DEBATT | Simen Sommerfeldt
KI i offentlig sektor 2026 – oppsummert
For over tre år siden tok vi initiativet til å opprette en egen KI-konferanse for offentlig sektor. Det var og er store behov for å lære av hverandre på tvers og skape resultater sammen. I slutten av september avleverte jeg en muntlig rapport fra årets utgave til Hans Christian Holte og mannskapet hans i KI Norge. Her deler jeg inntrykkene mine med dere
Årets hotteste tema på hovedscenen var digital suverenitet, og behovet for at Europa finner sin egen vei. Dette rimer godt med løypemeldingen som Heather Broomfield fra KI Norge ga på Digitaliseringskonferansen, og det er nok lurt for alle å lære seg hva den nye CADA-forordningen vil ha for betydning.
Ellers hadde vi gode innslag om både politikk og etikk i hovedprogrammet. Som Arild Haraldsen også har bemerket om årets konferanse: Dette bør oftere på agendaen når KI skal drøftes.
Vi fikk også en løypemelding fra Hans Christian Holte: KI Norge er i ferd med å finne formen, og vi gleder oss til å oppleve hvordan de kan bistå både offentlig og privat sektor med veiledninger fremover. Det blir spesielt interessant å se om sandkassen blir benyttet.
Hva skiller de som lykkes og de som må få opp farten?
Etter å ha sett foredragene satt jeg igjen med ett hovedspørsmål: Hva kjennetegner de virksomhetene som kan fortelle om størst suksess på konferansen?
Konklusjonen ble at kjennetegnene sammenfaller med hva som trengs for all digital transformasjon, ikke bare KI. KI bekrefter og forsterker forskjellene: De kommunene eller etatene som har disse elementene på plass, er nok de som fra før av også betjente innbyggernes rettigheter best digitalt. Dette er også hovedinntrykket mitt fra utallige dialoger med kundene våre i Bouvet.
Det første kjennetegnet er digital modenhet i organisasjon. De som har klart å komme seg på et godt nivå innenfor eksempelvis Di2x sin modenhetstrapp, har selvfølgelig mye bedre forutsetninger for å lykkes med KI. I samme åndedrag trenger organisasjonene KI-kompetanse, både i dybde for å forstå og lage gode løsninger og i bredde for at alle skal kunne delta i samtaler om disse løsningene og kunne bruke KI på egenhånd. Endringsledelse blir også omtalt som en nøkkel for å lykkes. KI kan føre til mye usikkerhet og du kan oppleve bevisst eller ubevisst motarbeidelse om du ikke tar tak i dette
Et annet beslektet tema er politisk forankring. En må vie stor omsorg til dette for at de som skal bevilge midlene forstår gevinstene og vil investere. Deretter følger noe av det som er mest utfordrende å få til, nemlig målinger og gevinstrealisering. Når dette er på plass blir det også enklere å lykkes med produktorientering og smidige team.
Grundige satsinger på informasjonsarkitektur, dataplattform og governance er også viktige kjennetegn. God gammel maskinlæring kan også være verdifull! Og de som har en allerede eksisterende dataplattform, står mye bedre rustet til å bruke for eksempel generativ KI.
Innovasjon i linja er vesentlig for å lykkes. Dette innebærer at virksomheten aktivt må bistå linjeorganisasjonen med finansiering, KI-ekspertise og etterlevelses-vurderinger. Det siste er spesielt viktig for å bevare tilliten hos innbyggerne. Fra før av har vi alltid hatt krav relatert til sikkerhet, personvern og sektor-baserte regelverk. KI-forordningen bringer i tillegg nye krav til vurderinger rundt eksempel etikk og skjevheter i datasett eller algoritmer.
Oppsummert: De som har råd til å investere i digital transformasjon vil også lykkes med KI. Det er både så enkelt og så vanskelig. Og dette illustrerer hvorfor mange nå opplever et betydelig strekk i laget i offentlig sektor: De mindre ressurssterke kommunene og etatene blir hengende bak.
Hva imponerte meg mest?
Kommunene! En kommune skal ivareta et vell av sektorer, og kvaliteten på tjenestene deres er vesentlige for at innbyggerne skal få leve gode og trygge liv. Både årets KI-kommune Nesodden og fjorårets vinner Stavanger imponerer stort i så måte. Og Kristiansund kommune hadde en interessant vinkling på hvordan de går frem med agentbasert KI i saksbehandlingen.
Jeg la også spesielt merke til innsynssamarbeidet mellom Skatteetaten i Norge og Skatteverket i Sverige.
Jeg la også spesielt merke til innsynssamarbeidet mellom Skatteetaten i Norge og Skatteverket i Sverige. Løsningen erstatter ikke saksbehandleren, men understøtter oppgaveløsningen, og den dokumenterer en etterprøvbar KI-metode som kan gjenbrukes på andre generiske arbeidsoppgaver i offentlig forvaltning.
Ellers hadde jeg stor sans for «Svarveien» til Norsk Helsenett. De tilbyr en løsning som kan hjelpe familier med barn som har behov for koordinerte tjenester over tid, i å finne frem i jungelen av informasjon. Her stilles det selvfølgelig store krav til kvalitet og brukermedvirkning, noe de fortalte svært overbevisende om.
Til sist må jeg fremheve Vegvesenet og hvordan de har jobbet med å innføre agenter på mange nivåer. Det er ikke tilfeldig at det er langt fremme, for de er kanskje den statlige etaten jeg kjenner til som dekker de fleste av suksesskriteriene øverst i artikkelen min her.
Andre inntrykk
Agenter i hyllevare vs agenter som lages hos kunden: Leverandørene vil gjerne eie så mye som mulig av grensesnittet mot brukerne, men må erkjenne at det er kundene selv som vet mest om sine prosesser og systemlandskap
Virksomhetene investerer mye i å beholde tilliten i befolkningen. Dette gjenspeiles i at presentasjonene ofte understreket grundig omsorg for etterlevelse. Dette kan av og til vippe i feil retning. Som jeg sa i en keynote på fjorårets konferanse: En bør ikke stoppe en KI-satsing bare fordi en har mistanke om at den er i brudd med en forskrift. Vi må være sikre!
En annen gjenganger var at det hersket usikkerhet rundt hvor mye hastighetsøkningen i KI-assistert programmering gir av gevinster. Det kan oppstå flaskehalser andre steder, og en må være trygg på at koden forstås og eies av noen.
En forsker fremhevet hvordan sosial dynamikk blir utfordret når folk omgås agenter mer enn kollegaer. Virksomhetene bør sørge for å være oppmerksom på dette, og forstå hvordan en kan ivareta eventuelle utfordringer når folk omgås mindre: Man kan oppdage det ved å gjøre undersøkelser, og imøtekomme det ved justere retningslinjer, og legge inn faste felles fysiske møtepunkter.
Det er lett å tenke at den svenske tilnærmingen totalt sett vil lønne seg, når en vet at Norge må lage og drifte mange parallelle løsninger.
Her i landet har vi KI Norge. I Sverige har de opprettet «AI Verkstaden», som har fått mye mer midler: Over 200 millioner kroner i året. I tillegg til å gi veiledning og skaffe en sandkasse, skal de lage og drifte løsninger som trengs av hele offentlig sektor i Sverige, blant annet en felles transkriberingstjeneste. Det er lett å tenke at den svenske tilnærmingen totalt sett vil lønne seg, når en vet at Norge må lage og drifte mange parallelle løsninger.
Et hjertesukk helt til slutt: Da vi opprettet konferansen i sin tid, hadde vi bærekraft som innramming. Jeg vil hevde at menneskeretts-relatert bærekraft fortsatt ivaretas gjennom at de fleste håndterer etikk og personvern på en god måte når vi snakker om KI. Samtidig opplever vi mindre omsorg for den miljømessige bærekraften. Vi kan antagelig forklare dette med dagens geopolitiske situasjon, samt økonomiske nedgangstider. Uansett grunn: Vi vil garantert få svi om vi ikke sammen klarer å ivareta dette bedre fremover.
