DEBATT | Jasvinder Sada

KI-GAPET: Nesten 30 000 norske små og mellomstore bedrifter bruker fortsatt ikke kunstig intelligens, et marked ingen strategi nevner, skriver Jasvinder Sadana

IT-bransjens største uutnyttede marked er 30.000 kunder

Jeg har jobbet med digitalisering i både etablerte konsern og små fagmiljøer, og jeg har sett hvor ulikt leverandører når fram til dem. Det overrasker meg ikke at det finnes et sprik. Hvor stort markedet bak spriket er, ifølge ferske tall fra SSB, var likevel mer enn jeg hadde ventet.

Publisert Sist oppdatert

Norge har 656 492 bedrifter totalt, ifølge SSBs bedriftsregister. Av de over 30 000 med 10-19 ansatte benytter bare 37 prosent KI i 2026. Det betyr om lag 19 400 der er utenfor. For foretak med 20-49 ansatte er bildet noe bedre: 54 prosent bruker teknologien, men fortsatt lar rundt 10 300 være det ubrukt. Til sammen er nær 29 700 virksomheter i disse to størrelsesgruppene uten KI overhodet.

Sammenlign med de aller største: Enheter med 250 ansatte eller flere bare 987 i hele landet. Av disse benytter 78 prosent KI allerede. De resterende ikke-brukerne her er om lag 220.

Antallet minste bedrifter som blir stående utenfor er dermed over 130 ganger så stort som hele gruppen av landets største aktører. Etter min mening er ikke dette lenger et prosentpoeng-avvik. Det er en helt annen skala av arbeidsplasser.

Gapet vokser, ikke minker

SSB peker selv på at forspranget øker: seksjonssjef Erik Fjærli sier at «avstanden mellom store og små foretak har blitt enda større» fra 2025 til 2026, fordi de har mer ressurser og kompetanse til å ta i bruk ny teknologi. Jeg kjenner igjen mønstret fra egne digitaliseringsprosjekter: Det er sjelden selve teknologien som er barrieren for de små, det er tid og kapasitet til å prøve den ut.

Jeg må være ærlig om en usikkerhet: SSBs KI-tall bruker sysselsatte og utelater finansnæringen, mens bedriftsregisterte jeg har brukt teller ansatte i alle bransjer. Forskjellen er trolig liten, men jeg kjenner ikke det eksakte avviket, og nevner det fordi åpenhet om datagrunnlaget er viktigere enn en glatt konklusjon.

Jeg vet ikke alle små aktører har bruk for KI på samme måte. En liten håndverksbedrift trenger noe annet enn et konsulentfirma. Men undersøkelsen dekker generelle formål som kundekontakt, dokumentasjon og administrasjon, oppgaver de fleste uansett bransje har. Derfor tror jeg forskjellen er reell, ikke bare et resultat av at de minste ikke trenger det.

Hvem bærer regningen

For IT-leverandører er dette et marked på nesten 30 000 kunder som ennå ikke er i gang. For eierne selv kan det bli et konkurransefortrinn de mister uten å merke det, fordi endringen skjer gradvis, ikke som et enkelt vippepunkt.

Jeg mener bransjeorganisasjonene og virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge og Digdir, bør måle fremgang i antall enheter, ikke bare i prosentandel. En økning fra 30 til 37% høres beskjeden ut. Omregnet til reelle arbeidsplasser er den likevel stor nok til å endre konkurransebildet i en hel bransje. Konkret kunne det bety øremerkede, korte veieldningsløp rettet mot virksomheter under 20 ansatte, fremfor generelle kampanjer som uansett treffer de som allerede har kommet lengst.

Jeg lurer på om vi har brukt for mye tid på å diskutere ledelsens holdning til KI, og for lite tid på å telle hvor mange som faktisk er igjen. Det er et spørsmål jeg gjerne vil ha svar på fra noen i bransjeorganisasjonene.

Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.