Legg datasentre i bynære strøk!

Infrastruktur, folkens. Infrastruktur. Jernbane, veier, kraftkabler, mobilmaster. Alle vil bruke mulighetene de gir. Ingen vil ha de i «hagen».

All utviklingskraft og all utbygging har gjennom årene skapt til dels kraftig debatt. Og det skal de. Det er vår rett og plikt som samfunn å diskutere utviklingen og fremveksten.

Utbyggere må dresseres!

Alt må bygges og tilrettelegges slik at samfunnet og naturen lider minst mulig under trykket av kapitalismens og teknologiens kraft. Slik sørger vi også for at samfunnet får mest mulig ut av det som skjer, når det likevel ikke lar seg stoppe.

Nå er det datasentrenes tur.

Støy på TikTok

Gjennomsnittlig bruker en innbygger i Norge og Norden, 40 datasentre i døgnet. På jobb og privat. TikToks datasenter i Hamar-traktene skaper støy – også på TikTok.

Demokratiet bruker også datasentre. Dette har vi sett i valgkampene de senere årene.

Datasenterbransjen, både utbyggere og leverandørindustrien rundt, hører og ser debatten om datasentre. De jobber på spreng for å øke kapasiteten, modernisere i takt med brikkeutviklingen, og de jobber med å bygge bærekraftige løsninger.

For to år siden besøkte jeg et datasenter i utkanten av Paris. Et stort antall boligblokker og kontorbygg i området rundt var koblet på fjernvarmesystemet der mye varme kom fra vannkjølingssystemet.

Varmen må brukes

Poenget er at datasentre går varme når vi bestiller billetter, scroller eller bruker de store språkmodellene. Sentrene bruker i hovedsak vann til å kjøle ned maskinvaren som står og durer og går. De mest moderne databrikkene har nå også vannavkjøling gjennom selve brikken.

Dette vannet blir godt og varmt.

I stedet for å bare sende vannet ut i verden uten å brukes til noe, ønsker de fleste utbyggere av datasentre å bruke varmen til noe.

Bynære datasentre kan fra start koble seg til fjernvarmesystemene bysentra har. Det oppvarmede vannet er krevende å holde varmt nok i mer enn fem kilometer, av naturlige årsaker.

Datasentre i bynære strøk får på denne måten umiddelbart glede av det varme vannet, der både kraftbruken og strømregningen reduseres.

35 i Stor-Oslo

De som bygger ut i naturen ønsker å ha både kontorbygg, boliger og grønnsaksplantasjer i nærheten så varmtvannet kan bli gjenbrukt. Men det er ikke alltid like enkelt eller naturlig å etablere nye «samfunn» ute i skauen.

Til den som har lest så langt som dette, vil jeg bare avslutningsvis legge til at datasentre kommer i alle størrelser, og de har ulike oppgaver, sikkerhetskrav og krav til tilgang.

Alle datasentre skal ikke ligge inne i byer.

Noen må ligge på svært lite tilgjengelige steder, og de største må vi nok tåle at tar litt av naturen der ute.

Ifølge danske Data Center Map, er det registrert 35 datasenter-anlegg av ulik størrelse i en litt stor tolkning av Oslo-området. Flere kan følge.