KOMPAKT: Det er imponerende hvor mye avansert elektronikk Sony har greid å klemme inn i A5100. (Alle foto: Toralv Østvang)
KOMPAKT: Det er imponerende hvor mye avansert elektronikk Sony har greid å klemme inn i A5100. (Alle foto: Toralv Østvang)

TEST: Sony A5100 – flotte bilder, kjelkete betjening

Sony er på banen med et av de minste systemkameraene på markedet. Er det for lite?

Sony A5100 er på mange måter en krympet Sony A6000, som vi ga pen omtale av, med en femmer på terningen, da vi testet kameraet i sommer.

«En av de beste i klassen på bildekvalitet, forutsatt at man investerer i dyrere objektiv enn kit-objektiv», skrev vi blant annet. Vi trakk litt i karakteren fordi den elektroniske søkeren hadde litt for lav oppløsning, bare 1,4 megapiksler, mens flere av konkurrentene lå på opp mot det dobbelt.

Ingen søker, dessverre

Da kan vi like gjerne ta debatten om søkeren på Sony A5100 med én gang. Eller rettere sagt mangelen på søker. Vi var imponert over at et såpass kompakt kamera som A6000 var utstyrt med en god elektronisk søker, om enn altså med litt for lav oppløsning. Men nettopp takket være søkeren opplevde vi kameraet som et fullverdig systemkamera, altså et kamera som entusiastene gjerne vil ha, med utskiftbar optikk, søker og høy bildekvalitet med bildebrikke i APS-C-størrelse.

Ved å krympe kamerakonseptet ytterligere har Sony gjort en bragd med A5100 når det gjelder å klemme omtrent det som finnes av moderne kameraelektronikk inn i et særdeles kompakt systemkamera, inkludert flere typer trådløs kommunikasjon som enkelte konkurrenter ikke engang greier å få inn i dobbelt så store systemkameraer, men må plassere i en ekstern adapter.

Vi har med andre ord mye godt å si om Sony A5100, men for oss ramler kameraet litt igjennom nettopp fordi Sony har ofret søkeren. Noen separat elektronisk søker til å sette i blitsskoen er det heller ikke snakk om, for kameraet har ikke blitssko for ekstern blits, bare innebygd oppfellbar blits.

Riktignok kan den flotte lcd-skjermen vippes opp, helt opp til selfie-posisjon. Når man vipper skjermen dit, går kameraet faktisk over i en slags selfie-modus. Trykker du på utløserknappen eller gir et tapp på den berøringsfølsomme skjermen, teller kameraet ned før bildet tas, slik at du får sjekket om smilet og sveisen er på plass før bildet tas. 

Selfie-løsning og mangel på søker indikerer at målgruppen ikke er de fotoentusiastene som synes Sony A6000 er et flott kamera, men kanskje heller kompaktkamera-brukere som ønsker å ta et steg opp for å få utskiftbar optikk og større bildesensor. Og som altså ikke bryr seg om mangelen på elektronisk søker.

Men for vår del hadde kameraet fremstått som mye mer attraktivt hvis det hadde hatt søker. Sony greide jo å få inn en elektronisk søker i det enda mindre kompaktkameraet Sony Cyber-shot RX100 III. Selv om søkeren her er liten og oppfellbar, er løsningen mye bedre enn bare å være henvist til lcd-skjermen på det søkerløse A5100. Til hverdags-, ferie- og fest-fotografering er det greit nok med lcd-skjermen, men til kreativ fotografering med for eksempel kraftig vidvinkel- og teleoptikk er søker å foretrekke.

Frustrerende betjeningsratt

De blant våre lesere som føler seg mest hjemme blant fotoentusiastene, vil trolig også merke seg en annen svakhet ved A5100. Ære være Sony for å prøve å lage et så kompakt systemkamera som mulig, men her kolliderer dette målet med betjeningsvennligheten. 

BETJENINGSRATTET: Dette var en kilde til frustrasjon under testingen.
BETJENINGSRATTET: Dette var en kilde til frustrasjon under testingen.

Det er særlig navigasjonsrattet ved siden av lcd-skjermen på baksiden av kameraet som er blitt lidende.

Én ting er at det er trangt om plassen, men det største problemet vi opplevde i testperioden var at det var omtrent umulig å vri rattet rundt, for eksempel for å endre blenderåpning i A-modus (blenderforvalg), uten samtidig å klemme såpass hardt på det at man utilsiktet aktiverte en av de andre funksjonene.

Fotoentusiaster legger stor vekt på at et systemkamera skal ha rask og presis betjening. Her tror vi miniatyriseringen har gått ut over betjeningskomforten.

Ypperlig i dårlig lys

Selv om vi så langt har hatt et par alvorlige kritiske merknader, er det også veldig mye bra å si om Sony A5100. Sony er blant de ledende når det gjelder å bygge kameraer som kan ta bra bilder i dårlig lys.

For noen år siden lo vi litt av kameraprodusentene som hadde begynt å legge inn mulighet for å stille kameraene til å ta bilder i ISO-hastigheter på 12.800, deretter 25.600, så 51.200, og deretter begynte vi å se seks-sifrede tall. 

Bildene vi så på disse hastighetene, var da også til å le av – til å begynne med. Men så begynte det å skje ting. Trolig en kombinasjon av to trender: Kameraene ble stadig bedre til å ta gode bilder i dårlig lys, og vår øyne begynte samtidig å vende seg til litt grovkornede kveldsbilder, tatt uten blits.

TESTBILDER: Bildet til venstre er tatt på ISO 100 og støyreduksjon satt til laveste nivå, bildet til høyre er tatt på ISO 6400 med støyreduksjonen satt til høyeste nivå.

Jeg var i sin tid rene blitskongen, ekspert på manuell utregning av blenderinnstilling med blitsen fyrt av mot taket med refleksiv opplysing av motivet. Men det var før. Nå for tiden tar jeg nesten ikke bilder med blits i det hele tatt, og A5100 er et godt eksempel på at man får brukbare kveldsbilder uten blits. Riktignok begynner man ved ISO 1600 å se merkbart tilløp til bildestøy eller til redusert detaljnivået hvis man har satt støyreduksjonen til maks. Men man kan få bilder som kan brukes til mye ved langt høyere ISO-innstilling, selv om det ikke blir så pent på maksnivået, som er ISO 25.600.

A5100 kan ikke måle seg med A6000 når det gjelder hastighet. Sistnevnte greier opptil 11 bilder i sekundet i serieopptak, mens A5100 må gi seg på seks bilder i sekundet. 

Men det er jo ikke dårlig. Hvis du velger et profesjonelt speilreflekskamera i den klassen profesjonelle pressefotografer satser på, er dette bra hastigheter.

SKJERMEN: Sony A5100 har en god og vippbar lcd-skjerm.

Så Sony A5100 er et meget avansert kamera, når alt kommer til alt.

Det svikter kanskje litt når det kommer til usb-porten. Her snakker vi fortsatt om USB 2.0, med maks overføringshastighet på 480 Mbps. Men det er en skjebne Sony-kameraet deler med mange.

På den andre siden har A5100 alle de trådløse overførings- og kommunikasjonsmulighetene du måtte ønske. Vi snakker om trådløs nettverk basert på standardene 802.11b/g/n, i tillegg til effektiv trådløs kontakt via NFC (Near Field Communication). Kameraet kan kommunisere via eksisterende trådløst nett eller settes opp som en egen hotspot, og det kan fjernstyres fra en app – Sony tilbyr en hel bråte av dem.

Batterilevetiden til Sony A5100 er sånn midt på treet, med CIPA-verdier på rundt 400 bilder. Et av våre kritiske merknader mot Sony A6000 var i sin tid nettopp dårlig batteritid, med en CIPA-verdi på rundt 420 bilder. Sony har altså en utfordring på batterilevetid.

Mye likt A6000

Teknisk sett har A5100 mange likhetspunkter med A6000, for eksempel APS-C-sensor på 24 megapiksler, rask hybrid-autofokus med hele 179 fasedetekterende fokuspiksler på bildebrikken og 25 kontrastdetekterende piksler, wlan-støtte og NFC, serieopptak med kontinuerlig sporing av bevegelig motiv, og full HD-video.

A5100 har dessuten fått støtte for Sonys nye standard for 4K-video, XAVC S. Sistnevnte innstilling krever imidlertid raskere SD-minnekort enn vi hadde tilgjengelig under testen, så dette fikk vi ikke prøvd.

Vekten er rundt 60 gram lavere enn A6000. Kamerahuset veier rundt 280 gram med batteri – dette er vel omtrent på nivå med et litt stort kompaktkamera.

MINNEKORT: Sony A5100 har annerledes plassering av minnekortet enn de fleste kameraer i klassen, som har minnekortet i batterikammeraet. Kjekt å kunne ta ut minnekortet mens kameraet står på stativ.

Men her kommer naturligvis objektiv i tillegg.

Vi prøvde kameraet med kit-objektivet 16-50 mm (tilsvarende 24-75 mm) og lysstyrke f/3,5 i vidvinkelmodus og f/5,6 i telemodus. Vi testet A6000 med et dyrere objektiv, 16-70 mm med fast lysstyrke f/4.0 over hele zoomområdet og opplevde også høyere bildekvalitet. Men det er jo bildekvalitet man må betale mye for. Kombinasjonen A6000-kamerahuset og det nevnte objektivet kostet over 12.000 kroner. I denne testen snakker vi om utrustning til under halve prisen, rundt 5.500 kroner med 16-50 mm-objektivet – A5100-kamerahuset alene koster rundt 4.000 kroner, ifølge Prisjakt.no.

Selv om kit-objektivet ikke kan følge det langt dyrere objektivet fra A6000-testen når det gjelder bildekvalitet, har det til gjengjeld den fordel at kameraet med kit-objektivet påsatt får plass i jakkelommen, med litt velvilje.

Objektivet har elektrisk zoommotor og man får ikke zoomet så raskt som med manuell zoom, men løsningen gir jevnere og penere zooming når man tar opp video – selv om det er en effekt man bør være sparsommelig med.

Konklusjon

Sony Alpha 5100 bringer videre det beste fra Sonys nedlagte NEX-familie og er en fin inngangsport til Sonys systemkamera-verden, med et stadig voksende utvalg av kompakt, men god, utskiftbar optikk. 

Fotoentusiastene vil sikkert savne søker, og betjeningen er nok litt for kompaktkamera-aktig for disse brukerne.

Men de som vil ta et steg opp fra kompaktkamera-verdenen, blir trolig godt fornøyd med Sony A5100. Ikke minst barnefamilier vil finne godsaker her, særlig den raske autofokusen som dessuten er dyktig på å følge motiver i bevegelse. I denne sammenheng er A5100 også et veldig bra videokamera, som til og med har profesjonelle egenskaper som for eksempel muligheten til å kjøre ut ukomprimert video via HDMI-porten.

Til dem som oppgraderer fra et enkelt kompaktkamera er det greit å nevne at A5100 på Sony-vis har en veldig innholdsrikt menysystem som kan virke litt overveldende til å begynne med. Heldigvis har kameraet en hjelp-knapp som kan hjelpe nybegynnere et stykke på vei.

Vi har valgt å gi Sony A5100 fem av seks stjerner, men det skal innrømmes at det var under noe tvil. Mangelen på søker og litt krøkkete betjening fristet oss til å gi kameraet en firer. Men den høye bildekvaliteten, de trådløse kommunikasjonsmulighetene og ikke minst de avanserte videomulighetene trakk til slutt karakteren opp til fem.