Skuffet over bredbånd i nytt budsjett

Budsjettkameratene ble til slutt enige, men bredbånd til alle var ikke blant områdene som ble prioritert høyest i sluttforhandlingene. Dette til tross for at bredbånd er et nødvendig gode for vanlige folk, og behovet er størst i distriktene.

IKT-Norge håpte at forhandlingene med SV skulle øke finansieringen av bredbånd, men det endelige resultatet innfridde ikke. Bredbånd til alle ble ofret på forhandlingsbordet.

– 500 000 nordmenn er uten bredbånd. Dette fører til digitalt utenforskap, lavere verdiskapning i distriktene og hindrer det grønne skiftet. Staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er lønnsomt, står det i Regjeringens Hurdalsplattform, sier administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.

– Vi er derfor svært skuffet over at SV sitt forslag om å øke toppfinansieringen for bredbåndsutbygging fra 300 millioner til 500 millioner ble ofret i forhandlingene. Norge trenger 1 milliard hvert år - i fem år, for å utløse nødvendige milliarder fra de private utbyggerne for å sikre at alle i landet får tilgang til kritisk bredbånd-infrastruktur, sier han.

Noe positivt

Situasjonen er imidlertid ikke kullsvart, siden handlingsrommet i revidert statsbudsjett er begrenset av føringer i det opprinnelige budsjettet. Til neste år lager de nye budsjettkameratene statsbudsjettet fra bunnen av selv. Husby og IKT-Norge håper på bedre tider da.

– Samtidig som vi er skuffet, var det positive signaler fra SV om at de ønsker å øke toppfinansieringen til bredbånd. Vi har derfor store forhåpninger om at dette blir fulgt opp i 2023 budsjettet, sier han.