Foto: Yngve Vogt

ATOPISK EKSEM: Lise Lyngsnes Randberg utvikler en ny optisk målemetode som skal gjøre det lettere og raskere å oppdage den plagsomme hudbetennelsen atopisk eksem. Hun tester ut metoden på datteren til Inger Marie Gryting, Victoria Gryting (to år). Per Lagerløv leter nå etter flere barn til uttestingen. Foto: Yngve Vogt

Skal avsløre hudbetennelse med avansert lys

Hvert år får 2.000 babyer atopisk eksem. Et dataprogram skal hjelpe til med å diagnostisere hudsykdommen.

Den dagen Apollon er på besøk i det nye forskningslaboratoriet for primærhelsetjenesten, kommer det inn en to år gammel jente som er plaget av atopisk eksem.

Hun er den første i en serie på hundre pasienter som skal være med på et eksperiment, slik at legene i fremtiden skal kunne oppdage hudsykdommen langt tidligere enn i dag.

Atopisk eksem er en plagsom form for kronisk hudbetennelse som rammer så mange som ett av fem barn under fem år. Tre prosent får sykdommen allerede som spedbarn. Sykdommen er aller vanligst rundt ettårsalderen. Den fører til tørr, kløende og betent hud, med små blemmer når eksemen blusser opp. Når hudens barriere mot infeksjoner svekkes, kan det føre til infeksjon i huden. Eksemen kan behandles med steroidkrem.

Professor Per Lagerløv på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo treffer stadig på barn med atopisk eksem under sin ukentlige legegjerning ved helsestasjonen på St. Hanshaugen i Oslo.

Hvis vi blir flinke til å behandle sykdommen, kan vi stoppe utviklingen.

– Sykdommen er ikke lett å se. Jeg opplever ofte at barna er underbehandlet fordi foreldrene er redde for bivirkninger. Det er ikke enkelt for mor og far å avgjøre hva de skal gjøre når barnet er så lite at det ikke har muligheten til å uttrykke seg selv. Hvis vi blir flinke til å behandle sykdommen, kan vi stoppe utviklingen. Hvis vi ikke stopper sykdommen, kan det, og da er det viktig å skrive kan det, fordi vi ennå ikke er sikre på sammenhengen, føre til astma og høysnue i voksen alder, forteller Per Lagerløv.

Uheldigvis er det ikke lett å oppdage eksemen i tide. Utslettet er lite synlig i starten, og det er vanskelig å se med det blotte øye hvor alvorlig tilstanden er. I dag diagnostiseres dette først når utslettet plager barnet.

Optisk fingeravtrykk

I det nye forskningslaboratoriet tester han ut, i samarbeid med professor Lise Lyngsnes Randeberg ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på NTNU, en helt ny optisk målemetode som skal gjøre det mulig, også for andre enn spesialister, å oppdage den atopiske eksemen så tidlig som mulig, før plagene blir for ille.

– Vi har utviklet en helt spesiell kamerateknologi som fanger opp langt flere farger enn det et vanlig kamera gjør. Vi håper at det utvidete fargespekteret vil gi et presist fingeravtrykk av sykdommen. Poenget er å lage et verktøy som gjør det lett å følge opp sykdommen og gi riktig behandling tidlig nok, forteller Lise Lyngsnes Randeberg og legger til at de foreløpig befinner seg helt i startfasen.

Planen deres er både å avfotografere den atopiske eksemen til hundre pasienter og ta bilder av huden til friske mennesker for å ha noe å sammenligne med.

Målet er å lage et dataprogram som kan hjelpe til med å diagnostisere atopisk eksem og fastslå hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Bildematematikk

Masterstudent Morten Liland ved NTNU, som har fordypet seg i biomedisinsk optikk, er med på å utvikle utstyret og algoritmene.

En av oppgavene hans er å bruke bildebehandling, en vitenskapsgren innen informatikk, for å se på hvilke områder i bildene som har samme type egenskaper.

Poenget er å lage et verktøy som gjør det lett å følge opp sykdommen.

– Bildene skal behandles, bildestøyen skal fjernes, og vi skal bruke statistiske og matematiske modeller for å beregne hvordan observasjonene kan tolkes, slik at det blir mulig å trekke ut rett informasjon fra hudfotograferingen i fremtidige konsultasjoner, forteller Morten Liland.

Apparatet blir like stort som en skoeske. I første omgang skal systemet prøves ut i spesialisthelsetjenesten, for å se om det virker som det skal.

– Deretter skal vi forenkle utstyret og gjøre det billigere, slik at det også kan brukes i primærhelsetjenesten, forteller Lise Randeberg.

Trenger flere småbarn med eksem

Per Lagerløv er fortsatt på jakt etter nok pasienter til forskningsprosjektet.

– Vi leter etter de minste barna, de under ett år. Det er de minste barna som reagerer med irritasjon og søvnløshet. Det er disse barna som er vanskelig å tolke. Når barna blir eldre, kan de kommunisere på en helt annen måte. De foresatte er klar over at innsatsen deres ikke kan hjelpe deres egne barn, men det er utrolig hvor positive foreldre er til å gjøre noe for fremtidens barn, poengterer Per Lagerløv.

Computerworld samarbeider med Apollon, Universitetet i Oslos populærvitenskapelige forskningsmagasin. Denne artikkelen ble først publisert i Apollon