker resultatene, slik som konfidensialitet og vern av forretningshemmeligheter.
