FOTO: iStock

NORGES CTO: Til forskjell fra USA har ikke Norge en CTO på toppnivå som kan drive igjennom tverrgående digitaliseringsreformer, skriver kronikkforfatteren. FOTO: iStock

Ledig stilling: CTO

HVA ANDRE MENER: Straks etter at Barack Obama ble president i USA, oppnevnte han en "Chief Technology Officer". Teknologidirektørens hovedoppgave er å lede Obama-administrasjonen innsats for bedre å utnytte mulighetene som ligger i teknologi, data og innovasjon til å bistå behovene til landet og innbyggerne.

Til grunn lå en erkjennelse av at teknologien er tverrgående, gjennom alle departementer og direktorater. Digitalisering er nødvendig for å oppnå suksess i det 21. århundre.

Digitalisering er ikke en forbigående trendbølge. Teknologien kaster om på både samfunns- og arbeidsliv, og tvinger frem nye måter å arbeide, samhandle og skape på. En klar indikator på dette er rangeringen av verdens største selskaper, som har endret seg kraftig de siste fem årene. Digitale kjemper som Apple, Samsung, Microsoft, Google, IBM, Facebook, Amazon og Alibaba er nå blant verdens aller største. 

Den nylig fremlagte stortingsmeldingen Digital Agenda er et godt dokument, med klare ambisjoner om tverrgående digitalisering av offentlig sektor. "Jeg forstår digitalisering er svaret, men hva er spørsmålet?" Slik formulerte en profilert leder i offentlig sektor seg da vi møttes nylig. Innenfor hans sektor ville digitalisering kun representere kostnader, og gevinstene ville komme i andre deler av staten. Dette fenomenet er et sentralt hinder for digitalisering i offentlig sektor. Investeringer i staten letter oppgavene i kommunene, og investeringer i ett departement bidrar til å redusere kostnadene i en annen. Digitalisering gir bedre og billigere tjenester for oss som innbyggere og brukere av offentlige tjenester, men den som sår er ikke nødvendigvis den samme som kan høste.

Ofte refereres det i slike diskusjoner til "sektorprinsippet" i offentlig forvaltning: Den enkelte har ansvar for oppgaveløsing, kostnader og investeringer i sin sektor. Digitalisering utfordrer dette og aktualiserer behovet for tverrgående koordinering. Til forskjell fra USA har ikke Norge en CTO på toppnivå som kan drive gjennom tverrgående digitaliseringsreformer. Regjeringen som kollegium har naturligvis ansvaret, og pådriverrollen ligger nok delvis hos kommunal- og moderniseringsministeren, men også hos underliggende etater som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Statens medarbeiderundersøkelse for 2016 er tankevekkende lesing. Statsansatte er minst fornøyd med området "endringsprosesser", slik de også var i 2013, 2010 og 2007, og mange mener at virksomheten deres ikke utnytter potensialet som ligger i digitale løsninger. Samtidig er det bare 25 prosent av statlige ledere som peker på digitalisering som en særlig viktig ledelsesutfordring fremover.

De virksomheter og ledere som går foran må synliggjøres, løftes og feires. Lånekassen, Skatteetaten og Statens innkrevingssentral er blant flere som har kommet langt. Fellesnevneren er ledere som har brukt IKT til å endre arbeidsmåter og styrke brukerkontakten. I Lånekassen har man også redusert behandlingstid og kostnader samtidig som servicen har økt. De toppet innbyggerundersøkelsen i 2015, slik de også gjorde i 2013 og 2010.

Oppskriften er enkel, men krever digital forståelse, godt lederskap og tverrfaglig samarbeid. Det er brukerne og en ambisjon om å yte best mulige tjenester som må være utgangspunktet, og  ikke teknologien i seg selv.

Nylig lanserte Abelia sitt "omstillingsbarometer". En gjennomgang av internasjonale indikatorer for innovasjon, omstilling og digitalisering viser at Norge er gode på breddeutdanning, men dårlig på spisskompetanse. Vi har gode på oppstartsmuligheter, men mangler motivasjon for entreprenørskap i befolkningen. Og viktigst i denne sammenheng: Vi har høy bruk og grunnkompetanse innen IKT, men sakker akterut på offentlig digitalisering. Det er ikke slik at det gjøres lite i Norge, men det gjøres mer i andre land.

I USA har presidentkandidat Hillary Clinton lansert et digitalt program med flere spennende forslag. I tillegg vil en CTO, vil hun blant annet utnevne en Chief Innovation Advisor som skal redusere føderale regulatoriske barrierer slik at lover og regler ikke står i veien for innovasjon.

Det skal bli spennende å følge den norske valgkampen det neste året. Til tross for Norges omstillingsbehov, frykter jeg at kampen vil bli utkjempet på statsbudsjettets utgiftsside, og ikke på inntektssiden. Jeg er også redd for at digitalisering, innovasjon og næringsutvikling får liten plass. Og for at blikket rettes mot 2017, og ikke mot 2030.

Håkon Haugli er leder i Abelia, NHO sin forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.