Alle kan lage film!

Blir filmene dine fra ferien bare liggende et sted etter at du er kommet hjem? En pc, et redigeringsprogram og kreativitet er alt som skal til for å forvandle den dårlige samvittigheten til et mesterverk.

Publisert Sist oppdatert
I dag er videokameraer så billige og kompakte at hvem som helst kan ha dem med hvor som helst. Og det har vi også. Men få vet hvordan vi skal håndtere kameraet mens vi filmer, og enda færre vet hva vi kan gjøre med materialet etter at vi er ferdig med å filme. Det trenger ikke å være vanskelig, bare du bare tar sjansen og tar deg den tiden det trengs for å komme i gang.

For å lage en film trenger du et kamera, en pc og et redigeringsprogram. Vi kommer også innom en del ekstra som forbedrer resultatet ditt og forenkler filmingen.

Daniel Johnsson er produsent i programmet «Garage om film» som går på den svenske «Utbildningsradion». Der vises verkene til uetablerte filmskapere og forskjellige gjester inviteres for å svare på spørsmål om hvordan man lager film. Daniel understreker betydningen av selve filmskapingen, heller enn å ha fokus rettet mot teknikken.

-- Det er en liten terskel å komme over, men det er ikke i teknikken hovedpoenget ligger. Skal du lage film og redigere, må du synes det er moro å fortelle historier, sier han.

Det viktigste først

Hva trengs for å komme i gang? Først og fremst et kamera. Daniel Johnsson anbefaler et kamera med tre ccd-brikker, såkalt 3ccd, for å få optimal kvalitet. Hva gjelder dv-bånd, dvd eller harddisk som innspillingsmedium, bør du huske på at de båndbaserte kameraene er de billigste. Du får altså mer kamera for pengene hvis du kjøper et slikt.

Skal du redigere filmen mer enn bare å klippe bort dødtid og kutte ned, bør du antakelig fokusere på båndkameraer. Harddisk- og dvd-kameraer komprimerer filmen på en slik måte at du ikke kan klippe rute for rute, men med omtrent et halv sekunds margin. Det er som regel ikke noe problem, men vil du lage mer avanserte filmer kan dette bli enerverende.

På den annen side er kameraene med harddisk, minnekort eller dvd-plater enklere å håndtere, siden du slipper å spole et bånd fram og tilbake.

Hva sa du?

Neste spørsmål handler om lyden. Kameraets innebygde mikrofon er et upresist verktøy som fanger opp mye bakgrunnslyd. Hvis du for eksempel vil ta opp en dialog uten å få med alle bakgrunnslydene, gjør du lurt i å investere i en separat mikrofon. Slike finnes for noen hundrelapper og oppover. Ikke glem å kontrollere at kameraet ditt har kontakt for mikrofon før du kjøper.

Et tips er å legge på lyd etterpå. Hvis du for eksempel har filmet en strand, kan du legge på lydene fra vannskvulpingen, volleyballspillerne eller iskremselgeren etterpå. Da får du bedre kontroll over hvilke lyder som skal høres hvor, og hvor dominerende de skal være.

-- Det viktigste er å lære seg hvordan lyd fungerer, sier Daniel Johnsson.

Hvis noen skal snakke, skal du helst ikke plassere deg midt i trafikken og filme. Vil du ha med biler kan du stå bak et hjørne slik at du ser bilene, men ikke blir forstyrret av dem.

Gratis ganske godt

Pc-en din er sentral i redigeringen. Den trenger ikke å være så veldig avansert for enklere filmredigering. Hvis du har en noenlunde ny hjemme-pc, har du kraft nok til å klippe deg fram til en feriefilm.

Redigeringsprogrammer finnes i bredt utvalg og strekker seg ofte fra gratisprogrammer som følger med pc-en og til programmer for flere titusener kroner. Daniel Johnsson mener at dersom du bare skal klippe sammen noen bilder og fjerne det som er kjedelig i filmen, så fungerer gratisprogrammene aldeles utmerket.

-- Hvis du derimot vil ha flere lydspor, flere videolag mer avanserte overganger og effekter, kunne fargekorrigere, lyskorrigere og så videre, anbefaler jeg Final Cut for mac og Adobe Premiere for pc, sier han.

Har du kjøpt et dv-kamera trenger du også et firewirekort i pc-en. Det koster noen hundre kroner.

-- Det er også artig å ha en tv koplet til pc-en. Siden en tv har lavere oppløsning og ikke samme fargeomfanget som en dataskjerm, så ser du hvordan klippene vil se ut på tv mye bedre, sier Daniel Johnsson.

Tikk-takk . . .

Hvor lang tid tar det å redigere en enkel film? Noen øvre tidsgrense finnes ikke, men vil du være rask og bare fjerne kjedelige sekvenser så kan du gjøre det i løpet av et par kvelder.

Husk også at dersom du har spilt alt inn på bånd, så laster du alt ned på pc-en din i realtid, og da kan du kanskje trenge en ekstra harddisk. For å unngå det, er det praktisk å se gjennom materialet før du laster det ned. Da kan du også skissere filmen og skrive ned de scener det er verdt å ha med.

Hvis du ikke har laget et enkelt storyboard, er det lett å drukne i materialet. Seks timers materiale går fort med til en halvtimes film. Men Daniel Johnsson synes at en normal feriefilm ikke bør være på mer enn kanskje ti minutter.

-- Det er tilstrekkelig for å kunne huske hvordan det var og for å vise hva dere gjorde.

Bli lys

Når du skal filme er det et par ting du bør tenke på. Først og fremst lyset. Uten lys, ingen film. Selv om mange kameraer i dag skryter av å ha null lux og lignende, blir filmen slitsom å se på hvis det er for mørkt. Da kan man flytte personen, eller kanskje filme fra en vinkel der de får litt lys i ansiktet.

Zoomsyken

Tenk på at du må holde kameraet i en bekvem stilling. Mange filmer ved å se på skjermen, men hvis du bruker objektivet må du holde kameraet nærmere kroppen, og det gjør filmingen mer stødig. Stativ er også bra, et lite, lett fotostativ duger utmerket. Til nød kan du bruke en vegg eller en lyktestolpe som støtte for kameraet. Unngå for mye zooming.

-- Bruk zoomen så lite som mulig, folk blir kvalme av for mye inn- og utzoominger, sier Daniel Johnsson. Jo mer du zoomer inn, desto tydeligere vises ristingen. Tør å gå nært objektet du filmer. Man ser ofte på mennesker som nylig har begynt å filme at de står 20 meter unna og zoomer inn maksimalt.

Pleier du å ha med for mye film hjem igjen fra en reise eller et arrangement? En bra regel er å tenke etter hva det er man vil vise med filmen, slik at man allerede før man begynner kan gjøre et utvalg. Ikke film for filmingens skyld. Har du filmet 50 kameler, trenger du ikke å filme en kamel til. Det er også viktig å kunne oppleve saker og ting på stedet, slik at du ikke må se alt gjennom linsen.

-- Det blir bedre film da, sier Daniel Johnsson.

For ikke å snakke om at det blir en bedre ferie.