Datalagringsdirektivet - hva skjer nå?

Datalagringsdirektivet - hva skjer nå?

KRONIKK: Innføring av datalagringsdirektivet i Norge er kontroversiell. Nå ser det ut til at implementeringen heller ikke vil skje i 2008.

Lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon har foregått så lenge telekommunikasjonstjenester har blitt levert. Formålet med lagring har vært å kunne fakturere brukerne for forbruk av tjenester. Samtidig har trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon blitt benyttet i politiets etterforskning kriminelle handlinger.

Direktivet og konsekvensene

Det nye med datalagringsdirektivet og innføringen av det er at trafikkdata vil bli lagret for en lengre periode enn hva som gjaldt tidligere, og at de lagres for det formål å kunne benyttes til etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Ekombransjen har først og fremst vært opptatt av kostnader knyttet til en slik massiv lagring av data som direktivet legger opp til.

Datatilsynet og forkjempere for personvern har først og fremst vært opptatt av at innføring av direktivet er en trussel mot personvern og rettssikkerhet.

Utvalget som arbeider med utkast til lovgivning om innføring i Norge, sitter på overtid, og har hatt utskiftninger. De har stadig ikke fremlagt et utkast til lovtekst.

IKT-Norge kritiske

IKT-Norge har arbeidet kritisk med datalagringsdirektivet siden det ble vedtatt. I denne sammenheng har IKT Norge innhentet en betenkning fra professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted - spesialister i EØS-rett. Hovedkonklusjonene til professorene er:

Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte "berørt" av dette.

Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Kort oppsummert sier de altså at Norge kan reservere seg. Samtidig understreker de at hvorvidt Norge skal reservere seg mot direktivet, er et politisk spørsmål.

Personvernkommisjonen

Personvernkommisjonen er opprettet av regjeringen og har som mandat å vurdere hvordan personvernet bør ivaretas i møte med motstående hensyn og verdier. Personvernkommisjonen har i en uttalelse den 12. juni gitt uttrykk for at det må foretas en grundig utredning av konsekvensene for personvernet dersom direktivet blir iverksatt. Videre sier kommisjonen at vi må få en vurdering av konsekvensene dersom direktivet ikke innføres i Norge.

Kommisjonen uttrykker at den ikke kan støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må etter kommisjonens oppfatning begrunnes bedre.

Stortinget drøftet den 11.juni et representantforslag fra Fremskrittspartiet om at eventuell implementering i norsk lov av datalagringsdirektivet ikke kan skje før saken er framlagt for Stortinget. Forslaget fikk kun FrPs stemmer.

Det er imidlertid mye som tyder på at datalagringsdirektivet ikke blir implementert i Norsk lov i løpet av 2008, og at man vil vente til etter at personvernkommisjonen har fremlagt sin utredning i desember 2008. I mellomtiden klarer politiet seg med de trafikkdataene som like fullt lagres!

Arve Føyen