DEBATT | Christian Andersson
Agentisk KI endrer cybertrusselbildet
Når cyberangrep nå kan gjennomføres av autonome KI-agenter i ren maskinhastighet, holder det ikke lenger med manuell varselhåndtering og spredte sikkerhetssystemer. Norske virksomheter må omstille IT-sikkerheten sin.
Debatten om kunstig intelligens har lenge dreid seg om avanserte språkmodeller – såkalt Frontier AI, som Anthropics Claude Mythos og Fable eller OpenAIs GPT-Cyber. Men det store skiftet for IT-sikkerheten er steget mot agentisk KI. Det handler om systemer som ikke bare svarer på spørsmål, men som selvstendig bryter ned overordnede mål, tar avgjørelser og tar i bruk eksterne verktøy uten at et menneske styrer prosessen.
Hva dette innebærer i praksis, ble nylig vist da vi i Cato Networks gjennomførte en kontrolltest i et labmiljø. En KI-agent fikk i oppdrag å ta seg inn i et nettverk. Helt uten menneskelig styring kartla agenten systemet, identifiserte sårbarhetene, knekte passordene og skaffet seg høyeste administratorrettigheter – på 40 minutter.
Fellen med uovervåket KI og fragmenterte systemer
Dette skaper akutte utfordringer for norske selskapsledelser. Samtidig som ansatte tar i bruk nye KI-verktøy for å effektivisere arbeidet sitt, mangler IT- og sikkerhetsansvarlige ofte et helhetlig bilde av hvilke verktøy som faktisk brukes. Det gjør at nye sårbarheter kontinuerlig bygges inn i virksomheten.
Kjernen i problemet er at mange virksomheters IT-sikkerhet bygger på en foreldet modell. Brannmurer, VPN-gatewayer, endepunktsikring og overvåkingsplattformer jobber i egne siloer og sender varsler til sine egne grensesnitt. Deretter forventes det at en menneskelig sikkerhetsanalytiker skal pusle sammen informasjonen og handle manuelt – en prosess som ofte kan ta flere timer eller i verste fall døgn.
IT-sikkerheten må automatiseres
Når angriperen er en autonom KI-agent, sprekker det regnestykket. Tidsvinduet fra en identifisert sårbarhet til et fullført innbrudd måles ikke lenger i uker, men i minutter.
Skal norske virksomheter ha en sjanse mot automatiserte trusler, holder det ikke å kjøpe enda et enkeltstående sikkerhetsprodukt.
Skal norske virksomheter ha en sjanse mot automatiserte trusler, holder det ikke å kjøpe enda et enkeltstående sikkerhetsprodukt. IT-sikkerheten må samles i en helhetlig arkitektur der nettverk og sikkerhet er integrert. Først da kan KI-baserte beskyttelsesmekanismer analysere hele infrastrukturen og automatisk isolere trusler før skaden oppstår.
Alle selskapsledelser og IT-sjefer bør nå stille seg spørsmålet: Takler vår nåværende sikkerhetsarkitektur å stoppe trusler som beveger seg i maskinhastighet? Hvis svaret er nei, haster det å omstille seg. Cyberkriminelle har allerede tatt steget over til KI-hastighet – da må norske virksomheters IT-sikkerhet gjøre det samme.
