TEST: Netgear Push2TV HD: Til tv-en via wlan

Mange kobler pc-en til tv- og lydanlegg i stua for å se film, bilder eller spille av musikk. Spesielt i senere tid, med tjenester som Wimp og Spotify, har kanskje flere enn tidligere ønsket å ha pc-en tilkoblet i stua. Streaming av film og tv-serier blir også mer og mer aktuelt, selv om det foreløpig ikke er så mange aktører på det norske markedet.

Enkleste og rimeligste løsning for dette vil for mange være en HDMI-kabel. De siste årene har de fleste bærbare blitt levert med HDMI, i stor grad også for bedrifts-pc-er. En del velger egne stue-pc-er – for eksempel kompakte Intel Atom-baserte pc-er som koster fra et par tusenlapper. Dedikerte mediespillere, fra selskaper som for eksempel Netgear, Popcorn Hour, A.C. Ryan og Western Digital er også en type løsning mange benytter seg av. Disse støtter imidlertid ikke de populære tjenestene for blant annet musikkstreaming.

Netgear Push2TV HD kan nesten sees på som en trådløs HDMI-kabel. Man får overføring av lyd og bilde via wlan til tv-en, hvilket kan være en fordel hvis man ønsker å styre det hele mens pc-en står på bordet og ikke borte ved tv-en – hvis man da ikke velger en veldig lang HDMI-kabel.

LES OGSÅ:

Krever Intel-pc

Det stilles en rekke krav til en pc for at Intel WiDi-teknologien skal være støttet. Man trenger en pc med Core i-prosessor. Har man nyeste generasjon Core i3/i5/i7 får man støtte for opptil 1080P-oppløsning og surroundlyd, mens man med førstegenerasjons Core i-prosessorer begrenses til 720P-oppløsning og stereolyd.

Videre må man ha wlan-kort i pc-en fra Intels Wi-Fi Link 1000- eller 6000-serie. Tidligere var det vanlig at produsentene benyttet wlan-kort fra Intel – dette var nemlig et krav for at Centrino-klistremerket skulle kunne settes på pc-en. I dag er det imidlertid mange pc-er basert på Intels plattform som benytter wlan-kort fra andre produsenter.

I tillegg må pc-en benytte Intels prosessorintegrerte grafikkprosessor. For en del pc-er med dedikert grafikkprosessor er det mulig å velge om man vil benytte den integrert eller den dedikerte. Men slik er det ikke på alle – det vil altså kunne være nye pc-er med riktig nettverkskort og riktig prosessor, som på grunn av grafikkprosessorimplementasjonen i pc-en ikke støtter teknologien.

En del andre elementer kan også påvirke kompatiblitet, og det beste vil være at man sjekker om pc-produsenten oppgir pc-en som WiDi-kompatibel. Bakgrunnen for at Intel har disse kravene for teknologien er ikke at ikke andre løsninger kunne fungert, men trolig mer på grunn av at det er ganske mye som kan gå galt rent kompatibilitetsmessig, og at de dermed begrenser potensielle feilkilder ved at kun deres teknologi skal benyttes.

LES OGSÅ:

I praksis

Vi brukte en Lenovo Thinkpad T420s med andregenerasjons Core i7-prosessor og Intels toppmodell av wlan-kort. Selve oppkoblingen mot Push2TV HD-enheten var enkel – inn med programvaren, og enheten ble funnet automatisk. For en del må man nok også regne med at drivere på pc-en for grafikk og wlan må oppdateres. Kommunikasjonen skjer direkte fra pc-en til adapteren – her benyttes ikke eksisterende trådløst nettverk.

Siden skjermen på den bærbare pc-en, i motsetning til tv-en, ikke støttet full HD, måtte vi sette opp tv-en som en sekundær skjerm for pc-en. Letteste måte å gjøre dette på i Windows er å benytte Windows+P-hurtigtasten.

Vi opplevde i praksis perioder hvor bildet hakket litt, eller at bilde og lyd ikke var 100 prosent i synk. Ved noen tilfeller mistet vi også kontakten mellom pc og WiDi-adapteren. Bildekvalitetsmessig er det kurant for de fleste. Stort sett kan man si at løsningen fungerte tilfredsstillende, men blir det noen «forstyrrelser» kan det bli irriterende. Vi brukte adapteren i et miljø med minimale forstyrrelser fra andre trådløse nettverk.

Å spille av video som lå på en NAS i nettverket via wlan var ikke noe problemer på pc-en. Når denne i tillegg skulle sendes vil WiDi-adapteren ble det veldig mye hakking. Spilte vi av video som lå på pc-en, og samtidig kopierte filer via det trådløse nettverket, merket vi at ytelsen i det trådløse nettverket ble svært lav. Vi kan ikke se bort i fra at man også vil kunne oppleve problemer ved streaming av høykvalitets video fra internett for videre visning på tv via WiDi-adapteren.

For visning av bilder og avspilling av musikk var det ikke noe å utsette på brukeropplevelsen. Benytter man løsningen til å for eksempel surfe på websider er det en liten forsinkelse for bevegelsen for muspeker og inntasting av tekst, men den er såpass liten at det i praksis ikke vil være noe problem.

LES OGSÅ:

Konklusjon

Hvor upraktisk er det for deg å bruke en HDMI-kabel mellom pc-en og tv? Det enkle er ofte det beste, og en kabel blir den enkle løsningen. For det første vil mange ikke ha pc-er som støtter WiDi – eller at kanskje bare én av flere pc-er i hjemmet støtter løsningen.

Vi hadde litt småproblemer i overføringen, selv om det i hovedsak fungerte tilfredsstillende. Det var imidlertid nok til at vi stiller oss litt skeptiske. Tilbakemeldinger på nettet viser også at en del andre har hatt problemer – riktignok er mange også fornøyde, eller har etter hvert fått konfigurert pc-ene slik at det fungerer tilfredsstillende.

Hvis det i hovedsak er musikk og film i form av filer man skal spille av, mener vi at dedikert mediespiller kan være et bedre valg. Dyrere trenger det heller ikke være. Slike spillere vil imidlertid ikke kunne stille med den samme ytelsen hvis man skal vise fram bilder, og mange nettbaserte tjenester for videostreaming kan man ikke bruke. Pc-en blir slik sett veldig fleksibel - alt av tjenester fungerer på pc-en gjennom å laste ned programvare eller at tjenesten kjører i en nettleser. Slik sett kan det aller beste være en mer dedikert stue-pc. Ønsker man en pc blir imidlertid prisen over det dobbelte - men for mange kan det nok være verdt det. Det vi da tenker på er mini-pc-er basert på Intel Atom eller AMD Fusion, men prisen for de enkleste modellene starter gjerne på i overkant av 2000 kroner, og da er det ikke sikkert av Windows følger med.

LES OGSÅ: