TEST: Sony a7R - Ny æra for fullformat

TEST: Sony a7R - Ny æra for fullformat

Fullformat-kameraer trenger ikke lenger være fullsize-kameraer. Det viser Sony a7R til fulle.

«Verdens minste 35 mm fullformats-systemkamera» bruker Sony som slagord om sitt oppsiktsvekkende Sony a7R.

Både størrelse og vekt er mindre enn det kompakte systemkameraet Olympus OM-D E-M1, som vi testet for ikke lenge siden.

Olympus-kameraet som vi sammenligner med her, er imidlertid slett ikke noe fullformatkamera. Det har en mye mindre bildebrikke, i FourThirds-størrelse. I lys av dette representerer Sony a7R en revolusjon i digitalkameramarkedet.

Og den deler rollen som revolusjonær med søstermodellen Sony a7, altså uten R i navnet. Omtrent den eneste forskjellen mellom disse to kameraene er at a7-modellen har lavere oppløsning, «bare» 24 megapiksler, mot a7R-modellens imponerende 36 megapiksler. Ja, også prisen, da. Sony a7R koster rundt 18.500 kroner inklusive mva., mens modellen uten R ligger på i underkant av 13.000 kroner.

Fullformat-radarpar

Både prismessig og på oppløsning er de to Sony-kameraene sammenlignbare med et annet fullformat-radarpar, Nikon D800 og Nikon D610. Dette er to fullformat-speilreflekser som også kan skilte med oppløsning på henholdsvis 36 og 24 megapiksler. Men begge er omtrent dobbelt så tunge som sine nye Sony-konkurrenter.

Sony har derfor effektivt knust myten om at man for å få fullformatkamera må akseptere enten høy vekt, slik Nikon-alternativet viser, eller høy pris – et noenlunde sammenlignbart fullformatkameraet i moderat vekt vi har i tankene er Leica M Typ 240, med en vekt på 680 gram og en pris på 55.000 kroner – bare for kamerahuset.

Egentlig er det vel Sony a7 og ikke a7R vi hadde håpet å få inn til test. Ikke misforstå – vi kan jo ikke klage over å ha fått disponere Sony a7R i flere uker. Et nydelig kamera – la oss røpe så mye av konklusjonen allerede her – som det var leit å levere tilbake til budbilsjåføren.

Men da vi i sin tid testet Nikon D800, fastslo vi at oppløsningen på hele 36 megapiksler nærmest var for overkill å regne. En fantastisk bildekvalitet, men med så store bildefiler i full oppløsning og beste kvalitet at det hele ble litt uhåndterlig.

Vi konkluderte vel med at Nikon D600/610, med oppløsning på 24 megapiksler, ga mye mer hendige bildefiler, uten noe særlig kvalitetstap å bry seg om. Det gjenstår å se om vi vil konkludere på samme måte over radarparet Sony a7/a7R, men med stadig kjappere pc-er og mer lagringsplass blir jo innvendingene mot de store filene svakere etter hvert som tiden går.

Vi kunne sikkert ha tatt med Canons radarpar i sammenligningen også, Canon EOS 6D til snaut 14.000 kroner og Canon EOS 5D Mark III til rundt 25. 000 kroner. Men her spriker prisene litt mer, i tillegg til at vi snakker om litt andre oppløsninger, så vi synes Sony/Nikon-parallellen gir et litt klarere bilde av den størrelsesrevolusjonen som Sony er kommet med.

For alt vi vet, er det faktisk samme Sony-produserte bildesensorene i de respektive Sony- og Nikon-kameraene vi snakker om her.

Få objektiver?

Baksiden av medaljen for Sonys vedkommende er at man i utgangspunktet har lite optikk å velge i foreløpig, sammenlignet med det som fullformat-veteraner som Nikon og Canon kan stille med.

Med a7/a7R-lanseringen fullfører Sony en storopprydding i sine interne standarder for objektivfatninger og objektivfamilier.

Sony a7/a7R benytter fullformat-versjoner av objektiver bygd for Sonys E-fatning, som i utgangspunktet var designet for Sonys kompakte speilløse systemkameraer i NEX-familien. I de større systemkameraene, det være seg speilreflekskameraer og speilløse modeller som SL-A99, har Sony kjørt med en objektivfatning kalt A-fatningen, en arv fra Minolta-tiden. Putter man på et objektiv med E-fatning bygd for NEX-kameraene, som har det mindre APS-C-brikkeformatet, blir bare sentrumsområdet av fullformatbrikken i a7/a7R benyttet, og bildet blir på 15-16 megapiksler i stedet for 36. (10 megapiksler på a7.)

Fordelen med E-fatningen er at den tillater lettere og mer kompakte objektiver enn den utgående A-fatningen.

Til Sony a7/a7R må man altså benytte E-fatningobjektiver bygd for fullformat, med bokstavene FE i navnet, og disse objektivene er det få av foreløpig. Til vår test fikk vi med bare ett objektiv, Carl Zeiss Sonnar FE 2,8/35 ZA, altså et 35 mm vidvinkelobjektiv med god, men ikke oppsiktsvekkende lysstyrke.

Med dette objektivet ble a7R for så vidt et ypperlig kamera til gatefotografering, et forholdsvis lite, lett og anonymt kamera med et lite objektiv som gjør at du fremstår som en uskyldig, fotograferende turist heller enn som en påtrengende profesjonell gatefotograf.

Med blenderen på full åpning, f/2,8, eller i nærheten kan man få behagelig uskarp bakgrunn bak motiver nær fotografen selv i vidvinkel. Dette gjør det også lett å få et profesjonelt utseende på videoopptak.

Vidvinkelobjektiver er jo normalt ikke ansett som de beste portrettobjektiver, men kombinasjonen av stor bildebrikke og stor blenderåpning ga oss noen flotte barneportretter med kort dybdeskarphet i innendørsmiljø, en type miljø som ofte ellers kan fremstå litt masete på bilder. Det er slike bilder som gjør det så spennende å bruke fullformat.

Vi savnet imidlertid bildestabilisator i objektivet, ettersom det ikke er noen slik funksjon i kameraet.

? og mange objektiver

Men objektivutvalget er altså begrenset, i hvert fall når det gjelder fullformat-objektiver med E-fatning.

Sony kompenserer imidlertid for dette ved å levere flere adapterløsninger som gjør at man skal kunne bruke et stor utvalg objektiver for både E- og A-fatning, og for både APS-C-format og fullformatbrikke.

Men det gjelder å holde tunga rett i munnen for å sikre seg riktig kombinasjon av objektiv og adapter. Det finnes også adaptere for optikk fra Canon, Leica, Voigtländer, Nikon, Pentax, Contax, Minolta, Hasselblad, Mamiya og andre. Objektiv- og adapter-utvalget er dermed blitt så stort at det har begynt å dukke opp egne objektiv-guider på internett for Sony a7/a7R-brukere.

Det eneste andre objektivet vi fikk anledning til å teste, var et billig 18-55 mm kitobjektiv til et APS-C-formatkamera vi hadde inne til test samtidig, Sony a3000. Det fungerte helt greit. Sony a7R har et menyvalg for automatisk eller manuell omstilling mellom fullformat og APS-C-format.

Dette objektivet hadde forøvrig innebygd bildestabilisator.

Bildekvaliteten var vi stort sett veldig godt fornøyd med. De lærde strides litt om hvor god Sonys JPEG-behandling er, men vi opplevde kameraets evne til å håndtere bildestøy som imponerende. Med støyreduksjon slått på er portretter på ISO 6400 egentlig ikke noe problem, i hvert fall ikke til reportasjebruk, og ISO 12.800-innstillingen kan også brukes.

Når kameraet gir seg på ISO 25.600, gir vi oss også. Likevel er resultatet imponerende.

Fullproppet

Selv om Sony a7R er et kompakt kamera, er det fullproppet av funksjoner. Det har mange forhåndsprogrammerte scene-valg, automatisk panoramafotografering både horisontalt og vertikalt, videoopptak med mulighet for manuell justering, ansiktsregistrering, de vanlige PASM-innstillingene og mulighet for å lagre egne oppsett. Det har kommandoratt både på for- og baksiden av toppdekselet, eget ratt for eksponeringsjustering på toppen, og i det hele tatt nok knapper til å gjøre selv profesjonelle fotografer tilfreds, vil vi anta.

Blant funksjonene finner vi også DRO/Auto HDR, det første står for dynamisk områdeoptimalisering, det andre for automatisk opptak av tre bilder med ulik eksponering som settes sammen til ett med ekstra stort dynamikkområde, det vil si mer detaljert gjengivelse av både høylys- og skyggepartier. Elektronisk vater hører også med.

Slik det er blitt ganske vanlig i dag mangler kameraet optisk lavpassfilter, noe som i teorien skal gi enda skarpere bilder enn med Sony a7, som har slik filter, men med noe mer fare for moaré i enkelte motiver. Vi opplevde aldri noe slik problem.

Blant de mange funksjonene merker vi oss at man kan sende bilder ut i 4K-oppløsning via HDMI-kabel til 4K-kompatible tv-er, noe vi ikke fikk anledning til å prøve.

Sony-kameraet er helt up-to-date med både NFC for bildeoverføring via touchmetoden og full trådløs funksjonalitet, både for overføring av bilde til Windows-pc, Mac, smarttelefon og nettbrett, og for trådløs fjernstyring av kameraet via app.

For fullt utbytte av disse mulighetene må man gjennom en del nedlastinger og sammenkoblinger både med usb-kabel og trådløst for å få satt opp alt. Her kunne det med fordel ha blitt gjort noen forenklinger, og beskrivelsene i håndboka, som vi bare hadde tilgang til som engelsk-språklig PDF-dokument, var ikke særlige pedagogiske.

Norsk

Menysystemet er av velkjent Sony-karakter, innholdsrikt, men forholdsvis oversiktlig å bla i. Norsk er blant språkvalgene.

Det er mulig å justere lysstyrken både på skjermen og søkeren, i tillegg til at brukeren kan justere fargetemperaturen i søkerbildet. Som med Olympus-kameraet vi refererte til tidligere i artikkelen, har også Sony a7R en elektronisk søker som bør gjøre speilrefleks-puritanere – som frem til nå også har omfattet undertegnede – mer positivt innstilt til speilløse kameraer.

Søkeren fungerte godt under alle forhold vi prøvde kameraet i, som for det meste riktignok var grå og triste vinterdager. Vi fikk ikke sjekket den ut i skikkelig skarpt solskinn.

Kameraets rikholdige funksjonalitet gjør at man trenger litt tid på å bli varm i trøya med det. Stort sett opplevde jeg det som et svært godt kamera å arbeide med. Det er lite, men likevel ok å holde, takket være et godt håndgrep.

Støyer for mye

Våre kritiske merknader går på at kameraet har litt treg oppstart og at det støyer litt for mye i fotograferingsøyeblikket. Det med treg oppstart er kanskje ikke så farlig, for dette er ikke et action-kamera, selv om kameraet kan ta bildeserier med fire bilder i sekundet. Men lukkerstøyen er det verre med. Den er på kollisjonskurs med gatefoto-konseptet, der diskresjon er viktig.

Og så savnet vi altså bildestabilisator. Riktignok er det innebygd i mange aktuelle objektiver, men ikke i objektivet vi fikk med til test.

35 mm-objektivet gir som sagt sylskarpe bilder, men har godt synlig lysavfall i hjørnene, særlig på tilnærmet full blenderåpning.

Konklusjon

Sony a7R (sammen med søstermodellen Sony a7, som vi vel å merke ikke har prøvd) er med på å revolusjonere fullformat-markedet. Vi fikk et forvarsel om hva som var på gang i fjor da Sony kom med et fullformat-kompaktkamera, Sony RX1. På dét kameraet savnet vi søker. Nå har vi fått Sony A7/a7R med nettopp det vi savnet. For a7Rs vedkommende til sånn omtrent samme pris når vi tar med 35 mm-vidvinkelobjektivet som var med på testen, og da ble gatefoto-kameraopplevelsen komplett.

Les også: TEST: Sony RX1 - proffkompakt til 24.000 kroner

Når vi velger å gi kameraet full pott på terningen, tross noen kritiske merknader, er det fordi vi har konkludert med at kameraet fortjener ett øye ekstra på terningen for pionerrollen som kameraet har inntatt i prosessen med å gjøre fullformat tilgjengelig også for oss som har en forkjærlighet for kompakte kameraer.

Ja visst er Sony a7R dyrt, men du må ut med nesten tre ganger så mye, nærmere 70.000 kroner, for en Leica M Typ 240 med et sammenlignbart 35 mm-objektiv, Leica Summarit-M f2,5/35mm. Og selv ikke Lecia-kameraet greier å matche Sony på vekt og størrelse – kamerahuset er over 200 g tyngre.

Sammenlignbare speilreflekskameraer er altså enda større og tyngre, så vi holder fast ved at Sony har levert et revolusjonerende godt fullformat-alternativ i særdeles kompakt innpakning.

 

 

Sony a7R
Pris kamerahus: Ca. kr 18.500 inkl. mva. Objektiv Carl Zeiss Sonnar FE 2,8/35: Ca. kr 6400 inkl. mva.
Internett: www.sony.no

Tekniske data: CMOS-sensor på 36 megapiksler netto. Lysfølsomhet: ISO 100-25.600. Kontrastdetekterende autofokus. Lcd-skjerm: 3 tommer, 1.230.000 piksler. Elektronisk søker: 2.359.000 piksler. Lukkertid: 1/8000 s.-30 s. Serieopptak: 4 bps. Video: MPEG-4, AVCHD. Batterikapasitet etter CIPA-standarden: 340 eksponeringer. Vekt: Kamerahus, 35 mm-objektiv, minnekort, objektivdeksel, solblender, bærerem: 630 g. Kun kamerahus: 464 g. Dimensjoner: 127 x 94 x 48 mm.

Foto/video