Få bildene dit de hører hjemme: På pc-en

Egentlig startet digitalfoto-revolusjonen lenge før digitalkameraene begynte å komme på markedet for fullt midt på 1990-tallet. Det var med skannerne det hele begynte, med en glansperiode fra slutten av 1980-tallet og utover i 1990-årene.

Det var også på denne tiden at bildebehandlings-programmet Photoshop så dagens lys, med 1.0-versjonen klar i 1990.

I en årrekke dreide digitalfoto seg om skanning av fotografier, dias og negativ farge- og sorthvittfilm – og bearbeiding av de innskannede resultatene i Photoshop.

Det digitale mørkerommet

Digital bildebehandling var en ganske dyr affære den gang. Selv satt jeg på jobben de første årene av 1990-tallet med en 160 000-kroners sort/hvitt-planskanner i A3-format og bearbeidet sort/hvitt-bilder til en ukeavis.

Om det var noen besparelse i å gjøre dette arbeidet selv, tør jeg ikke ha noen formening om i dag – utstyret var jo grusomt dyrt, sett i etterpåklokskapens lys.

Men man fikk i hvert fall nyte godt av full fleksibilitet til å gjøre jobben når det passet, og så var det jo noe med å kunne gjøre bildebehandlingen selv, da. Jeg tipper det var på den tiden vi begynte å snakke om det digitale mørkerom.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, er pc-en det sentrale elementet i det digitale mørkerommet.

LES OGSÅ: Røff vinterferie med Nikon D300

Det filmbaserte kameraet og skanneren (samt filmfremkallingen og kanskje til og med arbeidet i et fysisk mørkerom med å lage forstørrelser på fotopapir forut for innskanningen) var bare nødvendige mellomsteg på veien mot det virkelige mørkerommet, det digitale. For det var på pc-en man slo seg løs med kreativ utfoldelse og gjorde de store inngrepene i bildene.

Naturligvis er dette en kraftig overdrivelse. Eller rettere sagt – det kan være det. Det er skrevet massevis av bøker om kreativ kamerabehandling, og grunnlaget for et godt bilde legges når man trykker på utløserknappen på kameraet.

LES OGSÅ: - EOS 450D er en stor forbedring

Men med pc-en har vi fått ytterligere en dimensjon i mulighetene til å forbedre bildene våre, til å gjøre dem vakrere (eller styggere, hvis det er målet), mer spennende, mer interessante, til enda mer av et blikkfang enn originalbildet.

Nå er det riktignok ikke alle som vil sitte i timevis foran pc-en og fikle med bildene sine. For mange er pc-en bare (nok) et mellomledd til den ferdige bildeutskriften. Men for begge grupper må bildene uansett over til pc-en. Hvis du ikke vil skrive ut direkte da, om du tør.

Overføring via kabel

En førstegangs digitalkamerakjøper vil sikkert oppleve at den enkleste måten å overføre bilder fra digitalkameraet til pc-en, er å benytte usb-kabelen som følger med kameraet.

Når du slår på kameraet etter å ha koblet til kabelen, vil som regel pc-en detektere kameraet automatisk og enten trigge et forhåndsbestemt program til å starte opp og sette seg i modus for bildemottak, eller operativsystemet vil komme opp med en dialogrute som gir deg en del valgmulihgeter.

Overføring via kortleser

Etter en tid vil man kanskje oppleve at en kortleser er mer praktisk.

Man skal ikke ha drevet lenge med digitalfoto før man sitter der med flere kameraer med ulike minnekorttyper, og det går fortere å bytte minnekort i kortleseren enn å koble til et nytt kamera.

Det kan også være praktisk hvis man har behov for å overføre bilder fra andres kamera uten å ha riktig kabel tilgjengelig - overføringskablene kan være like inkompatible som minnekortene er det.

LES OGSÅ: Slik kjøper du digitalkamera

I stress og distraksjon er det forøvrig fort gjort å rive ned et kamera som er koblet til pc-en. Det skal lite til før et kamera ramler i gulvet med et brak hvis noen uforvarende hekter borti usb-kabelen. En kortleser er så lett at den blir hengende i kabelen uten at noen skade er skjedd.

Kortlesere er ikke nødvendigvis en separat enhet. Du finner dem også ofte innebygd både i fotoskrivere og i selve pc-en.

Trådløs overføring

Det er tre former for trådløs bildeoverføring fra digitalkameraer: infrarød, Bluetooth og wlan.

De byr ikke på noen spesielle praktiske fordeler fremfor usb, med unntak av at man slipper å fikle med små usb-kontakter.

Overføring via trådløst nettverk er kanskje den mest lovende løsningen, fordi den også byr på tilleggsmuligheter som å sende bilder direkte hjem når man er på farten. I tillegg begynner nå endelig trådløs usb å komme på markedet.

Overføring til ekstern diskI

I de senere årene er det kommet en del eksterne disker på markedet, gjerne batteridrevne og plassert i et kabinett med lcd-skjerm. Et typisk eksempel er Epson P-5000 Multimedia Storage Viewer, med 80 GB disk, innebygd kortleser og 4-tommers lcd-skjerm. Ypperlig for dem som vil slippe å dra med seg pc-en ut på tur, selv om prisene på slike enheter kan være ganske høye.

Når man er ute og tar bilder, kan man overføre bilder med jevne mellomrom, enten for å få en sikkerhetskopi av bildene man har tatt eller for å frigjøre minnekortet for nye bilder.

LES OGSÅ: Pentax utfordrer speil-markedet med K20D

Samtidig kan man studere bildene på lcd-skjermen, som er større og gjerne bedre enn den man har i kameraet.

Det første man gjør når man kommer hjem, er å overføre disse bildene videre til pc-en for å drive med bildebehandling og den endelige arkiveringen.

Ingen overføring

Skriverprodusentene er glad i å fortelle deg hvor lett det er å skrive ut direkte fra digitalkameraet. Bakgrunnen er nok at ukyndige pc-brukere opplever det som komplisert å hente bildene inn på pc-en, lagre dem, åpne dem i et bildebehandlingsprogram og skrive dem ut. Da høres det besnærende ut å kunne skrive ut direkte fra kameraet. Budskapet har nok først og fremst til hensikt å bidra til at det blir solgt flere fotoskrivere.

Direkte utskrift har både fordeler og ulemper.

Det er veldig lett å skrive ut direkte fra kameraet nå. Man kan styre utskrivingen enten fra menysystemet i kameraet, fra lcd-skjermen på skriveren, hvis den har slik skjerm, eller – i noen tilfeller – ved å skrive ut miniatyrutskrifter på et ark, krysse av med blyant eller kulepenn hvilke bilder man ønsker utskrift av, skanne inn arket med miniatyrutskrifter – og så kjører skriveren ut utskrifter av de ønskede bildene.

LES OGSÅ: Olympus med «pannekake-objektiv»

Den største ulempen med direkteutskrift er at man ikke får arkivert de originale bildefilene noe sted – så sant man ikke, uavhengig av utskriften, likevel overfører bildene til pc-en for lagring.

Hvis man derimot bare sletter bildebrikken etter utskriften, har man kun albumbildene igjen. Hvis noen ber om en kopi, må man skanne inn albumbildet og skrive ut dette på nytt, i en kopi som vil være dårligere enn originalen.

Den andre ulempen er at man ikke får gjort noen bildebehandling med bildet. Riktignok har en del digitalkameraer etter hvert fått menyvalg med enkel bildebehandling, men dette kan aldri erstatte ordentlig bildebehandling med stort bilde på pc-skjermen. Hvis kameraet ikke har vært riktig innstilt når det gjelder fargerom, eksponering og så videre, får man neppe særlige gode utskrifter direkte.

I neste kapittel følger vi overføringen sett fra pc-siden.

Neste kapittel

Nye kapitler i Digitalfotoskolen vil bli lagt ut her på PCWorld.no hver helg utover våren 2008. I tillegg til de 12 kapitlene som er blitt publisert i PC World Norge, er nye kapitler under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. De vil bli lagt til listen etterhvert.

I neste kapittel ser vi nærmere på lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Her er kjøreplanen for de 11 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3 sto i PC World nr. 9/2007 og tok for seg varme og kalde farger og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 sto i PC World nr. 10/2007 og handlet om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5 sto i PC World nr. 11/2007 og tok for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 sto i PC World nr. 12/2007 og handlet om å kontrollere lukkertiden.

Del 7 sto i PC World nr. 13/2007 og dreide seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8, dette kapiblet, sto i PC World nr. 14/2007 og tar for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10 er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Del 11 handler om hvordan du berger håpløse bilder.

Del 12 tar opp spørsmålet om retusjering gir falske bilder - og viser hvordan det gjøres.