Er det helt krise om KI-bobla sprekker?

Forrige uka slapp analyseselskapet Gartner en rapport som trolig utløste et hjerteklapp i oljefond-sjef Nicolai Tangen.

Gartner legger til grunn at den internasjonale datasenterindustrien trenger 8500 milliarder dollar i inntekter for å betale for gjennomførte og planlagte investeringer i, for det meste, KI-infrastruktur. De forventede inntektene estimeres imidlertid bare til 3600 milliarder dollar. Det innebærer en manko på utrolige 4900 milliarder dollar.

KI eller ikke … slike gap kan ikke overleve normale økonomiske tyngdekrefter. Og det tror heller ikke analytikerne i Gartner. De varsler en enorm korreksjon, hvor 80 prosent av aktørene i datasentermarkedet innen 2030 rett og slett er borte. Spesielt vil det ramme selskaper som bygger såkalte Neocloud-datasentre, det vil si utleie av datakraft til drift og trening av KI.

 Angsten for at KI  faktisk er en boble har de siste ukene preget aksjemarkedene rundt om i verden. Foreløpig holder investorene pusten, men det er et springende punkt hvor lenge det er mulig. Spørsmålet er hvor mange indikatorer som må lyse rødt før entusiasmen går over i panikk. Og midt i dette sitter altså Statens Pensjonsfond Utland, aka Oljefondet.      

Fondets markedsverdi er når dette skrives på imponerende 21481 milliarder kroner. Finansminister Jens Stoltenberg gjentar stadig at fondet skal være bredt og diversifisert, men det kan diskuteres. Nvidia er fondets største enkeltinvestering, og de såkalte «Magnificent Seven»-selskapene – det vil si Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla – sto ved inngangen til 2026 for nesten hver femte aksjekrone. En kraftig KI-korreksjon blir dermed ingen ubetydelig hendelse for Norges pengebinge. I et scenario Norges Bank selv har utarbeidet, der KI-investeringene ikke gir reelle produktivitetsgevinster, viser modellen at fondets samlede verdi faller 35 prosent. Det er over 5000 milliarder kroner i et jafs, det ...

 En får selvsagt  for Norges ve og vel håpe at fondet ikke går på en slik smell. På en annen side er det ikke sikkert at et KI-jordskjelv er det verste som kan skje i et litt større perspektiv.

Det er etter hvert mange som roper høye varskorop om en KI-industri som, med god hjelp fra en løs kanon i det Hvite hus, utvikler seg altfor raskt. Når de store KI-selskapene selv utrykker engstelse for hva som kommer ut av laboratoriene, er det god grunn til å ta det på dypeste alvor.

Skal de store ulykkene unngås er dette teknologi som må reguleres. Vi må sikre at KI helt grunnleggende har menneskes beste i «tankene», vi må hindre at teknologien misbrukes til utvikling av bio-våpen eller andre forferdeligheter og vi må sørge for at de store samfunnsomstillingene KI vil medføre skjer noenlunde kontrollert.

Det er lov å håpe på en myk landing og kraftfulle politikere, men i mangel av det, kan en boble som sprekker bli en skjult velsignelse. Det vil i hvert fall gi oss litt tid til å tenke.