Jaså, så skjult gjeld skal punktere KI-bobla?

Under årets Arendalsuka skremte Oljefond-sjef Nicolai Tangen mange med å si at i verste fall kan hele Oljefondets verdier forsvinne. Riktignok under spesielle omstendigheter.

Muligheten er blant annet knyttet til verdier saltet ned i amerikanske tek-aksjer.

For en uke siden skrev jeg en kommentar om at KI-angsten må omfavnes nå. Her nevner jeg blant annet at Reuters 4. august skrev om gjelden i Microsoft, Meta, Oracle, Amazon og Alphabet.

Selskapene har bundet 1090 milliarder dollar til fremtidige betalinger som ikke engang har startet. For det meste til datasentre for å takle KI-boomen.

Djevelen ligger i detaljene

Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad skrev 19. august en kommentar i DN, der han trekker frem et tall som er langt høyere.

Under tittelen «Den usynlige gjeldsbomben» viser han til The Wall Street Journal (WSJ), som 16. august skrev at ni sentrale amerikanske tek-selskaper til sammen har 3000 milliarder dollar skjult i balansen.

De fire største av selskapene nevnt over, har leieavtaler og gjeld på 624 milliarder dollar. Samtidig har de fremtidige forpliktelser til leie og innkjøp på 2424 milliarder dollar.

Erikstad peker på at regnskapsreglene tillater at selskaper kan vente med å vise frem fremtidige forpliktelser på sin balanse. Tallene finnes i fotnotene i rapportene selskapene leverer til amerikanske myndigheter. Det er her WSJ har vært på nyhetsjakt.

Tivoli av penger

Onsdag 19. august skrev dessuten kollega Jan Birkeland her i CW at «KI-boomen har fått sin egen pengekarusell». Han tar utgangspunkt i at Nvidia 10. august kunngjorde samarbeid med en rekke institusjonelle investorer der målet er å mobilisere mer enn 500 milliarder dollar til KI-infrastruktur.

Poenget her er at et selskaps investeringer blir et annet selskaps inntekter, og motsatt.

Pengekarusell, altså.

Det globale analyseselskapet GIS, med hovedkontor i Liechtenstein, har i en analyse fra 18. august sett på at KI-utbyggingen nettopp hviler på skjult gjeld. De spekulerer seg frem til tre scenarier for KI-bobla sin fremtid.

De mener det mest sannsynlige senarioet er at KI-finansieringen vil gå sin gang. Jeg vil si det oppfattes mest som et håp, etter hvert som man leser.

Kaldt på ryggen

De viser til nettopp Nvidias kunngjøring nevnt over som en katalysator for aktualitet i gjeldspoenget, og til at Nvidia dessuten har tatt posisjoner i KI-utviklere og skyleverandører. Vekst i KI-selskaper betyr økt etterspørsel etter Nvidia-brikker. Pengekarusellen igjen.

Argumentet til GIS er mindre knyttet til beløpet på 500 milliarder dollar enn det er knyttet til at dette i det hele tatt skjer og hva det setter i gang.

De mener at KI-infrastruktur i seg selv nå har blitt et finansielt objekt på grunn av pengekarusellen. Om det er slik har finansmarkedets aktører i seg selv blitt trukket inn som direkte investorer i utviklingen av infrastrukturen for KI.

Altså i datasentrene, GPU-ene og alt imellom.

Om infrastrukturen i seg selv har blitt et finansielt objekt, vil i så fall risikoen knyttet til KI-infrastruktur være spredt over hele finansielle systemet.

Altså til alle som sparer i fond, handler med valuta, og betaler renter på lån.

Dette bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen hver.

«Mindre avgrenset» sprekk

GIS utelukker ikke at finansmarkedene kan sprekke på grunn av KI-bobla. Det er lurt, for det kan skje. De har samtidig en nokså tynn begrunnelse for hvorfor det trolig ikke skjer, ved å vise til at det globale finansmarkedet så langt har absorbert den KI-relaterte gjelden uten å knekke.

Det er litt som å si at man ikke trenger brannalarm fordi det ikke har vært brann tidligere.

– Men dersom investeringene løper for langt foran etterspørselen, kan verdsettelser falle, prosjekter mislykkes, og tap kan spre seg […] til banker, fond innen privat kreditt og institusjonelle investorer, skriver GIS.

Altså hvis det kjøpes for lite KI.

Og desto dypere finanssystemet involveres i utbyggingen av KI-infrastrukturen, jo «mindre sannsynlig er det at en nedtur i KI-sektoren vil forbli avgrenset», sier de nokså forsiktig.

Boblesprekk så det synger, med andre ord.

Strategisk verktøy

– Det som begynner som en korreksjon i teknologisektoren, kan i verste fall utvikle seg til en bredere finanskrise. Med tanke på de stadig tydeligere tegnene til overdreven spekulasjon, og hvor mange institusjoner som nå har en andel i den samme satsingen, kan et slikt scenario ikke avfeies, skriver de, igjen forsiktig.

Det er likevel store ord, som også forteller at GIS godt forstår sammenhengene her.

Det mest sannsynlige som skjer, enten bobla sprekker eller ikke, mener GIS, er at stater vil gå inn på eiersiden av KI. GIS peker på at KI er et strategisk verktøy, og at for ulike regjeringer er ikke KI lenger bare kommersiell teknologi. Det er et instrument for nasjonal makt.

I et slikt tilfelle vil utbyggingen fortsette tross finansielle tap mener de. Men også det vil ha konsekvenser.

– Kostnadene forsvinner ikke, men flytter seg fra selskaper til investorer til regjeringer, og til slutt flytter det seg fra landenes regjeringer til skattebetalerne skriver GIS.

En KI-finanskrise kan bli dyrere for folk flest enn tidligere finanskriser vi som lever kan huske.

Dyrt for alle

Oljefond-sjef Tangen kan muligens snakke om et verdifall for å være sikker på at alle vet at noe sånt kan skje.

På den annen side vil det beste være om etterspørselen etter KI-teknologi er så høy som mulig. Dette er selve nøkkelen til at alle investerte milliarder tikker inn igjen, uten at verdensøkonomien velter.

Her er gjelden et poeng, skjult eller ikke, fordi den blant annet vil påvirke prisen på KI-bruk og Tokens fremover.

På en side snakker Nicolai Tangen også om å ta i bruk KI så fort som mulig.

Samtidig hopper samtlige av de store tek-selskapene opp og ned med et krystallklart budskap. Man må bruke KI, komme i gang med KI, investere i KI, lære KI. Helst i går.

Det er ikke utenkelig at dette har sitt utspring i nettopp alle milliardene de trenger å få inn igjen.

Hvis nok folk ikke kjøper KI, blir det dyrt. For alle!

Jeg må avslutningsvis legge til at det kan gå galt om man kjøper feil KI på feil måte. Man må finne sitt eget ståsted og behov, og gjøre ting i riktig rekkefølge. Fra et forretningsperspektiv er det lurt å komme i gang, fordi det er verdier å hente i å bruke teknologien også. Hvis man gjør det riktig.