IT-JUSS | Overvåkning
Lett å trå feil ved bruk av overvåkningskameraer
Flere saker den siste tiden reiser spørsmål om lovligheten av kameraovervåkning. Har dere kontroll?
Like før jul kom EU-domstolen med en avgjørelse (C-422/24) knyttet til informasjonsplikten i GDPR i forbindelse med kameraovervåkning ved bruk av kroppskamera. Det svenske transportselskapet som saken gjaldt, var ilagt bøter på 16 millioner SEK, hvorav 4 millioner var tilknytte brudd knyttet til informasjonsplikten i GDPR. Spørsmålet var om personopplysningene var samlet inn fra den registrerte eller ikke. Domstolen konkluderte med at opptak med kroppskamera innebar innsamling av personopplysninger direkte fra den som filmes, slik at personverninformasjon må gis der og da.
Denne uken skrev Nordlys om at Tromsø kommune i en pressemelding avslørte at de hadde avdekket store mangler ved overvåkning av egne bygg, både utendørs og innendørs. Avvikene Tromsø kommune hadde avdekket innebar både at kameraovervåkningen ikke hadde dokumentert rettslig grunnlag eller formålsangivelse, samt utilstrekkelig skilting og merking av overvåkningen – altså personverninformasjon.
Nødvendige vurderinger
Sakene over er en tydelig påminnelse om viktigheten av å overholde regelverket for kameraovervåkning. Det som i utgangspunktet er ment som et saklig sikkerhetstiltak, vil være ulovlig dersom de nødvendige vurderingene ikke er gjort og dokumentert.
Tromsø kommune har uttalt at de vil skru av alle kameraer innen 27. januar, med mindre de klarer å dokumentere at kameraene er i tråd med regelverket. For å sikre at virksomheten etterlever kravene og unngår tilsvarende situasjoner, er det avgjørende med en grundig gjennomgang av både rettslig grunnlag, dokumentasjon og praktiske krav som skilting.
Ettersom kameraovervåkning samler inn personinformasjon, stiller personvernforordningen krav om at virksomheten har et klart definert formål for overvåkningen, og at overvåkningen kun benyttes til dette formålet. Den behandlingsansvarlige skal sikre at overvåkningen er nødvendig for formålet og at det er foretatt en interesseavveining mellom formålet og de berørtes personvern. Dersom det er snakk om bruk av kameraovervåkning på arbeidsplassen, gjelder også reglene i forskrift om kameraovervåking i virksomhet.
Vi bruker sakene som påminnelse om at bruk av overvåkningskameraer krever at berørte personer skal informeres om personopplysningsbehandlingen. I praksis gjøres dette ved hjelp av skilt hvor det informeres om kameraovervåkning, samt at det gis informasjon om hvem som er behandlingsansvarlig, overvåkningens formål, og hvor man kan finne mer informasjon. Datatilsynet har utarbeidet en veileder om temaet.
Veilederen spesifiserer at skiltene må være av en størrelse, og at plassering og antallet må gjøre det lett å få med seg at området er overvåket.
Har deres virksomhet kontroll på kameraovervåkningen?
