Vanskelige valg om fremtidens EPJ

KRONIKK: Er tiden inne for mer nasjonale it-løsninger på sykehus, spør tidligere direktør ved Rikshospitalet, Jomar Kuvås.

Publisert Sist oppdatert

Elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system (PAS) er hjertet i sykehusenes informasjonssystem. De er komplekse og skal samspille med en rekke andre kliniske it-program, som lab-programmer og røntgensystemer.

De senere år har det i utlandet kommet nye prosessorienterte EPJ/PAS-løsninger og HSØ (Helse Sør Øst, red) har i sin langtidsplan for IT sagt at man skal være en pådriver for utvikling og implementering av slike systemer. Da vil all nødvendig informasjon følge pasienten i hele behandlingsforløpet og helsepersonell vil få god og effektiv støtte til utøvelse av diagnostikk og pasientbehandling.

Denne målsetningen vil bli sterkt problematisert ved at OUS den 10. august skal nettopp styrebehandle hvilken løsning de skal velge som sin kliniske it-løsning.

Fusjon og IT-skandale

Når man vedtok fusjonen og etableringen av OUS (Oslo universitetssykehus, red.), hadde man også plikt til å etablere et tilfredsstillende felles EPJ og PAS. Siden alle de fusjonerte sykehusene hadde sine egne løsninger, var dette en kjempeutfordring.

For å få til en tilfredsstillende løsning som oppfylte disse kravene, prøvde man å ta i bruk Klinisk arbeidsflate for å få samlet systemene på en form for portalløsning. HSØ inngikk derfor en rammeavtale om levering av et slikt system fra Logica og OUS gjorde umiddelbart et avrop på kontrakten.

Meningen var at denne store og kompliserte leveransen skulle innføres i løpet av fem måneder, slik at systemet var operativt fra den dagen OUS skulle begynne å ta i mot pasienter som ett sykehus.

Det ble en kjempeskandale og kontrakten ble kansellert med tap i hundremillionklassen. For å berge situasjonen og oppfylle lovens krav ble det snekret sammen en midlertidig løsning som er lite brukervennlige og gir økt risiko for pasientene.

Nye problemer?

Behovet for en ny løsning er påtrengende, men det å innføre slike systemer tar lang tid og koster mye.

HSØ har en rammeavtale med Dips for leveranser av EPJ/PAS og alle sykehusene i regionen har denne løsningen unntatt Telemark og OUS.

Avtalen ble undertegnet i 2008 og skulle ha en varighet på 4 år, men den ble forlenget med ett år. Absolutt siste frist for avrop er derfor 20. august. De to sykehusene har av den grunn arbeidet intenst med spørsmålet om de skal gjøre avrop på kontrakten. OUS har et ekstraordinært styremøte den 10. august og dette blir en vanskelig sak.

Gårsdagens eller fremtidens løsning?

For styret får valget mellom å anskaffe Dips-løsning som det tar 3-4 år å implementere og som vil koste mye samt kreve stor innsats fra de ansatte. Det vil sikkert gi noen forbedringer. Men gevinsten blir beskjeden fordi systemet bygger på gårsdagens konsept og ikke på moderne EPJ/PAS-systemer som ledende firma tilbyr i dag.

Dips har også startet med å utvikle en moderne løsning med navnet Arena. Opplegget er i sin begynnelse og mye utviklingsarbeid gjenstår, men firmaet sier at dette er et langt steg i riktig retning. Av den grunn er det vanskelig å forstå at landets største sykehus må velge et dårlig alternativ. Men slik er bestemmelsene for rammeavtaler.

Valgte fremtiden

Helse Nord inngikk en fremtidsrettet rammeavtale med Dips i fjor. De brukte mye tid på å utarbeide en kravspesifikasjon for nye kliniske systemer og etter en anbudskonkurranse undertegnet de i mars 2011 kontrakter om leveranser av seks kliniske systemer. Kontrakten består bl.a. av EPJ/PAS, lab-systemer, røntgen, PACS og revisjonssystemer fra tre ulike leverandører. I alt vil dette innkjøpet koste 640 millioner kroner, sier HNN

Kontrakten om EPJ/PAS skal baseres på utviklingen av Arena, og HNN mener bl.a. at dette vil gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og økt tilgjengelighet til oppdatert klinisk informasjon samt legge til rette for effektiv elektronisk utveksling og tilgang av pasientinformasjon mellom helseforetakene.

Tapte muligheter

Man kan derfor spørre seg om hvorfor har ikke HSØ valgte en tilsvarende fremgangsmåte når man i sin langtidsplan nettopp sier at en slik løsning er målet?

HNN brukte et år og tre måneder på selve anskaffelsesprosessen for disse viktige kliniske systemene. HSØ hadde både tid og mulighet for å gjennomføre en tilsvarende prosess for å få en moderne løsning.

Et slikt nytt opplegg vil ta år å gjennomføre, men det vil uansett ta 3-4 år å innføre Dips ved et eventuelt avrop. I mens må OUS under alle omstendigheter videreutvikle sine eksisterende EPJ/PAS (DocuLive og PasDoc), noe man jobber på spreng med å oppgradere. Men dette vil være en midlertidig løsning.

Snikinnføring?

Siden rammeavtalen utløper den 20. august, må HSØ foreta en ny kravspesifikasjon og anbudsrunde om bare ett sykehus har behov for en ny løsning. For man har ikke anledning til å snikinnføre Arena-løsningen ved sykehusene i HSØ. HSØ har derfor malt seg inn i et hjørne og alle sykehusene i regionen må fortsette å bruke et system som stadig vil bli mer utdatert.

Bør si nei

Dersom OUS ikke gjør avrop på Dips-kontrakten, er sykehuset nødt til å bruke det midlertidige systemet som ikke gir den synergi som fusjonen skulle gi. I et slikt tilfelle blir HSØ nødt til i løpet av relativt kort tid å utarbeide en kravspesifikasjon og utlyse en anbudsrunde for et moderne EPJ/PAS. Det vil i neste omgang føre til at OUS og de øvrige sykehusene i regionen vil få fremtidens løsninger.

Nasjonal løsning

Siden Dips er leverandør til hoveddelen av sykehus i Norge, skulle man tro at det var en svært sømløs samhandling mellom sykehusene i landet. Men alle vet at det ikke er tilfelle. En viktig grunn er at Dips ikke bare er Dips fordi systemer innføres med ulike versjoner og på ulike måter. Og nå kommer Arena-løsningen etter hvert.

I artikkelen ‘Pasientjournalsystemet i Norge er utdatert og lite driftsikkert’ i Aftenposten den 28. juli viser man til at i høst legger Stortinget fram en ny melding om eHelse som foreslår en modernisering av det nåværende pasientjournalsystemet. En anonym kilde i Dips frykter at datakræsj blir et scenario ved en slik oppgradering og viser til mange uheldige episoder.

Tiden er kanskje inne for en større grad av nasjonale løsninger?

Jomar Kuvås er tidligere direktør ved Rikshospitalet med blant annet ansvar for it. Han har skrev i flere kommentarer i blant annet Dagens Medisin om it-prosjekter ved OUS.

Meld deg her på Computerworld It-helse gratis frokostseminar 23. august.