Uansvarlig å mane til omkamp om Helseplattformen

Kontroversene rundt Helseplattformen vil ingen ende ta. Nå, syv år etter at beslutningen om leverandør ble tatt, vil MDG ha nok en omkamp.

– Helseplattformen må skrotes. Alle helsearbeidere som har brukt den vet at det går ut over pasientsikkerheten og hverdagen til de som må bruke den. Nå er det på tide å skjære bort denne IT-svulsten, selv om det gjør vondt for dem som har prestisje i dette prosjektet, sier lege og stortingsrepresentant for MDG, Marius Dalin, til NRK.

 Det er en  underdrivelse å slå fast at mye har gått sidelengs i Helse Midt-Norges realisering av den nasjonale visjonen «En innbygger – en journal.» Aller først var det mange som måtte plukke opp underkjeven fra bakken da helseforetaket valgte amerikanske Epic som leverandør. En noenlunde samlet helse- og IT-sektor regnet med at oppdraget ville gå til norske Dips, som allerede var en stor og anerkjent leverandør til de andre helseforetakene.

Mange påpekte tidlig at Epic luktet risikosport. Selskapet var mest kjent som leverandør systemer rettet mot juridisk sektor i USA og hadde allerede et tvilsomt rykte i helsesektoren etter en kaotisk implementering i det danske helsevesenet. Og skeptiskere fikk åpenbart rett.

Da styringsrammen ble vedtatt i 2019, ble innføringsprosjektet satt til 4,1 milliarder kroner. Men det gikk ikke akkurat som planlagt. Riksrevisjonen anslo i oktober 2024 at de samlede kostnadene til forberedelser, utvikling og innføring i helseforetak, kommuner og fastleger var om lag 6,7 milliarder kroner. Altså en budsjettsprekk på om rundt 2,6 milliarder kroner.

I tillegg kommer selvsagt en massiv misnøye fra de som er dømt til å bruke plattformen, altså helsepersonellet i Midt-Norge. Kritikken har haglet.

Legges Riksrevisjonens konklusjon til bunn har rett og slett planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen vært «sterkt kritikkverdig», og svakhetene har truet pasientsikkerheten.

 Mye kan læres  av innføringen av Helseplattformen. Og det har skjedd. Tilnærmingen «One system to rule them all» har heldigvis gått av moten både i offentlig og privat sektor. Erfaringen er at systemer som skal løse alt, blir for komplekse til å kunne styres på en bærekraftig måte. I stedet stykkes slike prosjekter nå opp i mange iterasjoner, som gir en annen kontroll på at både pris og funksjonalitet leveres etter forventning.

Men hva skal vi gjøre med Helseplattformen? Den er jo her.

Det er i hvert fall en ualminnelig dårlig ide å kaste den på dynga. «Point of no return» er et langt tilbakelagt stadium. Prislappen alene gjør det samfunnsøkonomisk galimatias å begynne på nytt – og ikke minst vil det være en enorm byrde for helsepersonell og pasienter i Midt-Norge å bli kastet inn i et nytt enormt IT- og reorganiseringsprosjekt.

For selv Heleplattformen fremdeles halter, er det mye som også fungerer. Nå må innsatsen rettes mot å gjøre skrittvise forbedringer som sikrer at plattformen får den levetiden den var tiltenkt. Derfor bør helseministeren krystallklart kommunisere at det ikke finnes alternativer til Helseplattformen og raskt sable ned forsøk på omkamp – for eksempel fra MDG.

Det fortjener både landets skattebetalere og et hardt prøvet personell i Helse Midt-Norge.