Forbereder neste generasjons helse

Pasientjournal og datasentre i støpeskjeen hos Helse Nord IKT.

Publisert Sist oppdatert

- Vi kjører pilot på Dips Arena, sier Oddbjørn Schei, direktør i Helse Nord IKT.

Dips Arena er neste generasjon elektroniske pasientjournal som etter hvert vil bli tatt i bruk i Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest. Hemit som håndterer Helse Midt Norge klarer seg fortsatt med Doculive og Pas, systemer som er gamle og velprøvde.

Helse Nord har derfor satt opp en modell for prosjektporteføljen for it-helse, like fra å bygge et nytt fundament med flere datasentre til felles kliniske systemer for alle sykehusene.

Omfattende

Å innføre Dips Arena i hele helseregionen er et omfattende arbeid. En betydelig snublesten er sykehusinndelingen, hele strukturen fra avdelinger til sengeposter. Den kan være forskjellig fra sykehus til sykehus, avhengig av sykehusets størrelse og hva de trenger av praktiske grunner.

Det skal legges inn et standardisert pasientforløp hvor standardiseringen gjøres i Helse Nord.

- Vi har ansatt mye helsefolk for å jobbe med IKT. Det nytter ikke å jobbe med IKT i Helse Nord uten å vite hva det skal brukes til, forklarer Oddbjørn Schei.

Derfor jobbes det med å koble de kritiske kliniske systemene sammen til ett system for de elleve sykehusene i Helse Nord. Geografisk er det størst i Norge fra grensen mot Nord Trøndelag til Svalbard.

- Målet er en nordlending, en journal, påpeker Oddbjørn Schei.

Konsekvensen er FIKS (Felles innføring kliniske systemer) hvor Helse Nord innfører én, felles journal ved helseforetakene i Nord-Norge og felles kliniske systemer for elektronisk pasientjournal, laboratorie, radiologi, patologi og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester.

I første omgang er det å benytte samme versjon av Dips på alle Helse Nords sykehus. Deretter tas Dips Arena i bruk for nestegenerasjon pasientjournal og laboratoriedata. Det er et sterkt ønske å integrere fødselssystemet Partus med pasientjournalsystemet Dips.

Integrere

- Det er en betydelig jobb å integrere Dips og EKM, påpeker Oddbjørn Schei.

EKM, Elektronisk kurve og medikasjon er en viktig del av den totale pasientjournalen. Dips tar seg av den tekstlige informasjonen.

Helse Nord og Helse Vest synes nærmest å ha en vennskapelig dyst om hvem som er best på it-baserte helsetjenester. I Helse Nord er de av den oppfatning at de er først ute med avanserte tjenester, eksempelvis uttesting av Dips Arena, mens Helse Vest har vært lenger foran på infrastruktur.

Å bli bedre på infrastruktur er derfor en prioritert oppgave for helse Nord RHF. En prosjektgruppe har jobbet med å kvalifisere kravene til to nye datasentre under ledelse av Eva Lyshoel. Det har vært benyttet assistanse fra PWC som har erfaring fra tidligere datasentre i norske helsesektor.

Nå er informasjon om de to datasentrene lagt på Doffin slik at entreprenører kan konkurrere om å bygge sentrene. Det er den grunnleggende infrastrukturen med strøm, nett og kjøling som skal bygges opp. Det første senteret DS1, skal ligge i kjelleren på det nye pasienthotellet, det andre senteret bygges sammen med Universitetet i Tromsø (UiT) som bygger opp sitt nye datasenter hvor vannkjøling av prosessorene skal benyttes for oppvarming av UiT.

Tre fibre

- Det er helt nødvendig med redundans. Derfor skal vi ha tre fibre til hvert senter. Disse sentrene bygges for aktiv-aktiv hvor vi legger tjenestene oppå, fremholder Oddbjørn Schei.

Schei som har en bakgrunn i tele, forstår hvor viktig fiber er for overføring av data til de elleve sykehusene i Helse Nord.

Skal sentrene kunne jobbe aktiv-aktiv begrenses avstanden mellom datasentrene til rundt 30 kilometer siden dataene skal oppdateres samtidig i begge datasentrene slik at de gjensidig kan ta over for hverandre.

I tillegg skal det bygges et tredje datasenter i Bodø for gjenoppretting av data ved ubotelige feil eller total kollaps på de to hoveddatasentrene siden de ligger med så kort avstand fra hverandre.

Det vil være Norsk Helsenett som leverer nettverket med Telenor og kraftselskapene i Nord Norge som underleverandører. Kjølingen av datasentrene vil være interessant. For i Tromsø kan man utnytte frikjøling med luft utenfra. Varmen kan benyttes av pasienthotellet for oppvarming.

- Vi ønsker å bygge datasentrene slik at de både har belte og bukseseler, avslutter Oddbjørn Schei.

Det omfatter også administrasjon av all it-utrustning, deriblant 15.000 pc-er som alle skal tankes opp til samme nivå på grunnleggende programvare og deretter med applikasjoner den ansatte har behov for i sitt arbeid som eksempelvis Pacs/Ris.