Apples kontantkrise
Apple forventes å rapportere en kontantbeholdning på 250 milliarder dollar (over to billioner kroner). Velsignelse eller forbannelse?
Beløpet er mer enn valutareservene til Canada og Storbritannia tilsammen.
Apple forventes å kunngjøre en historisk stor kontantbeholdning på 250 milliarder dollar tirsdag. Summen er større enn valutareservene til Canada og Storbritannia kombinert, og også det dobbelte av Microsofts beholdning.
Denne sparegrisen består av en kombinasjon av kontanter, ekvivalenter og verdipapirer. Men 90 prosent er parkert i utlandet for å unngå beskatning på repatriasjon. Hva gjør man med slikt?
Pest eller kolera?
To enkle svar på «problemet» ville være enten å investere eller kjøpe opp andre selskaper, eller la midlene flyte tilbake til investorene gjennom utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.
Steve Jobs var en notorisk motstander av sistnevnte, men hans etterfølger i sjefsstolen hos Apple, Tim Cook, har latt over 200 milliarder dollar bli tilbakeført til eierne i den senere tid.
Ulempen er at dette delvis må finansieres gjennom opptak av lån. Ved tilbakekjøp av aksjer er fordelen at dette gir større kontroll over selskapet, som ultimativt i teorien kan tas av børs slik Dell gjorde.
Å investere i andre selskap gjøres også tidvis, for eksempel gjennom strategiske partnerskap som for eksempel Didi Chuxing i Kina. I andre tilfeller gjøres det oppkjøp, men Apple har mindre tradisjon for dette for selskapenes egenverdi eller produkter, men mer gjennom strategisk tilførsel av personell gjennom såkalte «aquihires», altså firmaoppkjøp som ikke gjøres for å skaffe seg tilgang til for eksempel et oppstartsfirmas produkter, teknologi eller kunder, men først og fremst for å få tak i de ansatte.
Innholdsproduksjon
Men noen ganger må det oppkjøp til for å få fotfeste i etablerte markeder der det vil ta lang tid å bygge opp spesialkompetanse. Mange har nok ønsket seg at Apple skulle få et større fotfeste i markeder med innholdsproduksjon. Dette kunne være film- eller mediaselskaper.
Apple har gjort visse fremstøt her i senere tid, ved å utvikle eget medieinnhold for å underbygge Apple Music samt videreutvikle etablerte konsepter som Carpool Karaoke. Men dette tar tid.
Netflix og Tesla
De to selskapene som mange peker på og skulle ønske Apple kjøpte opp, er henholdsvis Netflix innen media og Tesla innen automobiler. Netflix og Amazon er ledende innen film og TV, og ikke minst distribusjon av dette – mens Tesla opplagt er langt fremme innen batteriteknologi og ikke minst kjøretøy.
Begge selskap overlapper pent med Apples egne markeder iTunes og Project Titan, den selvkjørende bilen. Netflix og Tesla har en markedsverdi på anslagsvis 65 og 50 milliarder dollar, henholdsvis. Det ville blitt penger igjen etter et oppkjøp - spørsmålet er snarere om selskapene er til salgs...
