STORPROSJEKT: Terje Wistner i Apotekforeningen er ansvarlig for at fellesprosjektet EIK kommer på lufta i 2019. (Foto: Espen Solli / Apotekforeningen.)

STORPROSJEKT: Terje Wistner i Apotekforeningen er ansvarlig for at fellesprosjektet EIK kommer på lufta i 2019. (Foto: Espen Solli / Apotekforeningen.)

Digitalisering på resept

Apoteknæringen er inne i en kraftig digitalisering- og effektiviseringsprosess. Dette har de holdt på med siden 2015. Tidlig i 2019 skal teori omsettes i praksis.

Apoteknæringen er midt i en digitaliseringsprosess som har pågått siden 2015. Målet er et felles system som skal forenkle mange av de prosessene som i dag må løses individuelt. Løsningen skal omfatte alle apotekkjedene i Norge. Dette gjelder med andre ord de ulike kjedene, sykehusapotekene og de frittstående apotekene.

Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, men ser vi på tall så var det ved utgangen av 2017 867 primærapotek og 32 sykehusapotek i Norge. Dette gir 899 apotek som skal omfattes av det nye systemet. Tar vi med antall ansatte som da blir potensielle brukere av det nye systemet, begynner vi å nærme oss 7.000 personer. Alle skal inn i den nye løsningen som blir bygget opp etter en annen modell enn det eksisterende systemet Farmapro.

Utviklingen av en ny løsning er ingen billig affære. Oppdraget med utviklingen ble vunnet av Capgemini og har en ramme på 450 millioner kroner over en tiårsperiode. Det er Apotekforeningen i form av Difa som er ansvarlig for oppfølgingen av prosjektet. Difa står for Digital Fornyelse i Apotekbransjen og ligger under Apotekforeningen.

Capgemini har også kjøpt selskapet Espire fra Difa. Espire har vært heleid av Apotekforeningen og har vært knyttet opp mot foreningen som et programvarehus. Espire har siden 1989 vært ansvarlig for å drifte og utvikle datasystemer for Apotekforeningen, og dette har i hovedsak vært knyttet opp mot programvaren Farmapro og i tillegg kommunikasjonsløsningen som alle landets apotek benytter, Norsk Apoteknett. Selskapet er lokalisert i Oslo og omsatte i 2016 for 113 millioner kroner, men ligger nå altså under Capgemini.

– En av utfordringene til apotekbransjen er at myndighetenes it-strategier på helseområdet er fragmentert og ikke alltid konsistente. Da må vi som bransje selv ta ansvar, og skape sammenheng og logikk i våre egne systemer, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.

Eik

Det nye systemet har fått det enkle navnet Eik. Det var mange forslag som kom inn til navnekonkurransen, og av de 50 innsendte var det Eik som gikk av med seieren.

– Vi har fått et navn som både er kort og enkelt. Det er ikke en forkortelse, men et ord som betyr noe, sier Wistner.

Eik skal omfatte alle Apotekene i Norge, og man hadde som mål at 85 prosent av alle landets apotek skulle være med i ordningen. Fasiten ble bedre.

– Per i dag er 99,9 prosent av landets apotek med i utviklingen av Eik. Eneste grunnen til at tallet ikke er 100 baserer seg på at det opprettes apotek og at disse ikke har rukket å komme inn enda. Så for alle praktisk formål er deltakelsen i Eik 100 prosent, sier Wistner.

En ny tilnærming

Eik skal basere seg på bakenforliggende systemer. Apotekene selv er ansvarlig for det som kjøres lokalt i butikker og på sykehus. Man åpner dermed for at det enkelt apotek eller kjede kan ha sine egne spesialtilpassede løsninger. Det settes imidlertid krav til at man forholder seg til visse standarder som skal være felles for bransjen. At de enkelte apotekene forholder seg til bransjestandardene blir fulgt opp fra Apotekforeningens side.

Wistner peker på at oppfølgingen av apotekene i forhold til bransjestandarder er et viktig arbeid og helt nødvendig for at Eik skal kunne fungere som et bakenforliggende og samlende system. Dermed er man også avhengig av et tett samarbeid med de enkelte apotekene og kjedene for at dette skal komme på plass så tidlig som mulig. Det blir en utfordrende fase for det enkelte Apotek å tilpasse sine systemer slik at de blir fullt ut kompatible med Eik.

Oppgavedeling

Det er apotekene selv som skal være ansvarlig for slike ting som rapporter, faktura, økonomi og lagerstyring, for å nevne noen eksempler.

– Eik på sin side skal samle informasjon fra offentlige systemer og registre og gjøre denne tilgjengelig for apotekene. Rapportering fra apotekene til offentlige systemer skal også skje via den nye løsningen. Det kanskje viktigste elementet blir systemstøtte til legemiddelhåndteringen i apotek. Løsningen skal omfatte tre funksjonelle områder som i dag finnes i Farmapro: Resepthåndtering, refusjon og rapportering. I tillegg skal det utvikles nye områder som det i dag finnes liten eller ingen systemstøtte for i apotekene: Informasjon og rådgivning, farmasøytiske tjenester, journalføring og forfalskningsdirektivet, sier Wistner.

En annen interessant del av Eik er validering av informasjon. Dette er lagt inn som en sentral del av systemet. Dette vil sikre at opplysningene som til enhver tid legges inn samsvarer og er korrekt. Dermed får apotekene automatisk kontroll av at det de gjør både i forhold til pasient og andre instanser er i samsvar med lover og regler – og også er i henhold til det pasienten faktisk skal ha.

I forbindelse med utviklingen av Eik har man vært i en tett dialog med myndighetene. Dette er også en av de sentrale leddene i en slik prosess, nettopp at Eik som det bakenforliggende systemet til enhver til er i samsvar med de forordninger og retningslinjer som kommer fra myndighetene. Det er også et klart ønske om at EIK skal kommunisere direkte med nasjonale e-helseløsninger som utvikles sentralt.

Et godt eksempel på dette er den nasjonale kjernejournalen – også kjent som «en innbygger, en journal». En direkte kommunikasjon i forhold til disse journalene vil til enhver tid sikre at apotekene er oppdatert på den enkelte pasients journal og kan dermed lettere se at resepter som er skrevet ut er i samsvar med pasientens journal. Systemet legger også opp til fellesløsninger rundt resepthistorikk, legemiddellister og liknende informasjon. Dette vil i det nye systemet kunne deles mellom alle landets apotek. Dette er et viktig element for å øke pasientsikkerheten.

Ingen konkurranse

Wistner fremhever at det har vært viktig i konstruksjonen av Eik at dette skal være en fellesløsning som alle apotek kan samles om. Under utviklingen av systemet har det å finne prosesser man kan ha felles vært helt sentralt – det vil si innen de områdene der man ikke har konkurranse mellom kjedene.

Gjennom Eik får man sikret disse fellesoppgavene som gjerne medfører kommunikasjon med myndigheter. Apotekforeningen tar seg da av denne kommunikasjonen på vegne av hele bransjen og man slipper at det enkelte apotek eller kjede må bruke tid på dette. Dette er også en effektiv løsning for myndighetene, som nå vil slippe å måtte forholde seg til et sammensurium av enkeltaktører og får én aktør som opererer på vegne av alle.

Pilotperiode

Når Eik settes i drift vil man ha en overgangsfase der Farmapro, som er dagens system, og Eik vil kjøre i parallell. Det er ganske åpenbart at en slik dobbeltkjøring er en sikkerhetsmessig nødvendighet, blant annet tatt i betraktning den mengde personlige opplysninger et slikt system inneholder.

Eik vil i denne perioden være i en pilotfase og man regnet opprinnelig med at systemet skulle gå inn i denne i løpet av første halvår 2019. Nå ser det imidlertid ut til at denne fasen vil starte allerede tidlig på nyåret. Det som haster, og som må leveres før hele bransjesystemet er ferdig utviklet, er systemer for implementering av EUs forfalskningsdirektiv, som skal sikre at ikke falske legemidler dukker opp i apotekene. Dette må være på plass innen februar 2019. Dette innebærer at prosjektet faktisk ligger litt foran planen, noen man ikke hører ofte i forbindelse med slike prosjekter.

Healthworld

Terje Wistner skal snakke på Healthworld, Computerworlds årlige helse- og it-konferanse. Du kan lese mer om konferansen og melde din interesse ved å klikke på denne lenken

 

E-helse