DEBATT | Jasvinder Sadana
Vi mangler ikke KI-vilje, vi mangler involvering
De fleste norske virksomheter har alt kjøpt KI-verktøy. ifølge McKinsey er det bare 6 prosent som får reell verdi ut av dem, og jeg mener årsaken ligger et helt annet sted enn i skepsis.
Norske ledere kritiseres jevnlig for å nøle med kunstig intelligens. Jeg forstår presset de står i, mellom styrer som vil se resultater og en teknologi som endrer seg raskere enn noen rekker å sette seg inn i den. Men etter min erfaring som IT-arkitekt er selve diagnosen upresis. Problemet er sjelden manglende vilje. Det er at de fleste som allerede har hoppet på toget, sitter fast i pilotvognen.
McKinseys State of AI-rapport viser at 88 prosent av virksomheter globalt nå bruker KI i minst en funksjon, mens bare 6 prosent regnes som det de selv kaller «high performers» med reel, målbar bunnlinjeeffekt. Jeg synes det tallet burde bekymre langt flere enn skepsisen gjør. Et innlegg jeg nylig leste konstaterte kort et sjefene ikke gjør det godt nok, uten å forklare hvorfor. Slik jeg ser det ligger svaret i hvordan KI faktisk rulles ut internt, ikke i om ledelsen forstår skyvalg.
Kjent mønster
Jeg har fulgt nok digitaliseringsprosjekter til å kjenne igjen mønsteret: et verktøy kjøpes inn, en avdeling får teste det, og så stopper det. SINTEF og Akademikerne dokumenterte i juni at 44 prosent av høyt utdannede bruker KI på jobb, men bare 26 prosent opplever å få tilstrekkelig opplæring, og kun en av tre føler seg involvert av ledelsen i hvordan verktøyet skal brukes. Min erfaring er at nettopp denne mangelen på involvering, ikke skynøling, er det som forklarer gapet mellom adopsjon og verdi.
Det er også en sikkerhetsside her jeg mener fortjener mer plass. SSB melder at 30 prosent av norske virksomheter med minst ti ansatte bruker KI i 2025, opp fra 21 prosent i fjor. Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker i årets risikorapport på innsidetrusselen forsterkes av rask digitalisering, KI inkludert. Jeg vet ikke hvor stor andel av veksten som skjer utenfor godkjente kanaler, men jeg lurer på om ikke det noen kaller skygge-KI, altså uautorisert bruk av KI-verktøy, er en del av forklaringen – nettopp fordi ansatte tar i bruk verktøy raskere enn ledelsen rekker å lage retningslinjer for dem.
Enklere enn vi tror
Jeg lurer på om løsningen er enklere enn den kompliserte skydebatten ellers skulle tilsi. Jeg foreslår at vi begynner med å kartlegge hva som faktisk brukes i dag, før neste beslutning om hva som skal skaleres.
Jeg har heller ikke noe fasitsvar på hvor fort norske virksomheter bør skalere KI-bruken sin, bare en klar oppfatning: involvering må komme før teknologivalget, ikke etter.
Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.
