Veien til topps

-- Karriere er ikke oppadstigende for alle. Det kan gå opp og ned, eller bare bortover, sier Emmali Schürch. Hun har jobbet med karriere og studieveiledning i 15 år og syns ikke noe om ferdige oppskrifter. Det er det enkelte individ som selv må vurdere hvilke verdier som er de viktigste. Hva betyr mest? Jobben, familien, venner? Viktige spørsmål som må besvares.

Schürch mener at det er feil å bestemme seg for å være leder om ti år. Det er bedre om du sakte men, sikkert bygger sten på sten. Vær en god kollega, gjør en god jobb og ta i mot de utfordringene du får.

-- Jeg anbefaler ikke noen å kun ha fokus på karrierebegrepet. Start der du er i dag. Gjør en kjapp analyse av deg selv, hvor står du, hva vil du!

It-bransjens folk er ikke like enig. Administrerende direktør Aasmund Frøseth (51) i det nyfusjonerte Abeo, mener at mål er viktig.

-- Jeg bestemte meg for å bli toppleder, og aller helst ville jeg være leder i et selskap jeg hadde skapt selv, sier grunnleggeren av Trondheimsbedriften ConsultIT som nå er fusjonert med eScienza. Konsulentselskapet Abeo har i dag 60 ansatte.

-- At jeg sitter som leder er ingen tilfeldighet. Det tok litt lengre tid enn målet jeg selv hadde satt på fem år. Jeg kunne brukt kortere tid på hvert trinn i karrieretrappa.

Men, veien var ikke helt uten krokveier. Det kostet krefter å skaffe seg en sivilingeniør utdanning ved siden av full jobb. Frøseth hadde fått jobb på Sintef og skjønte at det måtte bli NTH (Norges tekniske høgskole, dagens NTNU). Likevel mener han at sivilingeniørutdanningen er det viktigste han har gjort.

-- It er ferskvare. Skal du lede en slik bedrift må du ha kunnskapen, jeg skjønner fortsatt en god del av it-lederne under meg snakker om, ler han.

Han har vært med på å bygge tre it-bedrifter, og mener at det viktigste er å ha krefter nok til selv å dra lasset, ikke sitte på det. Blant evner han setter pris på, er beslutningsevnen. Selv har han sin egen metode når vanskelige valg skal tas. Han går til skogs, og kommer ikke tilbake før beslutningen er tatt.

Karriere jeger? Nei, takk. Emmali Schürch er sikker i sin sak: En fagidiot blir ikke en god leder uten å ha utviklet sine menneskelige sider. Fremtiden vil kreve andre typer enn de gode spesialistene, mener hun. Derfor er bevisstgjøring av studenter et viktig sted å begynne. Veiledningen er en slags pakke hvor hva den enkelte har likt underveis, hvilke aktiviteter de har valgt. Faktorene hjelper til med å finne en utdanning som passer.

Mens noen velger veien sin, blir den for andre til mens man går. Adm. dir. i Software Innovation, Per Kveim (47) var ansatt nummer fire, og ville helst jobbe med systemutvikling. Som 30-åring var han leder.

-- Vi vokste med 50 prosent hvert år, ikke tenkte vi noe særlig på ledelse heller. Det gjaldt å få tak i de riktige menneskene. Alt dreide seg om salg, salg og atter salg, sier han. Så kom blåmandagen. Totalt antall ansatte var 750 i Norden. På det laveste var de 490, nå er de 510. Plutselig hadde begrepet ledelse fått et nytt innhold.

-- Jeg håper at jeg ikke får bruk for den kunnskapen igjen, sier Kveim som hadde DAK (Dataassistert konstruksjon) som hovedfelt på NTH. Han hadde lyst til jobbe med it, og mente bestemt at det gjør man best i en it-bedrift.

-- Skaff deg en jobb i it-bransjen, ikke en arbeidsplass som også driver med it, sier han. Rendyrket faglig kompetansemiljø er de beste lærestedene. Derfra kan du gå videre til hva det skulle være. Salg, forretningsutvikling og ledelse. Alt er mulig med skikkelig it-kompetanse i bunn, sier Kveim.

Derfor bør man se seg om etter en arbeidsgiver som kan bidra til at du lærer mest, ikke den som betaler best. For unge mennesker er det viktig å ofre mye for jobben, mitt bidrag til ansatte, er et godt arbeidsmiljø, sier Per Kveim.

Anne Helga Seltveit er også sivilingeniør fra Trondheim. Men med seg i bagasjen har hun også en doktorgrad som feirer 10 år denne måneden.

-- Det viktigste med doktorgraden var prosessen, det å ta den, sier hun. Ta ansvar selv, å gjennomføre. Den erfaringen har hun hatt nytte av hver enste dag. Nå er hun leder på arkitektur, Telenor.

Hun mener at det viktigste er å komme i gang med studiene så raskt som mulig. Da er motivasjonen der, og hjerne er fortsatt 8skoletrent8. Det andre er at du skal begynne på denne lange og krevende utdanningen fordi du selv vil det, ikke fordi andre syns du bør.

-- Den største utfordringen er ikke det å være leder i dag, men overgangen fra videregående til universitetet. Det var fra en verden til en annen. I tillegg skal du holde konsentrasjon og fokus på topp i fire år. Det er krevende, sier hun.

Resultatet for den skoleflinke, som også har jobbet som selvstendig konsulent, er at hun er ettertraktet på jobbmarkedet og har ikke skrevet mange arbeidssøknader i sitt liv. Kompetanse gir trygghet.

-- Det er viktig å være bevisst på at det studievalget du gjør skal du leve med i mange år, sier rådgiver Emmali Schürch. Hun mener at mange ikke fullfører et påbegynt studie fordi de ikke har tenkt godt nok gjennom hvor lang utdanning de egentlig var motiverte for.

-- I fremtiden kommer mange til å måtte jobbe helt til de er 70, jeg er opptatt av at menn og kvinner selv tar bedre styring på karrieren sin, og at de forbereder seg på det kommer noen år med barn. Arbeidsgiveren burde tenke på hvordan de behandler de unge parene med små barn, det er jo denne emosjonelle tiden som påvirker mennesket mest, sier Schürch. Hun mener at karrieretoget ikke har gått selv om man tar det med ro med barna i fem, seks år.

Når hun veileder voksne, yrkesaktive mennesker, er det nødvendig at de tar en titt på hvor i livet de står, hva er viktig nå og er det mulig å justere veivalget underveis.

-- Det er ikke så farlig å bomme, mener Schürch. Det lærer man som regel av. Det verste er å ikke hoppe av, men å fullføre 8bommen8. For ifølge Schürch, er en ting sikkert. Hvis du ikke styrer karrieren din, må du regne med at den kommer til å styre deg.