Hadde Wergeland vært en AI-forkjemper?

Som tidligere ordfører i selveste grunnlovsbygda, er kampen for demokratiet vårt noe som ligger hjertet nært.

2024 er et historisk år. I over 70 land skal over 2,8 milliarder mennesker få muligheten til å avlegge sin stemme i politiske valg, inkludert i store land som Indonesia, India og USA. 2024 markerer også 210 år siden vår Grunnlov ble skrevet. Jeg undrer meg over hva vår fremste forkjemper for å feire og markere grunnloven, selveste 17. mai-kongen Henrik Wergeland, ville sagt om AI og demokratiet?

Henrik Wergeland, en av Norges mest innflytelsesrike diktere og samfunnsaktører på 1800-tallet, var en lidenskapelig forkjemper for opplysning og kunnskap til folket. Han trodde på at kunnskap var nøkkelen til frihet og demokrati, og han kjempet for tilgang til utdanning og informasjon for alle. Wergelands engasjement for folkeopplysning er en arv vi fortsatt bør følge i dagens samfunn, spesielt med de nye utfordringene som kunstig intelligens (AI) bringer med seg.

Mens Wergeland kjempet mot analfabetisme og for tilgang til bøker og utdanning, står vi nå overfor utfordringer knyttet til tilgang til og kontroll over informasjon, spesielt med den raske utviklingen av AI. AI har potensialet til å revolusjonere samfunnet vårt på mange måter, fra økonomi og helsevesen til utdanning og transport. Men med denne revolusjonen følger også nye utfordringer, spesielt når det gjelder demokrati og informasjonsspredning.

En av de største bekymringene er spredningen av falske nyheter og desinformasjon, som kan forvrenge folks oppfatninger og påvirke demokratiske prosesser.

AI-teknologier kan brukes til å manipulere innhold på nettet, spre propaganda og skape kunstige virkeligheter som kan være vanskelige å skille fra sannheten. I tillegg kan AI forsterke ulikheter og urettferdighet i samfunnet. For eksempel kan algoritmisk diskriminering føre til at mennesker blir ekskludert fra viktige tjenester som boliglån, arbeid eller forsikring på grunnlag av urettferdige algoritmer.

Men jeg tror også Wergeland ville sett at på tross av disse utfordringene, har AI også potensial til å styrke demokratiet på flere måter. En positiv side ved AI er dens evne til å analysere store mengder data raskt og nøyaktig. Dette kan være til stor nytte i demokratiske prosesser.

Ved å bruke AI på en ansvarlig måte, kan politiske aktører få bedre innsikt i velgernes behov og preferanser, og dermed utforme mer målrettede og effektive politiske programmer og tiltak. Dette kan bidra til å øke tilliten til demokratiske institusjoner og styrke forbindelsen mellom velgere og politikere. For å møte disse utfordringene og følge i Wergelands fotspor, må vi prioritere tilgang til kunnskap og informasjon for alle, samtidig som vi tar ansvarlig bruk av AI. Dette inkluderer å investere i utdanning og digital kompetanse, regulere bruk av AI for å sikre åpenhet og ansvarlighet, og fremme etisk bruk av teknologien som fremmer demokratiske verdier som inkludering og rettferdighet.

Wergeland visste at kunnskap var nøkkelen til frihet og demokrati. I dagens digitale tidsalder er dette prinsippet mer relevant enn noensinne. Gjennom å følge i hans fotspor og ta ansvarlig bruk av AI, kan vi sikre at kunnskap forblir et verktøy for frigjøring og ikke undertrykkelse, og at demokratiet forblir sterkt og levende for kommende generasjoner.