KI-angsten må omfavnes. Nå!

Rett før sommeren skrev jeg en sak om at «Toppsjefer uten kunnskap presses av kompleks IT».

I korte trekk betyr det at et flertall toppsjefer rangerer IT-strategien blant virksomhetens viktigste bidrag til suksess. Samtidig vokser kompleksiteten raskere enn de samme sjefenes evne til å følge med, ifølge Experis.

Jeg mener dette er et vesentlig poeng. Dermed brenner det under bena på alle som leder virksomheter med mennesker og enhver form for manuelle oppgaver.

Mens sjefene forsøker å forstå retningen(e) på den teknologiske utviklingen, bruker svært mange medarbeidere mye tid på å bruke teknologien i hverdagen, for så vidt både på jobb og hjemme. Uten styring gjør de samtidig virksomheter til aktive cyberkrim-mål, mens sjefene blir hengende etter.

Risiko har to sider

Det viktige med å våkne opp nå, er ikke å kaste seg på det første og beste som beroliger styret, eiere og investorer.

Det viktige er å begynne i riktig ende med å bygge om virksomheten til en enhet som er tilpasset den virkeligheten alle andre strever for å finne fram til.

Det viktige er å forstå at risiko har to sider. Det ene, som er det folk flest forbinder med risiko, og det er nedsiderisiko.

Det andre, som dette i stor grad handler om, er oppsiderisiko. Det vil si faren for å bli utkonkurrert av andre fordi du ikke har fått orden i organisering og strategi.

Konkurrenten kan komme i gang før deg.

Ja, penger er et poeng

Årets KI-rapport fra skygiganten Amazon Web Services (AWS), peker ut Norge som dårligst i klassen når det gjelder å kaste seg på KI-kappløpet. Både skepsis og kompetansemangel utmerker seg.

Det er lett å tenke seg at AWS og de andre hyperscalerne snakker om at alle må på «KI-toget» nå, fordi de trenger å tjene inn det ufattelige antallet milliarder dollar som er investert i KI.

Analyseselskapet Epoch.ai anslår at de fem amerikanske hyperscalerne, altså Amazon, Microsoft, Alphabet, Meta og Oracle har svidd av rundt 870 milliarder dollar siden starten av 2023.

De skriver også at om trenden fortsetter blir nye 770 milliarder brukt i 2026. De påpeker at beløpene ikke er synonymt med rene KI-investeringer, men veksten skal likevel i stor grad være drevet av GPU-er, KI-servere, datasentre og kraftkapasitet.

Det vil også bli brukt et anselig antall milliarder dollar frem mot 2030. Reuters skrev nylig at de fem gigantene har bundet 1090 milliarder dollar til fremtidige betalinger som ikke engang har startet, for det meste til datasentre for å takle KI-boomen.

«Vanlige folk» på perrongen

Ja, dette er mye penger. Men teknologien i KI-boomen er noe selskapene satser på av en grunn. Ved siden av å sørge for å ikke falle av lasset, så ser selskapene de enorme teknologiske mulighetene som ligger i KI.

Som hyperscalere kan de bare ikke la være om de fortsatt vil bli tatt seriøst, eller for den saks skyld, ikke bli spist.

Og der står situasjonen.

«Vanlige folk» står på perrongen og ser toget rulle stadig raskere av gårde, mens stemningen piskes opp fra USA.

KI-toget kommer ikke til å stoppe opp for at virksomheter i gamle Norge skal rekke å stolpre seg om bord.

Komplisert? Joda

Alle store aktører som leverer virksomhetskritisk programvare, kjører på med «AI first»-strategier eller tilsvarende. Alle. Avdelinger innen administrasjon, produksjon, finans, markedsføring, salg, kommunikasjon og HR ser behovet og mulighetene daglig.

Men sjefene gjør ikke det godt nok.

En utfordring er at KI er knyttet til de skybaserte plattformene, hvor data lagres og prosesseres. Men også her endres situasjonen raskt. Man kan nær sagt få bygget en skyløsning på et datasenter lokalisert i kjelleren, eller man kan kjøre en hybrid-løsning.

For deg og din virksomhet handler det nå om å nøste i dette i riktig rekkefølge.

Skyløsning, gode data og reelt KI-behov satt inn i hvordan organisasjonen fungerer og hvordan det hele skal overføres til en ny verden. Det gjelder å ikke bare tenke lisenser og pilotprosjekter.

Dette er mye større. Det skal inn i genmaterialet i selskapet. Det er også et HR-prosjekt, ikke bare forretning og teknologi.

Nettopp derfor handler det om å komme i gang.

KI under huden

For ledere handler det om å få KI inn i blodet. Du må kjenne feilene som kan oppstå og du må vite forskjellen på deterministisk og statistisk KI.

Førstnevnte gir nøyaktig samme svar hver gang du gir den det samme spørsmålet (faste regler), mens statistisk (eller probabilistisk) KI bruker sannsynlighet og mønstre fra store mengder data for å gi svar. Her ligger språkmodellene, og statistisk KI betyr at svaret kan variere eller være basert på hva som er mest sannsynlig.

Du må dessuten forstå hva din virksomhet trenger for å bli bedre ved neste korsvei.

Da er du rustet til å forstå hvordan du skal bruke KI for å få det til.

Det er lett å tro at løpet er kjørt, eller at toget nå har gått. Men det har det ikke.

Teknologien rulles ut i stor fart, men som ved andre teknologiskifter i verden, så varer det lenge.

Bare se på jernbanen, nå som vi «står på perrongen». Jernbanen var også en revolusjon i sin tid. Mange selskaper forsøkte, mange tapte, og noen vant. Det vil skje med KI også.

Nå finnes det likevel jernbaneløsninger over store deler av verden, og det er fortsatt stort forbedringspotensial mange steder. Banenor?

Men vil du være med å sette retning, ja, så gjelder det å komme i gang nå.