Ambisjoner alene gjør ikke Norge til en teknologinasjon

Regjeringen lanserte i går sitt veikart for det teknologibaserte næringslivet. Dokumentet er fullt av høye ambisjoner om at Norge skal bli best i Norden på digital innovasjon. Problemet er at veikartet er mest luft – det inneholder ingen nye, konkrete virkemidler.

Samtidig viser tallene at Norge sakker akterut. På den globale KI-indeksen ligger vi på 26. plass – bak alle våre nordiske naboer. Vi scorer spesielt lavt på utvikling av grunnleggende plattformer og algoritmer, altså det som KI-bedrifter er mest avhengige av.

En underskog av små selskaper

Det skjer mye spennende i norsk KI. En fersk oversikt viser at 30 prosent av selskapene er etablert så sent som i 2022 eller senere, og at nesten halvparten har under ti ansatte. Det vokser altså frem en underskog av små selskaper med stor vilje til å satse – men for svake rammevilkår til å ta steget fra idé til internasjonal vekst.

Dette bildet bekreftes i EU: Draghi-rapporten dokumenterer at Europa produserer for få vekstbedrifter innen dype og disruptive teknologier. For Norge er utfordringen særlig tydelig: vi har lav investeringsvilje og mangler mekanismer som kan avlaste risiko i oppstart og vekstfase.

Risikokapitalen uteblir

OECD viser at Norge er blant de landene som ligger lavest på risikokapitalinvesteringer i IKT-sektoren, målt som andel av BNP. Regjeringen påpeker i veikartet at norske bedrifter har god tilgang til finansiering på markedsmessige vilkår, men det gjelder ikke gründere som utvikler banebrytende teknologi. For disse selskapene er tilgang på kompetent og risikovillig kapital helt avgjørende – og det er nettopp det Norge mangler.

Kapitalen finnes i Norge, men den er ikke rigget for nye teknologiselskaper. Pensjonsfond, statlige fond og private investorer kan sammen gjøre en forskjell – men rammevilkårene må gjøre det lønnsomt å satse.

Ambisjoner må følges av handling

Det er flott at regjeringen setter mål om å gjøre Norge til en ledende digital nasjon. Men slike mål er ikke verdt mye dersom de ikke følges av konkrete virkemidler. KI-selskaper trenger mer enn heiarop. De trenger:

• Risikokapital som tør å satse på disruptive teknologier
• Bedre opsjonsordninger for å tiltrekke og beholde talent
• Offentlig sektor som kunde, som kan gi hjemmemarked og referanseprosjekter
• Like vilkår og konkurransedyktige skatter og avgifter, slik at gründere og investorer ikke velger Sverige eller Danmark i stedet

Fra veikart til virkelighet

Norge kan ikke leve av ambisjoner alene. Hvis vi virkelig skal hevde oss i KI-kappløpet, må vi gå fra veikart til virkelighet. Da holder det ikke med nye pdf-er og store ord. Vi må ha politisk mot til å gjøre Norge attraktivt for kapital, talent og vekstselskaper.

For gründere som vurderer hvor de skal starte selskapet sitt, er det ikke fine formuleringer som teller – men om rammevilkårene faktisk gjør Norge til et bedre valg enn Stockholm, København eller London.

Regjeringen har rett i én ting: Norge trenger å satse. Men uten handling blir vi stående igjen på perrongen, mens våre naboer tar toget videre inn i KI-alderen.