DEBATT | Yngve Urdal
Uten datasentre vil digitaliseringen kreve mer energi
Behovet for digitale løsninger øker, og datasentre blir ofte sett på som en energisluker. Men dette er en misoppfatning. Datasentre er en del av løsningen.
De bråker, de ødelegger og de er energikrevende. Slik oppfattes datasentre av flere folk i Norge, dekket av lokalavisene rundt om i landet. Spesielt energibehovet har den siste tiden blitt en kjernesak.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kraftforbruket til datasentre i Norge gått fra nesten ingenting for få år siden til rundt 3 TWh i dag. Prognosene deres sier behovet kan øke til 8 TWh i 2030. Det tallene ikke viser er at vi får et enda større samfunnsproblem om vi ikke har datasentre. Hvis data hadde blitt lagret lokalt i kjellere og serverrom over hele landet, ville energiforbruket vært betydelig høyere enn det er i dag. Et datasenter kan derimot utnytte stordriftsfordeler og samle kompetanse.
Energiforsyning er et samfunnsansvar
Datasentre gjør i sin helhet en enkel oppgave, og det er å passe på data. Et datasenter bruker strøm til kjøling, nettverk og sikkerhetssystemer, som er helt avgjørende for å kunne holde det gående hele tiden. Dette er vårt kjerneansvar, men når vi snakker om hva som faktisk skjer inni servere og datamaskiner, må vi se det i et bredere samfunnsperspektiv og på hele infrastrukturen.
Energikonsumet drives av virksomheter, offentlige organisasjoner og resten av befolkningen. Det er ERP-systemer, finanssystemer, digitale offentlige tjenester, helsedata, dataanalyser, streaming, sosiale medier, apper, betalingstjenester og ikke minst KI som står for behovet.
Ryggraden i digitaliseringen
Uten datasentre kommer digitaliseringen til å stoppe opp. Norske bedrifter som driver virksomhet, tar datadrevne beslutninger og leverer digitale tjenester er nå avhengig av tilgang til sikker, stabil og skalerbar datainfrastruktur. Data er en kostbar ressurs, og derfor har kontroll over data har blitt en avgjørende konkurransefaktor.
Dette har blitt enda tydeligere. Lefdal Mine Datacenter i Måløy, bygget inne i en nedlagt gruve, viser hvordan norsk klima og infrastruktur kan gi unike fortrinn for datalagring. Utenfor Narvik bygger Nscale, i samarbeid med Aker, Nvidia og OpenAI, det som etter planen skal bli et av Europas største datasenter for kunstig intelligens.
Disse prosjektene er store vekstområder som deler av den digitale økonomien er helt avhengig av. Samtidig skjer det et skifte.
Mens skyløsninger lenge har vært det foretrukne valget, opplever flere bedrifter nå stigende kostnader, mindre transparente prismodeller og utfordringer med nettverksforsinkelser og kontroll over egne data. Kanskje har ønsket om å holde data nærmere hjemme vokst i lys av geopolitisk uro? Uansett ser vi at flere bedrifter tenker nytt, og flytter data nærmere virksomheten, enten in-house eller inn i lokale og regionale datasentre. Bedriftene ønsker kontroll og forutsigbarhet i deres digitale infrastruktur.
Energi er den store flaskehalsen
Den største utfordringen for nye datasentre i dag er ikke teknologi, men strøm. NVE venter at Norges kraftoverskudd faller fra dagens 15 TWh til rundt 4 TWh i 2030.
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund peker på at mangel på nettkapasitet trolig blir den viktigste begrensende faktoren for datasenterveksten i årene som kommer.
Datasentre er avhengige av stabil energiforsyning, gjerne fornybar energi, og uten en betydelig oppgradering av kraftnettet vil flaskehalsen bare bli trangere.
Dette ser vi allerede konkret i Nord-Norge, der Statnett har stanset nye krafttildelinger av hensyn til forsyningssikkerheten, noe Nscale i Narvik nå opplever direkte, ved at videre utbygging trues av mangel på nettkapasitet. Energiminister Terje Aasland har selv sagt at mangelen på nettkapasitet er en stor utfordring.
Temaet tar mer og mer plass i debatten. Datasentre er avhengige av stabil energiforsyning, gjerne fornybar energi, og uten en betydelig oppgradering av kraftnettet vil flaskehalsen bare bli trangere.
Alt i alt peker det i én retning. Utfordringen er ikke forbruket og håndteringen av data, men om energisystemet klarer å henge med, og om vi kan omstille energiforsyningen og gjøre mer fornybar energi tilgjengelig.
Datasentre er en del av kritisk infrastruktur
Dersom vi vil beholde og styrke Norges posisjon som en digital frontfigur, krever det en mer strategisk tilnærming til datasentre som kritisk infrastruktur, på lik linje med energi og transport. Dette innebærer investeringer i strømnettet, klarere prioriteringer rundt energiforbruk og rammevilkår som gjør det attraktivt for både internasjonale og norske aktører å etablere og drive datasentre i Norge.
Moderne datasentre tilbyr høy oppetid, redundans og profesjonell drift på et nivå svært få bedrifter kan oppnå på egen hånd. Vi ser også at energiforbruket per datapunkt faller, men at det totale datavolumet vokser så raskt at det totale energiforbruket likevel stiger kraftig. Problemet er derfor ikke at vi har datasentre. Vi er en del av løsningen, og uten oss ville energiforbruket vært langt større og vanskeligere å håndtere.
