TEST: Olympus E-5 - det nye Olympus-flaggskipet

I halvannet år nå har Olympus fokusert så sterkt på speilløse systemkameraer som Olympus Pen E-P1 og etterfølgerne at det nesten har vært fristende å tro at firmaet ville droppe de «ekte» speilreflekskameraene. Men den gang ei. Høsten 2010 ble Olympus E-5 lansert. Dette er nå den nye toppmodellen og etterfølgeren til E-3, som kom høsten 2007.

FourThirds-standarden, som Olympus er et av nøkkelfirmaene bak, kom i 2003 og representerer et tredje alternativ når det gjelder størrelsen på bildebrikkene i speilreflekskameraene. De andre er bildebrikke i full filmstørrelse (24 x 36 mm) og APS-C-standarden som forbruker- og entusiastspeilrefleksene til Canon og Nikon benytter (cirka 22 x 15 mm). Bildesensoren i Olympus E-5 er litt mindre, 18 x 13,5 mm, som foreskrevet av FourThirds-standarden.

LES OGSÅ:

Olympus er kjent for å designe forholdsvis små og lette kameraer, noe selskapet også gjorde den gang det produserte speilreflekskameraer for småbildefilm. Olympus OM-serien (1972-2002) hadde en trofast tilhengerskare som foretrakk kameraer og optikk som var litt lettere og mindre enn hos konkurrentene.

Ingen lettvekter

Med sine vel 800 gram er Olympus E-5-kamerahuset imidlertid ikke noe utpreget lett og kompakt kamera, så sant man ikke velger å sammenligne det med presse- og proffkameraer som Nikon D3S og Canon EOS 1D Mark IV, da – kamerahus som veier rundt 1,2 kg. Sammenligningen holder nok et stykke på vei, i hvert fall når det gjelder solid kamerahus med god beskyttelse mot fuktighet og støv, slik proffene krever. Men mange vil nok hevde at forskjellene i brikkestørrelse, hastighet på serieopptak og lignende gjør at sammenligningen halter noe – E-5 klarer fem bilder i sekundet, de to nevnte konkurrentene rundt 10.

Snakker vi vekt og størrelse, er det nok heller kameraer som Canon EOS 7D og Nikon D300s som må regnes blant konkurrentene.

Uansett er E-5 blitt rundt 90 gram lettere enn forgjengeren E-3.

Testkameraet var påsatt Olympus’ 12-60 mm-objektiv, som heller ikke er noe lett og kompakt objektiv. Til gjengjeld byr det på svært god bildekvalitet og et praktisk zoomomfang for allround-fotografering.

Men mange av de andre objektivene til Olympus, særlig på tele-siden, er en del mindre og lettere enn tilsvarende objektiver fra konkurrentene, samtidig som mange byr på svært god optisk kvalitet. Så velger man optikk med omhu, kan det godt hende man får nyte godt av Olympus' designfortrinn også om man velger det litt store E-5 som kamerahus.

LES OGSÅ:

Olympus E-5 har en oppløsning på 12,3 megapiksler netto, opp fra 10,1 megapiksler på E-3. Faktisk ser alt av systemkameraer fra Olympus nå ut til å ha nettooppløsning på 12,3 megapiksler, enten vi snakker om FourThirds- eller Micro FourThirds-kameraer.

Endelig video

Olympus har ligget litt etter konkurrentene når det gjelder mulighet for videoopptak med sine speilreflekskameraer. Litt underlig, for det var jo Olympus som nærmest oppfant LiveView-teknikken – på norsk bruker vi gjerne uttrykket skjermsøker. Dette går som kjent ut på at du kan se motivet «live» på lcd-søkeren bak på kameraet, slik vi er vant til fra kompaktkameraer, men som speilet i utgangspunktet var til hinder for på speilreflekskameraene.

LiveView har senere vist seg å danne grunnlaget for å kunne ta opp video med speilreflekskameraer. Og på Micro FourThirds-kameraene fra Olympus er det førsteklasses videomuligheter.

Nå er denne funksjonen endelig kommet til et av de «ekte» speilreflekskameraene fra Olympus. E-5 kan ta opp HD-video i 1280 x 720 punkter med 30 bilder i sekundet, samt SD-video i 640 x 480 punkter. Under videoopptak er ISO-omfanget redusert til mellom ISO 200 og ISO 1600.

For å filme må man benytte to knapper. Først trykker man utløserknappen halvveis ned for å få stilt autofokus. Deretter trykker man på filmknappen bak på kameraet for å starte og stoppe opptaket. Enkelt og greit.

Man kan endre fokusinnstillingen ved hjelp av autofokus underveis i filmopptaket ved å trykke på AEL/AFL-knappen eller holde utløserknappen halvveis nede, men man risikerer at lyden fra fokusmotoren kommer med på videoopptaket. Olympus sliter med det samme problemet som de andre speilrefleksprodusentene med at kameralyder lett kommer med på videoopptak.

Den innebygde mikrofonen tar bare opp monolyd, men det er kontakt for tilkobling av stereomikrofon, som vi ikke har prøvd. Man kan filme med kameraet innstilt på programautomatikk, blenderforvalg eller manuell innstilling. Lukkerhastigheten må være mellom 1/30 sekund og 1/4000 sekund.

Vi fikk en masse flotte videoopptak med kameraet i 1280 x 720-oppløsning – høy skarphet og god fargegjengivelse – selv om ingen ser ut til å matche Canon når det gjelder HD-videoinnspillingsmuligheter på speilrefleks.

Vridbar 3-tommersskjerm

På baksiden av Olympus E-5 er det lcd-skjermen som dominerer. E-5 har beholdt den vridbare lcd-skjermen bak på kameraet slik den også var på E-3, men skjermen er nå blitt en moderne 3-tommers lcd-skjerm med høy oppløsning, 920 000 piksler.

Den vridbare skjermen er praktisk i en del situasjoner, og når den nå også har fått samme størrelse og oppløsning som hos konkurrerende kameraer fra Nikon og Canon, må den sies å være et av Olympus' konkurransefortrinn.

I tillegg til at du kan se en rekke kamerainnstillinger i kontrollpanelet på toppen av kamerahuset, opererer Olympus med noe de kaller superkontrollpanel. Dette er rett og slett lcd-skjermen bak på kameraet, som med et trykk på info-knappen gjøres om til et panel som viser omtrent alle innstillinger. Løsningen er kjent fra tidligere Olympus-modeller og gir et effektivt overblikk. Ved hjelp av piltastene kan du manøvrere deg rundt i superkontrollpanelet og raskt endre innstillinger.

LES OGSÅ:

E-5 har et menysystem som vi kjenner fra tidligere speilrefleksmodeller fra Olympus. På et (semi-)proffkamera som E-5 er det naturligvis ekstra innholdsrikt. Vi skulle ha ønsket at det var litt mer oversiktlig, men med alle valg- og innstillingsmulighetene på slike kameraer er det ikke så lett. Fortsatt er nok Canon best i klassen på dette området.

Både lysstyrken og fargetemperaturen på lcd-skjermen kan justeres manuelt. Dessuten er det en belysningssensor under søkeren som kan bidra til at lysstyrken justeres automatisk etter omgivelsene.

Kameraet er naturligvis utstyrt med ansiktsdetektering, som synes å fungere effektivt.

God autofokus

Under testen opplevde vi autofokusen som både kjapp og ganske treffsikker, også i forholdsvis dårlig lys. Når lyset blir veldig dårlig, kan autofokusen få støtte fra den innebygd blitsen.

I tillegg har kameraet flere hjelpemidler til bruk når du ønsker å fokusere manuelt, for eksempel med en forstørret zoomvisning av et utsnitt av bildet.

Kameraet kan utstyres med batterigrep som gjør det lett å betjene det når man holder det vertikalt, for eksempel under portrettfotografering.

Brukbar ergonomi

Som alle profesjonelle og semiprofesjonelle kameraer er også Olympus E-5 fullt av knapper og betjeningsratt. Ved siden av lcd-panelet på toppen er det en knapp for å slå av og på lys på lcd-panelet. Videre er det en hvitbalanseknapp, en knapp for å justere ISO og en knapp for eksponeringskompensasjon her. Den siste ligger litt forsenket og kan være vond å nå når man fotograferer med hansker – det merket vi ta vi testet kameraet i den verste vinterkulda.

Kontrollpanelet på toppen har kanskje litt små symboler og liten tekst sammenlignet med hva vi er vant med for eksempel på Nikon D300 – det var kanskje derfor jeg så ofte satte på bakbelysningen av lcd-panelet.

Kameraet har to funksjonshjul, et hovedfunksjonshjul bak og et bi-funksjonshjul foran. Disse bruke blant annet til å endre lukkertid og blender og en masse andre innstillinger.

På fronten, ved siden av utløserknappen, er det et lite, hvitt plastområde. Det kan se ut som et designpåfunn, men er egentlig en hvitbalansesensor.

Nederst på samme side er det en nedblendingsknapp for å sjekke dybdeskarpheten. På en del av de rimeligere Olympus-speilrefleksene har dette gjerne vært en programmerbar knapp som kan stilles om til en rekke funksjoner, men her er det altså en ordenlig, dedikert nedblendingsknapp plassert der den hører hjemme.

På den andre siden av søkerprismet befinner det seg knapper på toppen til å justere blitsen med, til å velge kameramodus i kombinasjon med hovedfunksjonshjulet og en AF-knapp til å velge fokusmåte – autofokus for enkeltbilde- eller serie-opptak, eller manuell fokus.

I kontinuerlig autofokus er Olympus E-5 ganske intelligent når det gjelder å forutse hovedmotivets plassering selv når det flytter seg i søkerbildet. Man kan også stille inn kameraet slik at fokus ikke endres dersom noe plutselig passerer mellom kameraet og hovedmotivet.

Til venstre over skjermen er det en menyknapp for å aktivere menysystemet og en infoknapp for å justere skjermvisningen.

På høyresiden er det visningsknapp for å veksle mellom å se menyvalgene eller bilder som er tatt. Fireveis piltaster hører med, og nedenfor finner man av/på-knappen greit plassert.

Rett ovenfor lcd-skjermen finner man LiveView-knappen og en AEL/AFL-knapp for å låse fokus og lysmåling. Helt til høyre finner man en programmerbar funksjonstast og en knapp som veksler mellom å være filmknapp, for å starte og stoppe videoopptak, og en autofokus-søkerknapp.

Vår prisangivelse er basert på gjennomsnittet fra fem nettbutikker helt i begynnelsen av januar.

Konklusjon

E-5 sikrer Olympus en plass i det gode selskap, med et konkurransedyktig tilbud i sjiktet for avanserte fotoentusiaster og semiprofesjonelle brukere.

Blant konkurrentene finner vi Canon EOS 7D og Nikon D300s. Også rimeligere entusiastkameraer som Canon EOS 60D og Nikon D7000 gjør seg gjeldende på funksjonalitet og bildekvalitet, selv om de ikke er bygd så solid som Olympus E-5, som er mer på nivå med de dyrere presse-/proffkameraene fra Canon og Nikon i så måte.

LES OGSÅ:

Sammenlignet med disse har imidlertid E-5 mindre bildesensor. Vi antar at dette bidrar til at E-5 er litt svakere enn konkurrentene på bildestøy ved høye ISO-verdier.

På lav og middels ISO-verdi er imidlertid bildekvaliteten imponerende, særlig hvis du har anledning til å bruke så god optikk som 12-60 mm-objektivet vi fikk til test. Da får du bildekvalitet av ypperste klasse.

Men det koster flesk. 12-60 mm-objektivet koster rundt 9000 kroner, noe som bringer prisen for kamerahuset og ett objektiv opp til 25 000 kroner. Greit nok for profesjonelle, kanskje – det finnes en del reise- og krigsfotografer som foretrekker kameraer som Olympus E-3 – og nå sikkert E-5 – fordi mye av Olympus-optikken er lettere enn hos Nikon og Canon. Men fotoentusiaster som må bruke sparepengene sine, finner det kanskje litt dyrt.