Koden er ikke vektløs – den har en strømregning

Vi snakker mye om kunstig intelligens, om skyløsninger og digitalisering. Vi snakker om at dette først og fremst er spørsmål om innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.

Det er riktig. Men de innebærer også spørsmål om elektrisitet, kraft, strøm.

Når programvare bestemmer hvor mye datakraft, lagring og nettverk som brukes, bør energieffektivitet bli en normal kvalitetsdimensjon, på linje med sikkerhet, ytelse og kostnader.

Nye digitale tjenester, nye og tidvis overdimensjonerte skyløsninger, unødvendige rekker av API-spørringer (f. eks billettbestillinger), samt ineffektive databaseforespørsler, bruker alt sammen ressurser i fysiske systemer.

De bruker servere, nettverk, lagring og datasentre.

Her har måten å kode på en funksjon. Hvilket språk som brukes, og hvordan programmet designes.

En mattekomiker

Jeg skrev en sak om grønn koding i februar 2023. Der brukte jeg et eksempel fra den australske stand-up-matematikeren (Sic!) Matt Parker. Han ville lage en kode som kunne finne frem til fem ord som til sammen utgjorde alle bokstavene i det engelske alfabetet, inspirert av datidens farsott Wordl.

Han forsøkte med språket Python, og maskinen som kjørte koden brukte 32 (!) dager på å finne de fem ordene. Han la ut en podcast om forsøket (bør sees) og publikum kastet seg på. De utviklet på kort tid løsninger på ulike kodespråk. Det tok bare dager før den raskeste løsningen (til da) var klar. Den brukte 0,006761 sekunder med bruk av C++.

Dette er et argument for å ta programvare på alvor som en del av virksomhetens ressursbruk. Hvor mange måler egentlig hvor stor andel av egen virksomhets energiforbruk som kommer fra programvare?

Kraftig økt strømforbruk

Selv om koden ikke er vektløs, og har en strømregning, er heller ikke kode hele bildet for «grønn koding».

I en analyse fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) i april i år 2026 anslår de at datasentrenes globale strømforbruk lå på rundt 485 terrawatt-time (TWh) i 2025 og at dette kan nå rundt 950 TWh i 2030. KI-sentrerte datasentre ventes å tredoble strømforbruket i samme periode, som da er en del av det totale anslaget.

IEA peker samtidig på kunstig intelligens som den viktigste vekstdriveren, sammen med økt etterspørsel etter andre digitale tjenester.

IEA formulerer det enkelt: «Det finnes ikke KI uten energi».

Det er en setning som bør henge på veggen i ethvert styrerom der KI-strategi, migrering til sky eller digitalisering og vekst diskuteres. Dessuten påpeker de at KI har potensial til å transformere energisektoren. Alt henger sammen med alt.

Men dette handler heller ikke bare om KI.

Og så var det klimaet, da

Problemet ligger også i den hverdagslige programvaren, som interne fagsystemer, analyseplattformer, kundeportaler, integrasjoner og apper. Teknologiens klimafotavtrykk er ikke begrenset til datasentre og strømforbruk.

OECDs samlede anslag for klimagassutslipp fra IKT-sektoren var på 1,5-4 prosent som andel av det globale utslippet i 2020. Nyere OECD-analyser fra mars i år har ikke oppdatert dette til ett nytt globalt utslippstall, men de understreker (side 12 i pdf) at KI-ekspansjonen øker energibruken og utslippene, særlig gjennom datasentre og det de kaller «computing infrastructure».

Ofte har ytelse, tilgjengelighet og nye funksjoner en tydelig eier, mens energibruken ikke har det. Det kan føre til at kapasiteten blir større enn nødvendig, som igjen gir mer databehandling enn noen måler verdien av.

Nettopp derfor er en tydelig diskusjon her mer moden enn mange tror.

Ikke konkurrent til lønnsomhet

Grønn koding dreier seg altså ikke om symbolske nullmål eller klimakompensasjon. Den dreier seg om konkrete forbedringer, som mindre CPU-/GPU- og minnebruk, færre unødvendige spørringer, bedre datalagring, riktig dimensjonerte skyløsninger, mindre dataflytting og smartere tidspunkt for energikrevende jobber.

God kode er ikke automatisk grønn kode. Men ineffektiv kode er sjelden god kode over tid. Den gir høyere skyregning, større kapasitetsbehov, mer teknisk gjeld og ofte svakere brukeropplevelse. Energieffektivitet er derfor ikke en konkurrent til kvalitet og lønnsomhet.

Den kan derimot være en forlengelse av de to.

Skal grønn koding få gjennomslag, må ansvaret løftes ut av utviklerteamet alene. Ledelsen i IT-selskapene må etterspørre målinger. Arkitekter må inkludere energi og karbon i avveininger.

Innkjøpere må dessuten begynne å be om dokumentasjon. Og utviklere må få verktøy som gjør ressursbruk synlig mens det fortsatt er mulig å gjøre noe med den(!).

Vi lever alle i samme verden!