God grunn til å være superskeptisk til KI-briller

Regjeringen konkluderte mandag at den vil innføre et midlertidig forbud mot KI-briller på såkalt «utvalgte steder». Samtidig skal det settes ned en ekspertgruppe som skal gi råd om en varig, nasjonal regulering. For å konkludere først som sist: Det er klokt – og skulle nesten bare mangle.

Nyheten om regjeringens beslutning gikk verdt rundt. Faktisk er Norge det første landet i verden til å gå til et slikt skritt. Det til tross for at KI-briller, som både kan filme og ta lydopptak, allerede kort tid etter Metas lansering stort sett ble omtalt som «pervo-briller». Det var sannsynligvis ikke planen til Meta, og nå ser Mark Zuckerberg ut til å ha tatt hintet. Denne uken lanserte Meta KI-briller uten videokamera. Komisk nok ble det begrunnet med muligheten til blant annet å øke batterikapasiteten, ikke bekymringer rundt, for eksempel, personvern. Det forteller noe.  

 Men, med eller uten  kamera, er det uklart hvorfor den alminnelige befolkning trenger KI-briller. Hvilket behov er det egentlig dette skal dekke? Eller mer spesifikt, hvordan stiller de praktiske og redelige anvendelsesområdene seg opp mot de helt åpenbare mulighetene for misbruk? Selv uten KI er det gode grunner til å være skeptisk til briller med digitale funksjoner, men med, skyves vekten enda lenger i en retning av en uholdbar personvernsituasjon. Ansiktsgjenkjenning er en åpenbar problematikk.  

Det har de siste 30 årene regjert en generell uvilje mot å regulere teknologibransjen. Dels har utviklingen gått så raskt at lovgivere ikke har hengt med og dels har det hersket en voldsom teknologioptimisme, og med det frykt for ethvert tiltak som kan være til hinder for innovasjon. Nå ser vi baksiden av denne tidsånden: Det har vært for mye skjerm i skolen. App-selskaper som Über og Foodora har skapt et annenrangs arbeidsliv nesten unntatt arbeidsrettigheter. Sosiale medier polariserer og skaper digital avhengighet både hos store og små. Samfunet har gjort seg avhengig av noen veldig få enorme amerikanske teknologiselskaper. Airbnb-utleie fordriver fastboende leietagere ut av byer, både i Norge og internasjonalt. Og så er det hva KI bringer med seg av utfordringer ...

 Poenget er ikke  at digitaliseringen av samfunnet de siste tiårene har vært feil. Tvert imot, har utviklingen åpnet opp både for bedre private og offentlige tjenester, større verdiskapning, viktige forskingsoppdagelser, en eksplosjon i tilgang til informasjon og, innen blant annet underholdning, skapt glede og engasjement i mange liv.      

Men det politikere både i Norge og utenlands ikke har gjort, er å stille kritiske spørsmål. Med det i bakhodet, er det mer enn oppløftene at regjeringen setter på håndbrekket i spørsmålet om KI-briller.

Kanskje har slik kroppsnær teknologi en funksjon som kan fylle et nyttig behov. I så fall må vi ta oss tid utarbeide regler for å redusere misbruk. Hvis ikke, kan vi som samfunn rett og slett si nei – og også tenke oss om en gang eller to før vi kaster oss på neste teknologibølge.