Hva skjedde med Rosing-vinnerne? Del 2

1994: Modeldata og Minard

Dette året delte de to aktørene Modeldata og Minard prisen. Førstnevnte fikk pris for simuleringspakken Powersim, mens Minard, med Nils Rudi i spissen, hadde utviklet et logistikksystem med grafisk brukergrensesnitt. Modeldata ble fusjonert inn i Powersim AS i 2000, som igjen gikk konkurs i november 2002. Men selskapet gjennoppsto som Powersim Software i desember samme år. Dette selskapet er ifølge daglig leder Tone Haveland den første og eneste programvareprodusenten i Skandinavia som har oppnådd status som SAP Software Partner.

Minard eksisterer stykkevis og delt gjennom ulike sammenslåinger.

LES OGSÅ: Hva skjedde med Rosing-vinnerne: Del 1

Nils Rudi har hatt lite med systemet å gjøre etter 1997, men han husker godt da han mottok kreativitetsprisen.

- Prisen hadde stor effekt, både med hensyn til motivasjon og hjelp. Vi var 21 år på det tidspunktet, og vi opplevde at det var vanskelig å selge inn systemet. I tillegg brukte de fleste bedrifter dumme terminaler, og var dermed skeptiske til grafiske brukergrensesnitt, mimrer Rudi.

Potensielle kunder måtte derfor overbevises om at grafikk ikke var noe leketøy, men et effektivt verktøy i jobben. Rudi har siden 1997 jobbet som professor både i USA og ved det prestisjetunge universitetet Insead utenfor Paris.

1995: Duplo Data

Duplo Data vant Rosing-prisen for systemet LabOra Gudstjeneste 2.0. Visjonen var å utvikle dataverktøy som kunne organisere og gjøre hverdagen enklere for kirkelige medarbeidere. Selskapet er fortsatt i live, og ledes av Per Halvorsen.

- Vi kjemper fortsatt for å få endene til å møtes. Veien har vært relativt krokete, samtidig som vi har opparbeidet oss gode internasjonale relasjoner. Vi har ikke fått det volumet vi ønsker, men mulighetene er like store som den gang, sier Halvorsen.

Duplo Data har blant annet kunder i Australia, New Zealand og USA. Halvorsen mener at selskapet fikk stor nytte av oppmerksomheten rundt prisen det første halvåret, men ikke så mye etter det.

Duplo Data hadde en omsetning på rundt ti millioner kroner i 2007, og gikk omtrent i null resultatmessig.

1996: Metaphor systems

Metaphor Systems fikk prisen for sitt værmeldingssystem i 1996. Selskapet heter nå Weatherone og eies av et selskap som kun heter Metaphor. Weatherone har hovedkvarter i Oslo, med egne kontorer i England, Japan og USA.

Daglig leder Iver Endresen i Weatherone forteller:

- Selskapet hadde suksess i markedet, og inngikk en samarbeidsavtale med et amerikansk meteorologisk institutt for å få på plass en distributør i USA. Samarbeidet gikk etter hvert dårlig, og vi endte i en patentstrid.

Derfor ble selskapet Metaphor opprettet som skulle ha eierskap til koden. Det viste seg at det også var mulig å bruke koden i andre markeder enn der den var først tiltenkt. Dermed ble Weatherone stiftet.

- Vi har skrevet annen generasjon av programvaren helt fra bunnen av for å rydde opp i koden. Vi opererer fortsatt i samme segment, med visualisering av vær for tv-kunder, men vil satse på andre markeder og produkter litt frem i tid, fortsetter Endresen.

Selskapet har rundt 60 kunder på verdensbasis og kommer trolig til å omsette for ti millioner kroner i år. Økonomien er sunn, ifølge Endresen.

- Vi hadde som alle andre en tøff periode da boblen sprakk, men kom oss igjennom og er gjeldfrie.

1997: Terramar Informasjonssystemer

Terramar Informasjonssystemer vant i 1997 for risikohåndteringsløsningen Definitive scenario. Bjørn Erik Rasmussen var daglig leder i selskapet.

- Etter at vi vant prisen flyttet vi virksomheten til USA. Der opprettet vi et nytt selskap med rundt 12 ansatte som drev med utvikling og salg. Dessverre gikk vi til slutt tom for kapital, forteller Rasmussen.

Planen var å få inn venture-kapital fra investorer, men på dette tidspunktet var markedet for skrivebordsapplikasjoner magert. Dermed ble selskapet lagt ned. Trøsten var at de stakk av med en amerikansk Comdex-pris før skuta gikk under.

- Det var jo egentlig en god satsing, og vi håpet på en god utvikling i USA. Men det er såpass dyrt å drive utvikling der, at du fort går tom hvis du ikke har tilgang på venture-kapital.

Rasmussen jobber i dag med kvalitetssikring og prosjektledelse av store it-prosjekter i selskapet Promis.

LES OGSÅ: Hva skjedde med Rosing-vinnerne, del 1