My way or the Huawei

Nettet begynner å snurpe seg sammen for Huawei og det er vanskelig å se en vei ut. Men ikke umulig.

Publisert Sist oppdatert

Panasonic er den foreløpige siste spikeren i kisten til det kinesiske selskapet, som på bakgrunn av handelskrig og anklager om spionasje mister tilgang til amerikanske produsenter. Google var først ute, og det ble raskt satt i gang redningsoperasjoner for å sikre fremtiden, noe som også virket mulig for Huawei. Helt til ARM annonserte sine intensjoner om å følge i fotsporene til Google og Intel.

Selskapets Kirin-prosessorer er bygget på ARM-arkitektur, og at denne nå ikke blir tilgjengelig er kanskje det sterkeste signalet USA kan sende til Huawei. Men om Huawei uansett er ansett for å stjele informasjon, kan vi ikke da forvente at de kloner ARM til eget bruk? Dette er selvsagt en mulighet, og designet bør heller ikke være vanskelig å gjenskape. Problemet ligger i selve produksjonen; det finnes kun en håndfull selskaper, blant andre Samsung, Intel og Global Foundries som produserer ARM-noder.

Kinesisk produksjon ligger antageligvis fremdeles på et 16 nanometer-nivå ("antageligvis" fordi det ikke er 100 prosent sikkert i dette tilfellet), noe som er flere generasjoner bak andre produsenter. Og det blir heller ikke enkelt å importere utstyr til en eventuell produksjon da dette også vil være dekket av den amerikanske embargoen.

Det kinesiske selskapet ZTE fikk for nesten nøyaktig ett år siden den samme behandlingen av Trumps administrasjon. Selskapet gikk etter hvert med på et kompromiss der de betalte bøter, byttet ut hele ledelsen og lot amerikanerne overvåke selskapet. De mistet samtidig all rett til statlige kontrakter, og gikk på enorme økonomiske tap. Huawei har allerede tilbakevist at de vil følge ZTE, og har sagt de ikke vil godta kompromisset ZTE tok, om det engang blir tilbudt Huawei.

Det finnes en teoretisk mulighet for at Huawei kan flytte sin infrastruktur over til en arkitektur med åpen kildekode, Risc-V (Risc Fem). Denne arkitekturen kan allerede brukes uten lisens, men det antas at det vil ta flere år før den kan nærme seg dagens ARM-arkitektur. Foreløpig brukes den i mindre krevende oppgaver, men utvikles stadig.

Selv om det her i Norge snakkes mest om telefoner som kanskje mister støtten, og telefoner som kanskje aldri kommer, er det infrastrukturen som ligger til grunn for embargoen. USA, og for så vidt et par andre land, mener Huawei kan utgjøre en sikkerhetstrussel. Ved å kontrollere infrastrukturen i nettverket får Huawei tilgang til mye av kommunikasjonen og kunne teoretisk sett installert bakdører til disse. Dette er ikke bevist enda, men det virker heller ikke som bevis blir avgjørende i denne saken.

Handelskrigen mellom USA og Kina trappes opp, og Huawei har nok stått laglig til for hugg. Beskyldninger om spionasje og stjeling av andres åndsverk er en av grunnstenene innen it, og det finnes få, store amerikanske selskaper som ikke har opplevd de samme beskyldningene.

Det er for tidlig å si hvor dette ender, men det ender neppe med Huaweis død. I verste fall får vi kanskje et mer segregert marked der Kina og Vesten kun utvikler for intern bruk. Det er heller ikke gitt at det kommer en gjengjeldelse fra den kinesiske stat. Kanskje er dette det første skarpe skuddet i handelskrigen.