- Det florerer av ERP-modeller

- Det er mange leverandører som putter helt vanlige produkter inn i et driftssenter og kaller det en skyløsning, sier Bo Hjort Christensen.

Christensen er studierektor på Handelshøyskolen og en av landets fremste eksperter på ERP (Enterprise Resource Planning) og forretningssystemer.

Han er en engasjert nå og tegner på tavlen i et av møterommene i tredje etasje på institutt for strategi hos BI i Nydalen i Oslo.

- Det florer av modeller. ERP som en ren skytjeneste – 100 prosent! – er her borte, sier Christensen og peker helt til høyre i matrisen han har tegnet.

- Mens de fleste, spesielt større bedrifter, befinner seg her til venstre med store tunge "på-stedet" -løsninger. Og mellom her finnes alle tenkelige kombinasjoner, fortsetter han mens han fekter med armene.

De små går først

Bo Hjort Christensen sier at det finnes mange rene skytjenester for mikrobedrifter, med bare en håndfull brukere.

- Her er arkitekturen bygget for skyen, helt fra bunnen av. Det som er interessant er at en del av disse tjenestene også er giret for større bedrifter, sier han.

Christensen sier imidlertid det er få større virksomheter som foreløpig har gått for de typiske skyleverandørene. I den grad disse leverandørene, som gjerne er relativt unge selskaper, har store kunder har de vokst med løsningen.

- Det typiske er at større bedrifter kjøper et sofistikert system som driftes internt, med innslag av skytjenester rundt med litt CRM, HR og service – de danner gjerne en hybrid.

- En ekte skyløsning har vel ikke versjoner?

- Helt riktig. En ekte skyleverandør bare forfiner tjeneste litt og litt. Og det kommer ny funksjonalitet uten at kundene må oppgradere.

Mye arv

Bo Hort Christensen mener at desto mer lagacy virksomheten har på ERP-siden, jo mindre verdi har man av å kjøpe en tjeneste i skyen.

Derfor vil vi ha hybridløsninger i mange år fremover, mener han. Men på samme måte som kunder med en stor ERP-arv vil få utfordringer i skyen, har også leverandørene med den samme arven også en hemsko.

Christensen mener mange av de tradisjonelle leverandørene fortsatt tenker tradisjonelt.

- Det er ikke uten grunn at Sap og Oracle kjøper skyselskaper. Det er for å få kompetanse på skyløsninger, sier han og legger til:

- Kundene er opptatt av for eksempel mobilitet. Enklere og mer brukervennlige tjenester. Og ikke elitistiske saker som var beregnet på få brukere - kundene ønsker informasjonen ut til de mange. Dette har nye leverandører forstått i større grad enn de tradisjonelle og lager enkle løsninger som er freshe, moderne og brukervennlige – det er spennende.

Integrasjon

Spørsmålet er hvor lett det er å integrere forskjellige tjenester inn i en hybrid verden hvor kjernen av ERP-systemet driftes internt og man shopper moderne løsninger i økosystemet rundt.

- Hvordan passer Salesforce.com i en SAP-verden?

- Utmerket. Men man må lage gode integrasjonsmotor for å binde sammen sky og land. Her ser jeg for meg mye mat for det jeg kaller en "broker". Noen må ta jobben med å integrere.

Christensen mener det definitivt ikke er slik at systemintegratorer blir borte. Snarer tvert i mot.

- Jeg ser ikke for meg helt standardiserte tjenester med det første. Kundene vil fortsatt kreve tilpassede pakkeløsninger. Og denne pakkingen vi konsulentselskapene ta seg av.

- Hva er hindrene for standardisering?

- Det finnes så mange forskjellige måter å jobbe på og spesielle avtaler mellom leverandører og kunder. Derfor vil det være behov for skreddersøm lenge ennå. Men det er klart det er en kraft mot standardisering, sier Bo Hjort Christensen.

Mer forretningskritisk

I en undersøkelse fra HerbertNathan & Co går det frem at hovedårsaken til at norske selskaper vurderer et nytt ERP-system er å erstatte foreldet teknologi. Dernest å effektivisere forretningsprosesser.

I rapporten "Forretningssystemer i Norge" skriver ERP-rådgivningsfirmaet at ordreproduserende virksomheter, hvor forretningssystemet understøtter kjerneprosesser som, ordremottak, produksjon og utlevering, er ERP veldig forretningskritisk.

Desto tettere man elektronisk er tilknyttet sine kunder og leverandører, jo mer kritisk vil altså forretningssystemet være for virksomheten.

I andre bransjer hvor systemene ikke griper direkte inn i informasjonsutvekslingen med forretningsforbindelsene, vil man kunne leve uten en integrert ERP løsning.

I rapporten trekkes det imidlertid frem at eksterne forhold vil sette nye krav til forretningssystemet.

For eksempel at statlige virksomheter kun nå akseptere faktura i samsvar med EHF (Elektronisk HandelsFormat).

- Den elektroniske samhandelen blir viktigere med økte krav til leveringshastighet og presisjon, og det stilles derfor større krav til et korrekt oppdatert og riktig formatert datagrunnlag, heter det i rapporten.

Økt interesse

HerbertNathan & Co Gjennomførte i 2011 en tilsvarende undersøkelse i Danmark. Der fant de en tydelig endring i holdningene til ERP som forretningskritisk.

Åtte av ti virksomheter betrakter i dag sin ERP-løsning som «meget, eller særdeles forretningskritisk». Dette er en fordobling fra 2009.

- Dette er datagrunnlag fra vår virksomhet i Danmark, men vi ser ingen grunn til at bildet skulle være annerledes i Norge, heter det videre i rapporten.

I Sverige sitter Hans Werner. Han leder selskapet Radar Ecosystem som også lager analyser og rådgir i blant annet ERP-spørsmål.

- For de fleste er ERP-systemet forretningskritisk. Det handler om å støtte kjerneprosessene. Det nye er at det nå settes store krav til fleksibilitet for systemene, sier Werner.

Mange selskaper vokser raskt, kjøper ny virksomhet, får nye leverandører og partnere. Dette gjør at man er avhengig av fleksible systemer med moderne teknologi, mener han.

- Lær av andre

Hans Wernes råd til de som er kjøperen av et nytt system er å se på det han kaller industriell funksjonalitet.

- Den industrispesifikke funksjonaliteten som er tilpasset akkurat din virksomhet er basert på erfaringer fra andre og har enormt mye å si for effektiviteten systemet kan lever din virksomhet, og ikke minst om kostnadene holder seg på det som er planlagt, sier Radar-sjefen.

Derfor mener han det er avgjørende å hente erfaringer fra referansekunder i samme industri. Og det holder det ikke å bare ringe eller lese en rapport.

- Reis og besøk dem og få så mye informasjon og erfaringer du klarer, er Werners råd.

I skyen

På spørsmål om det er noen forskjell på størrelsen på virksomheter som velger en skyløsning svarer Werner:

- Fortsatt er det slik at blant de store og mellomstore er det nesten ingen som velger fullstendig i skyen. Mens i mindre virksomheter i større grad tar steget helt ut.

Han er dermed enig med Bo Hjort Christensen på BI.

Han anslår at markedet for helt rene skyløsninger i dag er rundt 200 millioner kroner på ERP i Norge.

- Men vi ser at også større virksomheter kjøper enkelttjenester som for eksempel HR og timelister i skyen. Trenden går på at man setter ut deler av ERP-sfæren, sier Werner.

Han mener imidlertid at slike hybride løsninger, som også Christensen snakker om, krever god planlegging. Skal man lykkes med det må man ha god kontroll med egen informasjonsstruktur og beherske integrasjon av informasjon.

- Ender det med at alle bruker de samme skytjenestene?

- Kunne ønske at leverandørene standardiserte, men det skjer nok ikke med de første.

- Hvor lett er det å bytte ERP-leverandør i skyen?

- Det er like enkelt som å bytte en tradisjonell løsning, det vil si at det er relativt vanskelig. Vi har gjort undersøkelser som viser at sikkerhet og innlåsing fortsatt er en bekymring hos kundene.